Et framtidig Palestina vil trolig bli styrt av jihadister og islamister
SLAGORD MED
SPREDNING: «From the river to the sea», her på plakaten i Libanon i desember
ropes mange steder også i Vesten. Men hva skjer med demokratiet? Foto:
Hussein Malla
Hva ser de
for seg, demonstrantene på Eidsvolls plass, som begeistret roper slagordet
‘from the river to the sea’?
Debatt
Arne D. DanielsenGjøvik
Publisert: 11.03.2024
17:27Sist oppdatert: 12.03.2024 07:18
Hamas'
suksess er formidabel. De har mobilisert propagandakrigens fotsoldater i hopetall
– her i vår del av verden – og som har de liberale verdiene som sitt ideal.
Dette er et paradoks ettersom Hamas sin idealer og mål er det stikk motsatte.
Å
rope ‘Free Palestine!’ – harmdirrende og med knyttet neve – gir for noen en
tilsynelatende euforisk følelse av lykke og mening med tilværelsen. Men det er
uvisst hva demonstrantene på Eidsvolls plass, som begeistret roper slagordet
‘from the river to the sea’, ser for seg. Kan det være et blomstrende
stor-palestinsk demokrati?
Begge har mistet
døtre til «fienden» – nå vil de vise vei til fred
Kulturskatt og
konflikt
Håvard
Rem har vært på reise i Israel og har skrevet i Dag og Tid. Der forteller han
blant annet. om den vitale kulturskatten Yafa Books and Coffee, en
populær og rikholdig palestinsk bokkafé i Jaffa – som blir regnet som Tel Avis
gamleby.
Den
palestinske forfatteren Maya Abu Al-Hayyat, som bor i Jerusalem, og som
driver Palestine Writing Workshop i Ramallah, er også en del av dette
miljøet.
I
sitt daglige virke har Maya Abu Al-Hayyat, med bakgrunn fra Libanon, dermed en
geografisk tilknytning til de tre sentrale byene i Israel-Palestinakonflikten.
Dette er typisk for en del av den betente konflikten. Vi kan få inntrykk av at
det er to uforsonlige folk, et ‘herrefolk’ og et undertrykt og forfulgt folk.
Jo
da, på Vestbredden er det dessverre slik. De høyreorienterte jødenes radikale
bosetterpolitikk og åpent rasistiske holdninger og -handlinger skaper lidelse
og uforsonlighet. Og blant palestinerne har islamistene et godt grep og får et
stadig sterkere fotfeste. Slik øker ekstremister på begge sider uforsonligheten
og lidelsene.
Situasjonen på
Gaza
På
Gaza er situasjonen en annen. Der er det Hamas som er ansvarlig for lidelsene.
Fram til 2007, da Hamas overtok makten i Gaza, pendlet tusenvis av palestinere
til jobber i Israel hver dag. Dette var en viktig del av Gazas økonomi. Gjennom
flere tiår ga det en relativ velstand for mange i Gaza.
Men
da Hamas tok makten og nektet å anerkjenne internasjonale krav om at vold
skulle opphøre, og at Israel skulle anerkjennes, stengte Israel forståelig nok
grensen. Men det betyr ikke at de som bor der ble stengt inne – av den grunn.
Deres
arabiske brødre og muslimske trosfeller i Kairo kunne holdt grensen mellom Gaza
og Egypt åpen – om de hadde ønsket det. Men de valgte å lukke den – de også.
Grensene til Israel
og Egypt
Fortellingen
er imidlertid at det er Israel som har stengt befolkningen i Gaza inne og slik
skapt ‘verdens største fengsel’. Men Egypt, som er portvokteren i sør, har et
like dårlig forhold til Hamas som Israel – og visa versene. Hamas er de
islamistiske Muslimbrødrene i Egypt sine «brødre».
.
Men
altså, politikere, NGO’er og ellers oppegående kommentatorer her hjemme hevder
stadig at det er Israel som er ansvarlig for ‘blokaden’ og dermed er de også
skyld i de palestinske innbyggernes vanskjebne.
Men
grensen ble aldri stengt i ordets egentlige betydning. Den ble underlagt streng
kontroll. Hver dag (inntil dagens krigssituasjon) er det blitt transportert
mellom 3.000 og 6.000 tonn varer over grensen fra Israel til Gaza – i tillegg
til det som også er kommet inn over Rafah fra Egypt. I hovedsak mat og
medisiner.
Provokasjon og
propaganda fra Hamas
Etter
at Hamas overtok styret i Gaza, må innbyggerne leve under et autoritært
islamistisk regime. Og så har Hamas gang på gang, i 2008, 2009, 2012, 2014 og
2019, og altså i den pågående konflikten, bevisst og målrettet provosert Israel
til å rette militære mottiltak mot Hamas i Gaza – med store ødeleggelser og
mange drepte sivile som konsekvens – og slik brakt uutholdelige lidelser over
egen palestinsk befolkning.
