Kristen Mediaallianse Drift AS

 

 

 

 

 

Hun vokste opp i en kristen familie, men kom i opprør:

 

 Etterjaget av Guds kjærlighet

 

 

 

 


Kristin Schweigers vitnesbyrd ble spilt inn i Cross Culture Church i Aurora i Colorado og ligger ute på flere digitale plattformer.
 Foto: Skjermdump / YouTube

 

 

 

Kristin Schweigers vitnesbyrd ble spilt inn i Cross Culture Church i Aurora i Colorado og ligger ute på flere digitale plattformer. Foto: Skjermdump / YouTube

 

– Jeg levde det livet som verden lovet skulle gjøre meg lykkelig. Jeg tjente masse penger – deltok på de «hotteste» festene. Etter et par år i det miljøet innså jeg at det var helt tomt og innholds-løst. Jeg flyttet hjem igjen. Og der begynte min eldre bror og hans kone å etterjage meg – med Guds kjærlighet.

Ingalis A. Malmo

Journalist

Publisert: 22.11.2024 kl 11:17

Det forteller Kristin Schweiger fra Colorado til Delafé Testimonies, som er et globalt evangelisk prosjekt for å etablere verdens største arkiv for Jesus-vitnesbyrd. Schweigers vitnesbyrd, som ble spilt inn i Cross Culture Church i Aurora i Colorado, ligger ute på flere digitale plattformer.

Mistet sin mamma

– Da jeg var to uker gammel, ble foreldrene mine separert. Min mor var ikke i stand til å være «en mamma». Min far fikk full omsorgsrett for min bror og meg. Han giftet seg på ny med min brors barnehagelærer da jeg var fem år gammel og min bror var syv.

– Hun er moren min i dag. Hun elsket Jesus og hun delte evangeliet om Jesus med faren min og reddet ham, forteller Kristin.

– Jeg vokse opp i et kjærlig, hardtarbeidende, kristent hjem. Og jeg ble fortalt hele barndommen at Jesus elsket meg, og at han døde for mine synder, – men jeg fattet det likevel aldri.

– Vi gikk i kirken hver søndag, og jeg gikk på private kristne skoler, men budskapet grep likevel ikke hjertet mitt.

– Foreldrene mine var ganske strenge. Selv om de var superkjærlige og gjorde det beste de kunne, følte jeg at de bare innførte regler for livet mitt, og at de prøvde å ta bort alt som jeg syntes var gøy.

– Jeg begynte å forestille meg at Gud også var slik.

Opprør

– Jeg fikk en ny venninne som var i opprør mot Gud. Jeg nærmest forgudet henne, og jeg ønsket å være som henne, og på en måte – kopiere hennes liv. Jeg husker spesielt en dag hun sa til meg: «Er Gud virkelig god? Fra det jeg kan se av foreldrene dine, er de ikke akkurat superflinke, – livet ditt er egentlig ikke så bra!» Fra da av begynte jeg å gjøre opprør mot foreldrene mine i all hemmelighet. Jeg levde to separate liv. Jeg var én person hjemme og en helt annen person ute. Jeg tror jeg var i 8. klasse da jeg begynte å føle på at jeg ikke var god nok. Jeg startet da en «reise» for å bli akseptert av mine jevn-aldrende venner.

– Jeg bestemte meg for at jeg skulle leve livet på min måte, for jeg trodde jeg var min egen «lykkes smed» og fordi jeg trodde jeg ville gå glipp av noe. Gud kunne jeg alltids håndtere på mitt dødsleie, for slik å «snike meg inn i himmelen», forteller Kristin.

– I forsøk på å finne «aksept» blant mine nye venner, gjorde jeg ting jeg ikke skulle gjøre – og ting jeg kunne komme i trøbbel for.

Alkohol og narkotika

– Jeg begynte å «henge» med folk som brukte narkotika og alkohol, og slik vendte jeg meg mot familien og foreldrene mine. Jeg røykte og drakk alkohol, minnes Kristin og fortsetter: – På videregående traff jeg en venninne som introdusere meg for hardere drugs, – og vi havnet på farlige steder. Jeg var da rundt 17 år.

Anstrengt forhold

– Forholdet til foreldrene mine ble etter hvert blitt veldig anstrengt. Jeg mente at de ikke forsto meg. Samtidig trodde jeg at ingen visste hva jeg holdt på med, bortsett fra vennene mine – og det førte til ytterligere mangel på respekt og opprør mot mine foresatte.

