Filosofi førte den uinteresserte tenåringen til
kristen tro
Use translator in the browser
God's Ways Are Unsearchable
– Mange tror at troen
forsvinner når man starter å studere filosofi. Men for meg var det helt
motsatt, sier Oxford-filosofen Max Baker-Hytch.
Publisert: 18.08.2024 05:00Sist
oppdatert: 30.08.2024 17:26
Som tenåring
avviste Max Baker-Hytch Gud.
Det vil si, han
hadde ikke noe behov for å være en knallhard ateist. Han var bare uinteressert
i alt som hadde med Gud og kristendom å gjøre. Selv om han hadde en kristen
oppvekst med søndagsskole og kirke.
– Da jeg kom i
tenårene fikk jeg velge om jeg ville være med i kirken. Og da sluttet jeg å gå,
sier Baker-Hytch til Dagen.
Vi sitter på
kontoret hans, fylt av bøker, ganske sentralt i Oxford, England. Ved det
prestisjefylte universitetet tok han tok sin doktorgrad i 2014, bare 28 år
gammel. Etter et par forskningsstillinger ble han lærer ved universitetet.
Kristen som
19-åring
Max Baker-Hytch
vokste opp i en liten by kalt Dorchester ikke så langt fra Bristol sør i
England. Der var foreldrene hans med i den lokale anglikanske kirken.
Selv holdt han seg
gjennom det meste av tenårene på god avstand fra alt som handlet om kirke og
kristendom.
– Jeg regnet meg
som agnostiker da jeg var 18 år. Men ganske raskt etter at jeg begynte ved
universitet, ble jeg en kristen. Da var jeg 19 år, sier Baker-Hytch.
Møtte autentiske
kristne
Han forteller at
det var en kombinasjon av to ting som førte ham tilbake til kristen tro. Det
første var et møte han fikk med det han kaller autentiske kristent fellesskap
ved universitetet.
– Det opplevde jeg
som svært attraktivt sammenlignet med et mer alkoholbaserte vennskap, sier
Baker-Hytch enkelt.
– I tillegg møtte
jeg kristne som fremsto som ganske gjennomtenkte. Det fikk meg til å undersøke
den intellektuelle holdbarheten til kristen tro, forklarer Max Baker-Hytch.
.
Gjennomtenkt
kristendom
Dermed kastet han
seg over litteratur som presenterte kristendommen på en gjennomtenkt og
fascinerende måte. Han leste, som så mange andre har gjort, klassikeren Se
det i øynene av litteraturprofessoren C. S. Lewis -- som ble en
kristen da han underviste i Oxford. Det var i 1931.
MAX BAKER-HYTH: Underviser i
filosofi ved Wycliffe Hall i Oxford, grunnlagt i 1877. Foto: Espen Ottosen
I tillegg leste
han apologetisk litteratur. Blant annet satte han stor pris på bøkene til den
amerikanske filosofen William Lane Craig. De sørget for at Baker-Hytch kastet
seg over religionsfilosofien.
– Planla du å
studere filosofi da du begynte på universitet?
– Jeg var egentlig
ikke interessert verken i filosofi eller i akademiske studier. Men moren min,
som underviste i filosofi og etikk ved en videregående skole, trodde at jeg
ville like filosofi. Men før jeg ble en kristen møtte jeg egentlig ikke opp til
forelesninger, sier Baker-Hytch.
– Litt ironisk
Først etter å ha
blitt en kristen, og da som en del av det kristne fellesskapet ved
universitetet, ble Baker-Hytch en seriøs student.
– Det er jo litt ironisk
siden mange tror at den som er en kristen og begynner å studere filosofi, vil
forlate troen. Men for meg skjedde egentlig det motsatte.
Etter de første
årene med studier var Baker-Hytch sliten. Omveltningene hadde vært store. Ved
universitet traff han også en kristen kvinne som han ble gift med. Derfor
hoppet han av studiene i ett år for å jobbe i en kirke.
Men deretter har
mye handlet om akademisk suksess -- og et sterkt kristent engasjement.
