Filosofi førte den uinteresserte tenåringen til kristen tro

Use translator in the browser

God's Ways Are Unsearchable

 – Mange tror at troen forsvinner når man starter å studere filosofi. Men for meg var det helt motsatt, sier Oxford-filosofen Max Baker-Hytch.

Espen Ottosenespen@dagen.no

Publisert: 18.08.2024 05:00Sist oppdatert: 30.08.2024 17:26

Som tenåring avviste Max Baker-Hytch Gud.

Det vil si, han hadde ikke noe behov for å være en knallhard ateist. Han var bare uinteressert i alt som hadde med Gud og kristendom å gjøre. Selv om han hadde en kristen oppvekst med søndagsskole og kirke.

– Da jeg kom i tenårene fikk jeg velge om jeg ville være med i kirken. Og da sluttet jeg å gå, sier Baker-Hytch til Dagen.

Vi sitter på kontoret hans, fylt av bøker, ganske sentralt i Oxford, England. Ved det prestisjefylte universitetet tok han tok sin doktorgrad i 2014, bare 28 år gammel. Etter et par forskningsstillinger ble han lærer ved universitetet.

Kristen som 19-åring

Max Baker-Hytch vokste opp i en liten by kalt Dorchester ikke så langt fra Bristol sør i England. Der var foreldrene hans med i den lokale anglikanske kirken.

Selv holdt han seg gjennom det meste av tenårene på god avstand fra alt som handlet om kirke og kristendom.

– Jeg regnet meg som agnostiker da jeg var 18 år. Men ganske raskt etter at jeg begynte ved universitet, ble jeg en kristen. Da var jeg 19 år, sier Baker-Hytch.

Møtte autentiske kristne

Han forteller at det var en kombinasjon av to ting som førte ham tilbake til kristen tro. Det første var et møte han fikk med det han kaller autentiske kristent fellesskap ved universitetet.

– Det opplevde jeg som svært attraktivt sammenlignet med et mer alkoholbaserte vennskap, sier Baker-Hytch enkelt.

– I tillegg møtte jeg kristne som fremsto som ganske gjennomtenkte. Det fikk meg til å undersøke den intellektuelle holdbarheten til kristen tro, forklarer Max Baker-Hytch.

.

Gjennomtenkt kristendom

Dermed kastet han seg over litteratur som presenterte kristendommen på en gjennomtenkt og fascinerende måte. Han leste, som så mange andre har gjort, klassikeren Se det i øynene av litteraturprofessoren C. S. Lewis -- som ble en kristen da han underviste i Oxford. Det var i 1931.

MAX BAKER-HYTH: Underviser i filosofi ved Wycliffe Hall i Oxford, grunnlagt i 1877. Foto: Espen Ottosen

I tillegg leste han apologetisk litteratur. Blant annet satte han stor pris på bøkene til den amerikanske filosofen William Lane Craig. De sørget for at Baker-Hytch kastet seg over religionsfilosofien.

– Planla du å studere filosofi da du begynte på universitet?

– Jeg var egentlig ikke interessert verken i filosofi eller i akademiske studier. Men moren min, som underviste i filosofi og etikk ved en videregående skole, trodde at jeg ville like filosofi. Men før jeg ble en kristen møtte jeg egentlig ikke opp til forelesninger, sier Baker-Hytch.

– Litt ironisk

Først etter å ha blitt en kristen, og da som en del av det kristne fellesskapet ved universitetet, ble Baker-Hytch en seriøs student.

– Det er jo litt ironisk siden mange tror at den som er en kristen og begynner å studere filosofi, vil forlate troen. Men for meg skjedde egentlig det motsatte.

Etter de første årene med studier var Baker-Hytch sliten. Omveltningene hadde vært store. Ved universitet traff han også en kristen kvinne som han ble gift med. Derfor hoppet han av studiene i ett år for å jobbe i en kirke.

Men deretter har mye handlet om akademisk suksess -- og et sterkt kristent engasjement.

Fornuftens betydning

Nå underviser Max Baker-Hytch ved Wycliffe Hall i Oxford. Wycliffe Hall er en privat og selvstendig institusjon som blant annet prester til den anglikanske kirke, men har også en formell tilknytning til universitetet i Oxford.

Baker-Hytch er også noe tilknyttet Oxford Center for Apologetics (OCCA) hvor han iblant holder foredrag. Sammen med kona og to barn bor han i sykkelavstand til kontoret.