– Så kom det til det punktet da jeg fylte 18, at jeg og tingene mine ble kastet ut av huset – og de skiftet lås.

– Fra da av bodde jeg hos venner. Jeg jobbet veldig hardt, og fikk heldigvis fullført videregående. Jeg vil i ettertid ikke si at foreldrene mine forkastet meg, sier Kristin: – Jeg forgiftet hjem og familiemiljøet vårt slik at når jeg nå ser meg tilbake, så gjorde mine foreldre det eneste rette!

– Jeg tenkte ikke på Gud da, eller at jeg måtte forandre meg. Folkene som jeg hang med sa: «Ikke la dette endre deg eller dra deg ned. Vi vil hjelpe deg! Kom å bo med oss».

Skaffet seg jobb

– Jeg bodde hos en venn en stund, men det var ikke særlig vellykket. Da tok min farbror meg inn og sa: – Du må skaffe deg en jobb og fullføre skolen. Det nytter ikke å henge ute og ikke gjøre noen ting.

– Jeg hørte på han og fikk meg jobb på en lokal restaurant. En bransje med mye festing. Jeg møtte en fyr som jeg begynte «å date». Det viste seg at han allerede var en tyngre misbruker og i tillegg gudsfornekter, og det brakte meg inn i et virkelig giftig forhold. Vi var veldig uenige og forholdet tok slutt, men likevel fortsatte jeg å feste med ham. Vi fortsatte å ruse oss, vi trodde vi hadde det «gøy». Jeg levde videre i løse forhold – og gav gutta alt de ville ha, for at de skulle like meg, sier hun.

Langt hjemmefra

– I en alder av 20 år var jeg flyttet til South Beach Miami med drugs-typen som jeg hadde «datet». Fra jeg var ca. 20 til 22 år levde jeg det livet som «verden» lovet, med masse penger og de «hotteste» festene.

– Etter hvert innså jeg at dette livet var helt tomt, og at ingen av dem jeg var sammen med virkelig «elsket» meg eller «brydde» seg om meg. For det jeg egentlig søkte, var virkelig å bli elsket. Til tross for alt jeg hadde utsatt foreldre og familien min for, så kjente jeg i mitt hjerte at de fortsatt elsket meg.

Forkastelse

– Min biologiske mor forlot meg da jeg var to uker gammel. Jeg skjønte ikke før senere i voksenlivet mit, at dette kanskje var det som bidro til at jeg følte meg uverdig, ikke akseptert eller elsket. Dette er noe som jeg tror – ubevisst kan ha påvirket meg til å bli den jeg er.

– Jeg bestemte meg for å flytte tilbake til Colorado, fordi jeg lengtet etter å være rundt mennesker som faktisk var glad i meg, sier Kristin alvorlig.

– Jeg flyttet til min eldre bror og hans kone, som begynte å etterjage meg – med Guds kjærlighet. De snakket aldri om Gud. De snakket aldri om Jesus. De ville bare være sammen med meg – og deres liv talte til meg. De kunne si oppriktig til meg:

«Du er bare så pen, Kristin! Til og med uten sminke. Du er bare så morsom å være sammen med!»

– Det var en stor overgang for meg, som lenge hadde hengt rundt folk som bare hadde revet meg ned, og som ofte hadde gjort narr av meg, – til det å være med min bror og svigerinne som bare bygget meg opp med alt de sa og gjorde.»

– Alle maskene som jeg hadde tatt på meg – den personen som jeg hadde «blitt» for å finne kjærlighet og aksept, begynte å forandre seg. Jeg begynte å innse at jeg ikke trengte å være Kristin som røyker, som misbruker og blir misbrukt lenger.

Bibelstudier

– Jeg ville være med dem når de gikk på bibelstudie i uken og i kirken på søndagene. Jeg ville bare være med dem hele tiden, og det var da Gud begynte å berøre hjertet mitt og virke i meg. En søndag i kirken, jeg var der bare fordi jeg ville være sammen med min bror og svigerinne, da kjente jeg at Den Hellige Ånd kom over meg. Jeg husker at jeg spurte meg selv: «Wow ... hva er dette?» Det ble mitt store vendepunkt.

– Jeg vil  bare at alle skal lære å kjenne Jesus! sier Kristin Schweiger.
 Foto: Skjermdump / YouTube

– Jeg vil bare at alle skal lære å kjenne Jesus! sier Kristin Schweiger. Foto: Skjermdump / YouTube

– Dette skjedde kort tid etter at jeg satt på sengen deres og spurte: «Hvorfor måtte Jesus dø?»