Fornuftens
betydning
Nå underviser Max
Baker-Hytch ved Wycliffe Hall i Oxford. Wycliffe Hall er en privat og
selvstendig institusjon som blant annet prester til den anglikanske kirke, men
har også en formell tilknytning til universitetet i Oxford.
Baker-Hytch er
også noe tilknyttet Oxford Center for Apologetics (OCCA) hvor han iblant holder
foredrag. Sammen med kona og to barn bor han i sykkelavstand til kontoret.
– Hva vil du si
til kristne som er redde for at filosofien kan friste oss til å stole mer på
egen fornuft enn Bibelen?
– Den faren
finnes. Men det er viktig å huske at systematisk teologi alltid vil være noe
avhengig av filosofiske kategorier. Det går an å hevde at prologen i
Johannesevangeliet, hvor Jesus kalles «logos» (på norsk oversatt til «ordet»,
red.anm.), forholder seg til gresk filosofisk språkbruk, sier Baker-Hytch.
FRISK LUFT: Max Baker-Hytch har kort
en kort sykkelvei til kontoret sitt ved Wycliffe Hall i Oxford. Fra vinduet ser
han ut i en frodig hage. Foto: Espen Ottosen
Avviser anklager
Samtidig vil han
ikke bruke filosofi for å gjøre kristendom spiselig for en snever sekulær
tankegang. Blant annet avviser han at kristne skal gå med på at bare fakta som er
hentet fra naturvitenskapen har relevans.
– Det vil være
dårlig nytt for kristen teologi.
– Hva ser du på
som din oppgave kristen filosof?
– Jeg prøver ikke
å bruke filosofien til å utforme en slags helhetlig kristent verdensbilde.
Derimot prøver jeg å avvise viktige anklager mot kristen tro, sier
Oxfordfilosofen. Han tror også at filosofien kan være nyttig for å skape
klarhet i krevende spørsmål som teologien diskuterer.
Lærer hebraisk
Selv om
Baker-Hytch er fagfilosof med doktorgrad, og ikke har gjennomført formelle
teologistudier, kan Dagen konstatere at han har mye teologisk litteratur i
bokhyllen sin.
– Teologi er
spennende. Jeg er svært interessert i studier på Det nye testamentet og
forskning knyttet til den historiske Jesus, sier Baker-Hytch som har lært seg
gresk og gjerne leser Det nye testamentet på originalspråket. Målet er å kunne
gjøre det samme med Det gamle testamentet.
– Jeg har begynt å
lære meg hebraisk, sier den lærevillige filosofen i Oxford.
·
Portrett
Teksten er
underlagt Kopisperre
Ble ordinert til prest i 1567, og ble en del av «Teresa av Avilas uskodde karmelitter»
Ble helgenkåret i 1726
Er en av 37 erklærte kirkelærere i Den katolske kirke.
Jens Oscar Jenssen har skrevet doktorgraden Mystikkens systematikk – en religionsfilosofisk analyse av Johannes av Korsets mystiske teologi
Målet har vært å finne en rød tråd i Johannes av Korsets ulike verker.
– Jeg har forsøkt å bruke filosofiens verktøykasse til å forstå hvorvidt det egentlig er et system i Johannes’ tekster som ikke har vært avdekket tidligere.
– Hva har vært det vanskeligste i arbeidet?
– Det å plassere
en mystiker som Johannes inn i en akademisk sammenheng, uten å forbryte seg
mot mystikkens ånd, det har vært krevende, sier Jenssen og forklarer at
Johannes primært skrev for munker og nonner som gikk til åndelig
veiledning hos ham.
Johannes
har en «unik religiøs psykologi», ifølge Jenssen, og forteller om
karmelittmunkens «kart» over menneskets indre.
–
Johannes forklarer menneskelig utvikling som en indre vandring fra «den falne
tilstanden» til «foreningen med Gud». Og han beskriver stadiene,
erkjennelsene, erfaringene og utfordringene denne reisen innebærer.
Sjelens mørke natt er et dikt, men også en idé, eller en
reise. Slik forklarer Jenssen det:
Reisen følger
menneskets struktur: Ifølge Johannes er et menneske en organisme med
to hoveddeler, en animalsk del, og en åndelig del. Den animalske delen
utgjør ifølge Johannes menneskets ytterste aspekt. Den består av kroppen
og dens sanser. Den åndelige delen består av det han kaller de rasjonelle sjelsevnene
– intellekt, minne og vilje.