– Hva vil du si til kristne som er redde for at filosofien kan friste oss til å stole mer på egen fornuft enn Bibelen?

– Den faren finnes. Men det er viktig å huske at systematisk teologi alltid vil være noe avhengig av filosofiske kategorier. Det går an å hevde at prologen i Johannesevangeliet, hvor Jesus kalles «logos» (på norsk oversatt til «ordet», red.anm.), forholder seg til gresk filosofisk språkbruk, sier Baker-Hytch.

FRISK LUFT: Max Baker-Hytch har kort en kort sykkelvei til kontoret sitt ved Wycliffe Hall i Oxford. Fra vinduet ser han ut i en frodig hage. Foto: Espen Ottosen

Avviser anklager

Samtidig vil han ikke bruke filosofi for å gjøre kristendom spiselig for en snever sekulær tankegang. Blant annet avviser han at kristne skal gå med på at bare fakta som er hentet fra naturvitenskapen har relevans.

– Det vil være dårlig nytt for kristen teologi.

– Hva ser du på som din oppgave kristen filosof?

– Jeg prøver ikke å bruke filosofien til å utforme en slags helhetlig kristent verdensbilde. Derimot prøver jeg å avvise viktige anklager mot kristen tro, sier Oxfordfilosofen. Han tror også at filosofien kan være nyttig for å skape klarhet i krevende spørsmål som teologien diskuterer.

Lærer hebraisk

Selv om Baker-Hytch er fagfilosof med doktorgrad, og ikke har gjennomført formelle teologistudier, kan Dagen konstatere at han har mye teologisk litteratur i bokhyllen sin.

– Teologi er spennende. Jeg er svært interessert i studier på Det nye testamentet og forskning knyttet til den historiske Jesus, sier Baker-Hytch som har lært seg gresk og gjerne leser Det nye testamentet på originalspråket. Målet er å kunne gjøre det samme med Det gamle testamentet.

– Jeg har begynt å lære meg hebraisk, sier den lærevillige filosofen i Oxford.

Reportasje

· Portrett

Filosofen om ulike åndelige erfaringer: – Kan være glimt av det samme

Kan være glimt av det samme ? Åndens openbaring er ikke det samme.

Men doble paraller. Åndens Åpenbaring kommer ikke innenfra men utenfra.

Men ånden taler til det indre menneske .

Stein A Johannessen

Teksten er underlagt Kopisperre

Ble ordinert til prest i 1567, og ble en del av «Teresa av Avilas uskodde karmelitter»

Ble helgenkåret i 1726

Er en av 37 erklærte kirkelærere i Den katolske kirke.

Jens Oscar Jenssen har skrevet doktorgraden Mystikkens systematikk – en religionsfilosofisk analyse av Johannes av Korsets mystiske teologi

Målet har vært å finne en rød tråd i Johannes av Korsets ulike verker.

– Jeg har forsøkt å bruke filosofiens verktøykasse til å forstå hvorvidt det egentlig er et system i Johannes’ tekster som ikke har vært avdekket tidligere.

Foto: Hans Christian Bergsjø

Unik religiøs psykologi

– Hva har vært det vanskeligste i arbeidet?

– Det å plassere en mystiker som Johannes inn i en akademisk sammenheng, uten å forbryte seg mot mystikkens ånd, det har vært krevende, sier Jenssen og forklarer at Johannes primært skrev for munker og nonner som gikk til åndelig veiledning hos ham.

Sjelens mørke natt»

Søren Kirkegaard ( Stein A Johannessen)

PHD: Nylig disputerte Jensen med doktorgraden sin på Universitetet i Oslo.

Foto: Agnar Kaarbø

Johannes har en «unik religiøs psykologi», ifølge Jenssen, og forteller om karmelittmunkens «kart» over menneskets indre.

– Johannes forklarer menneskelig utvikling som en indre vandring fra «den falne tilstanden» til «foreningen med Gud». Og han beskriver stadiene, erkjennelsene, erfaringene og utfordringene denne reisen innebærer.