– Selv om Jesus var med i oppveksten, hadde jeg aldri gitt livet mitt til Ham. Jeg hadde jo blitt fortalt hele barndommen, at «Jesus døde for dine synder», men jeg forsto aldri hvorfor, sier Kristin.

Hun forteller at broren underviste henne om Jesu forsoning – som sletter all synd.

– Det var da Gud ledet meg til det punktet, og jeg måtte spørre dem hvorfor han måtte dø – og de forklarte meg på en forståelig måte hvordan vi kan bli rettferdige for Gud.

Ny skapning

– Og det var i mitt frelsesøyeblikk, da jeg innså at Han elsket meg så høyt at jeg sa: «Gud ta livet mitt – det tilhører deg, det er ditt!»

– Fra det tidspunkt av var jeg en helt «ny skapning», slik Bibelen forteller; det gamle er borte – det nye har kommet frem.

– Jeg visste i det øyeblikket at jeg aldri kom til å ha sex før ekteskapet igjen, og jeg visste at jeg aldri kom til å bruke narkotika eller alkohol mer. Jeg visste at jeg skulle kle meg tekkelig – noe jeg plutselig forsto at jeg ikke hadde gjort før.

– Det var fra det øyeblikket at alt endret seg. For mennesker som aldri har opplevd Guds nærvær, kan jeg bare beskrive det slik da jeg først kjente Den Hellige Ånd kom over meg, forteller hun og fortsetter:

– Det var som om det begynte å «prikke» over hele kroppen min. Og en kraftige følelsen av tilstedeværelse. Det første jeg kan huske var at jeg plutselig fikk «fred». Jeg hadde aldri visst hvilken fred Jesus kunne gi. Visste ikke at jeg trengte det, eller ønsket det. Men plutselig opplevde jeg «fred og glede».

– Jeg ble fylt av glede, og jeg begynte å bli forvandlet til en bedre person generelt, slik at folk begynte å legge merke til det på jobben. Jeg jobbet på restaurant på den tiden, og jeg ville bare leve for Gud.

– Jeg ble fylt av Herrens glede og ble satt fri, og jeg forsto for første gang ordene i sangen fra Amazing Grace: «en gang var jeg blind, – men nå ser jeg».

Forsto at Gud ville beskytte henne

– Jeg innså for første gang at Gud ikke prøvde å ta bort alt som var gøy. Han prøvde å beskytte meg fra all ødeleggelse og skade som det livet jeg hadde gitt meg ut på, hadde forårsaket i mitt liv.

Kristin forteller videre at hun hadde utviklet en spiseforstyrrelse gjennom disse årene. Hun søkte kjærlighet og aksept, men hatet sin egen kropp, som hun gjemte bak «tonnevis» med sminke. Så hadde hun utviklet en ide om at bare hun var slank nok – så ville alt bli bra.

Etter at hun gav sitt liv til Kristus, forsvant suget etter stoff, alkohol og den slags umiddelbart. Hun ville si farvel til den vennegruppen hun hadde hatt. Hun tok kontakt med hver enkelt av dem, og sa at hun tok en annen vei i livet – og at hun ikke ville omgåes med dem lenger.

Spiseforstyrrelsen gikk over for en liten stund, men kom tilbake. Hun skammet seg, men fortsatte i hemmelighet i årevis, selv som kristen.

Helbredet

Så fikk hun formidlet til en pastor i kirken: «Jeg har en spiseforstyrrelse og trenger hjelp». Pastoren satte henne i kontakt med noen i kirken som hadde hatt samme erfaring. Hjelperen begynte å legge Guds ord foran henne og sa: ‹Jeg vil du skal lese høyt hva Gud sier om deg».

Slik kom troen – på det Gud sa om henne i sitt ord, – og i løpet av omtrent åtte uker ble hun fullstendig utfridd fra denne forstyrrelsen hun hadde slitt med i årevis.

– Gud fanget meg og trakk meg ut av mørkets gruve, og satte meg på en høyde og fylte meg med sitt lys, sier hun glad.

– Jeg vil bare at alle skal lære å kjenne Jesus! De siste 10 årene har jeg jobbet med ungdom, uansett hvilken kirke jeg har jobbet i. Det er en fantastisk mulighet å få være mentor for unge jenter som sliter med forskjellige ting i livet – og jeg har kunnet hjelpe dem, forteller Kristin Schweiger.