Til grunn for
menneskeånden ligger imidlertid et tredje aspekt, som han refererer til
som «sjelens substans», eller «sjelens dypeste sentrum». I dette innerste
punktet av menneskesjelen «dveler alltid Gud», som Johannes sier. Han
hevder at det er gjennom å være i alt, at Gud opprettholder sjelens og
alts eksistens. Så veien består av en bevegelse fra det «ytterste» mot det
innerste i mennesket.
Veien handler
kort sagt om at de åndelige sjelsevnene må vende seg fra sansene og inn
mot det dypeste. Ifølge Johannes er denne prosessen som en natt, fordi man
mister det lyset man er vant til å orientere seg etter – ytre, sansbare
former, figurer og bilder – og begynner å orientere seg etter det formløse
lyset fra det innerste.
Jenssen
forklarer at denne begynner reisen når man først har det som kalles en åndelig,
eller mystisk erfaring – en berøring med noe som er av en oversanselig
natur – og legger ut på leting etter dettes kilde.
Ingen kirketilhørighet
Foreløpig
har ikke de mange møtene med kristendommens ideer og historie ført ham inn i
noe kirkesamfunn.
– Hvorfor ikke?
–
Jeg har nok en sterk religiøs legning, men jeg har fått dekket behovet for en
menighet på andre måter, forklarer Jenssen.
De
siste 15 årene har han vært med i en gruppe som møtes jevnlig for å lese og
diskutere tekster fra ulike religioner og filosofiske tradisjoner.
– Det har vært min menighet. Gruppen har gitt meg tilstrekkelig åndelig forankring og fellesskap.
Den
ferske filosofidoktoren har brukt mye av voksenlivet på å forstå såkalte mystiske
erfaringer i ulike trosretninger og forklarer hvordan en del tenkere
argumenterer for at religiøse opplevelser kan ha samme opphav.
– Er det slik at alle som har «åndelige
opplevelser» egentlig opplever glimt av det samme?
–
Jeg vil ikke si at alt er det samme, men jeg mener at nyere forskning på
mystiske erfaringer har sannsynliggjort at folk fra ulike verdenshjørner
nok har hatt samme erkjennelse, eller glimt av det samme, som du sier.
Mystisk teologi
Slik forklarer Jenssen mystikk, eller mystisk teologi:
Mystisk teologi er et begrep som kom i bruk med kirkefaderen
pseudo-Dionysios Areopagitten, en syrisk munk som levde på 500–tallet.
Mystisk
teologi, eller theologia mystica, betyr «skjult teologi». I katolsk
tradisjon viser begrepet mystisk teologi til den høyeste erfaring og
erkjennelse av Gud, og til tekster som viser veien til slik erfaring og
erkjennelse.
Tar oppgjør med feiltolkning
Jenssen
har også funnet en og annen høne å plukke med den moderne forståelsen av
Johannes av Korsets mystiske teologi.
Johannes’
idé om «sjelens mørke natt» tolkes ofte som en form for troskrise, depresjon,
tungsinn og lignende. Det er en feiltolkning, mener Jenssen.
–
Johannes av Korset bruker rett og slett begrepet «sjelens mørke natt» om
menneskets indre reise fra A til Å. Men Johannes, til forskjell fra så
mange andre åndelige lærere, anså det som viktig å beskrive og legge vekt
på de psykologiske utfordringene som den indre reisen innebærer, heller enn
å friste med opphøyde følelser, forklarer han.
Johannes
ville ikke trekke folk inn i natten, men veilede de som allerede er der, ifølge
Jenssen.
–
Jeg har sett begrepet brukt på mange rare måter i kristne tekster. En
motivasjon for mitt prosjekt har vært å oppklare disse misforståelsene.
– På tross av advarselen, hvis noen vil prøve å lese
Johannes av Korset, hvor bør de begynne?
– Hvis jeg må svare, så må det bli «Bestigningen av Berget Karmel».
– Hva skjer videre for din del nå?
– Jeg er glad i å
skrive og undervise, så jeg søker nok mot det.