Sjelens mørke natt er et dikt, men også en idé, eller en reise. Slik forklarer Jenssen det:

Reisen følger menneskets struktur: Ifølge Johannes er et menneske en organisme med to hoveddeler, en animalsk del, og en åndelig del. Den animalske delen utgjør ifølge Johannes menneskets ytterste aspekt. Den består av kroppen og dens sanser. Den åndelige delen består av det han kaller de rasjonelle sjelsevnene – intellekt, minne og vilje.

Til grunn for menneskeånden ligger imidlertid et tredje aspekt, som han refererer til som «sjelens substans», eller «sjelens dypeste sentrum». I dette innerste punktet av menneskesjelen «dveler alltid Gud», som Johannes sier. Han hevder at det er gjennom å være i alt, at Gud opprettholder sjelens og alts eksistens. Så veien består av en bevegelse fra det «ytterste» mot det innerste i mennesket.

Veien handler kort sagt om at de åndelige sjelsevnene må vende seg fra sansene og inn mot det dypeste. Ifølge Johannes er denne prosessen som en natt, fordi man mister det lyset man er vant til å orientere seg etter – ytre, sansbare former, figurer og bilder – og begynner å orientere seg etter det formløse lyset fra det innerste.

Jenssen forklarer at denne begynner reisen når man først har det som kalles en åndelig, eller mystisk erfaring – en berøring med noe som er av en oversanselig natur – og legger ut på leting etter dettes kilde.

Ingen kirketilhørighet

Foreløpig har ikke de mange møtene med kristendommens ideer og historie ført ham inn i noe kirkesamfunn.

– Hvorfor ikke?

– Jeg har nok en sterk religiøs legning, men jeg har fått dekket behovet for en menighet på andre måter, forklarer Jenssen.

De siste 15 årene har han vært med i en gruppe som møtes jevnlig for å lese og diskutere tekster fra ulike religioner og filosofiske tradisjoner.

– Det har vært min menighet. Gruppen har gitt meg tilstrekkelig åndelig forankring og fellesskap.

Foto: Hans Christian Bergsjø

Den ferske filosofidoktoren har brukt mye av voksenlivet på å forstå såkalte mystiske erfaringer i ulike trosretninger og forklarer hvordan en del tenkere argumenterer for at religiøse opplevelser kan ha samme opphav.

– Er det slik at alle som har «åndelige opplevelser» egentlig opplever glimt av det samme?

– Jeg vil ikke si at alt er det samme, men jeg mener at nyere forskning på mystiske erfaringer har sannsynliggjort at folk fra ulike verdenshjørner nok har hatt samme erkjennelse, eller glimt av det samme, som du sier.

Mystisk teologi

Slik forklarer Jenssen mystikk, eller mystisk teologi:
Mystisk teologi er et begrep som kom i bruk med kirkefaderen pseudo-Dionysios Areopagitten, en syrisk munk som levde på 500–tallet.

Mystisk teologi, eller theologia mystica, betyr «skjult teologi». I katolsk tradisjon viser begrepet mystisk teologi til den høyeste erfaring og erkjennelse av Gud, og til tekster som viser veien til slik erfaring og erkjennelse.

Tar oppgjør med feiltolkning

Jenssen har også funnet en og annen høne å plukke med den moderne forståelsen av Johannes av Korsets mystiske teologi.

Johannes’ idé om «sjelens mørke natt» tolkes ofte som en form for troskrise, depresjon, tungsinn og lignende. Det er en feiltolkning, mener Jenssen.

– Johannes av Korset bruker rett og slett begrepet «sjelens mørke natt» om menneskets indre reise fra A til Å. Men Johannes, til forskjell fra så mange andre åndelige lærere, anså det som viktig å beskrive og legge vekt på de psykologiske utfordringene som den indre reisen innebærer, heller enn å friste med opphøyde følelser, forklarer han.

Johannes ville ikke trekke folk inn i natten, men veilede de som allerede er der, ifølge Jenssen.

– Jeg har sett begrepet brukt på mange rare måter i kristne tekster. En motivasjon for mitt prosjekt har vært å oppklare disse misforståelsene.

– På tross av advarselen, hvis noen vil prøve å lese Johannes av Korset, hvor bør de begynne?

– Hvis jeg må svare, så må det bli «Bestigningen av Berget Karmel».

Etter doktorgraden søker Jens Oscar Jenssen mot en stilling der han kan skrive og undervise.

Foto: Hans Christian Bergsjø

– Hva skjer videre for din del nå?

– Jeg er glad i å skrive og undervise, så jeg søker nok mot det.

doktorgrad religiøs psykologi jens oscar jenssen nyheter johannes av korset mystikk

Etter 700 år kan anonym kristen veileder med stor innflytelse leses på norsk

MYSTIKER: «Den tyske teologi» tilhører den mystiske tradisjonen, påpeker professor Knut Alfsvåg.

Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Han ser en viss senere parallell i den lutherske pietismen på 1700-tallet som en reaksjon på ortodoksien på 1600-tallet Umulig å sette ord på Et helt grunnleggende poeng i den europeiske, kristne mystikken i senmiddelalderen er at Gud er helt annerledes enn det skapte.– Vi har egentlig ikke begreper for å beskrive det guddommelige. Derfor trenger vi alternative strategier, forklarer Alfsvåg.

– Det er ikke mulig å nå til en full gudserkjennelse som kan verbaliseres, men det er mulig å nå til en erfaring av et gudsfellesskap og et gudsnærvær, fortsetter han.

Dette er en tilnærming som mystikerne også fant hos de greske kirkefedrene.

Advarer mot selvopptatthet

En forutsetning for at mennesket kan gjøre slike erfaringer, er ifølge forfatteren at mennesket vender fokus bort fra seg selv.

– Er det noe denne boken er opptatt av, så er det fristelsen til selvsentrerthet, sier Alfsvåg.

I arbeidet med oversettelsen har han måttet forsøke å følge forfatterens forsøk på å lage egne ord som skal beskrive denne utfordringen. «Jeg-het og selv-het» er to eksempler. Problemet er at det sansbare får en usunn oppmerksomhet.

– De høres underlige ut på norsk, men de er like underlige på tysk, sier han.

Løsningen er å overgi seg til Gud på en radikal og uforbeholden måte.

– Forfatteren er oppfatt av å forklare sine lesere hva dette er, og engasjere dem i en eksistensiell jakt på hvordan de kan finne dette i sitt eget liv.

Omfavner det skapte

Samtidig vil forfatteren på ingen måte si at det skapte er dårlig.

– Skapelsesteologien i boken er veldig sterk. Godhet og eksistens er sammenfallende. Det som finnes, er godt i kraft av å være skapt av Gud. Faren er at vi kan bli bundet til en selvsentrert nytelse av det skapte. Vi skal bruke det sansbare som et vindu mot det transcendente og guddommelige, sier professoren.

På den andre siden advarer den anonyme tyske forfatteren også sterkt mot det åndelige hovmodet. Den som begynner å tenke på seg selv som spesielt åndelig eller from, lever farlig. Dermed er trofastheten mot gode vaner og disiplin, under sunn åndelig veiledning, avgjørende.

Det innebærer også at man må inn i åndelig mørke.

– Det erfaringen av sjelens mørke natt skal lære oss, er at den trygge gudsrelasjonen og gudserfaringen ikke er noe vi har, men no vi får, sier Alfsvåg.

Gave, ikke belønning

For forfatteren er det helt grunnleggende at livet med Gud er og forblir noe man får ufortjent, ikke en belønning for god innsats. Og han understreker at det ikke er mulig å beskrive hva gudserfaringen består i.

– Den som ikke har erfart det, vil ikke forstå det. Og den som har erfart det, kan ikke uttrykke det, sier Alfsvåg.

Likevel vil forfatteren vise en vei til at leseren kan komme til dette gudsmøtet. Da legger han vekt på at man må ta imot det livet man blir gitt. Det gjelder goder og velsignelser, men også utfordringer og prøvelser

– Det gjelder å utvikle øyet som ser det guddommelige nærvær i det man må møte og utholde, sier Alfsvåg.

Advarte mot å ergre seg

I et forord til utgaven fra 1518 advarte Martin Luther lesere mot å la seg ergre seg over bokens «dårlige tyske og de enkle og likefremme ord».

«For denne edle bok, så fattig og enkel den er i ord og menneskelig visdom, er desto rikere og særdeles kostelig i kunst og guddommelig visdom. Og jeg vil, om det enn skal være på narrens vis, framheve at jeg ikke har lært mer om Gud, Kristus, mennesket og alle ting av noen annen bok bortsett fra Bibelen og Sankt Augustin, og jeg vil fremdeles lære mer fra denne boken», skrev han.

lære mer fra denne boken», skrev han.

nyheter