Når
Hamas fyrer av noen hundre raketter mot Israel, vet de at de fleste av dem vil
bli skutt ned, og at de som kommer igjennom gjør relativt liten skade. Her er
«relativt» vesentlig. Israelere blir faktisk drept i rakettregnet.
De
vet at Israel må og vil svare. Altså har rakettene ingen militær hensikt.
Hensikten å opprettholde selve konflikten. Slik vinner de hjertene til
politikere, media, kommentatorer
Hamas
kjemper en annen krig enn den konvensjonelle krigen som Israel behersker best.
Deres mål er å vinne propagandakrigen. Hver gang de provoserer Israel til å
angripe Hamas-mål i Gaza, så vet de at det også går ut over sivile. Men slik
vinner de hjertene til politikere, media, kommentatorer – og de i gatene i vår
del av verden.
Hellig krig- med
forlenget arm i Norge
Og
ettersom Hamas anser krigen mot Israel som Jihad – altså hellig krig, er
martyrium det største et menneske kan oppnå. Derfor er en død palestiner en god
palestiner for Hamas, når personen er drept av Israel. Dette er ikke et
retorisk påhitt. Det er en viktig del av Hamas sin strategi.
Krigens
fotsoldater ser vi hver dag i norske media
Det
er altså propagandakrigen som er Hamas sitt middel og mål. Det er denne krigen
som er viktig å vinne – i hvert fall i første omgang. Så, om de ikke lykkes
militært, så er deres krig en formidabel suksess – og altså med aktiv hjelp fra
mange her i de liberale demokratiene som lar seg bruke av en av verdens mest kyniske
terrorregimer.
.
Denne
krigens fotsoldater ser vi hver dag, i norske media, på Eidsvolls plass, foran
inngangen til NRK og alle andre steder der det er mulig å få oppmerksomhet. De
har betydelig framgang. Men det er propagandakrigens smarte og utspekulerte
'spesialsoldater’ som har regien. Noen trekker i trådene, mens flokken følger
etter.
Hamas’
forlengede arm i Norge er altså profesjonelle. På samme måte som idealistene
her til lands i sin tid kjempet for Enver Hoxha, Nicolae Ceaușescu,
Pol Pot, Mao og andre av proletariatets fanebærere og despoter, kjemper de
nå for Hamas.
Tre jødiske
kvinner vil motvirke polarisert debatt
Vestens venstre
sluker agnet
For
slik Hamas tvinger den arme sivilbefolkningen inn i bomberegnet – for å dø,
slik bruker de den samme sivilbefolkningen for å appellere til vestens liberale
venstreside – og som sluker agnet. Den gamle tredjeverdenismen vekker stadig
nostalgiske følelser – og den gjør blind.
Det
går derfor en rød tråd (fargen er ikke kun metaforisk) fra hine hårde dager på
70-tallet, der samtlige av idealistenes helter etter hvert er begravet i
rykende ruiner på historiens skraphaug, til de som nå stolt og med høyt hevede
faner går i den samme ideologiske fella.
Den gamle
tredjeverdenismen vekker stadig nostalgiske følelser – og den gjør blind.
Den
gang kjempet de for proletariatet, nå kjemper de for palestinerne. Mener de.
Den gang var de vandrende lakeier i fotformsko for despoter av ymse slag. Nå er
de nyttige idioter for den radikale islamistiske ideologien som Hamas sverger
til, og som har ført til så mye ulykke – for palestinerne.
Ervin
Kohn sier det slik. «Når til og med influensere, som ellers bare er opptatt av
hår og negler, ser seg tjent med å fordømme Israel, er det tydelig at Israel
ikke bare er innenrikspolitikk i Norge, men er blitt identitetspolitikk.»
Arabisk-israelske
borgere
Maya
Abu Al-Hayyat sitt prosjekt Palestine Writing Workshop fremmer
lesing i palestinske samfunn gjennom kreative skriveprosjekter og
historiefortellinger med lærere og barn.
Hun
har et sterkt hjerte for palestinernes situasjon, samtidig som hun er en del av
det israelske samfunnet. Hun arbeider uhindret med sitt store kulturelle
prosjekt som fremmer den palestinske kulturen.
Den
arabiske befolkningen i Israel utgjør 2,1 millioner og 21
prosent av landets totale befolkning. De identifiserer seg
som arabiske eller palestinske. Flertallet er sunnimuslimer, men en del er
også kristne.
De
arabisk-israelske borgerne har israelske statsborgerskap. De har stemmerett og
kan inneha offentlige stillinger – inkludert å bli valgt inn i Knesset. De har
rett til lik tilgang til offentlige tjenester, helsevesen og andre
velferdsgoder, og de har rett til arbeid og utdanning – også ved landets
høyeste utdanningsinstitusjoner.
De
har ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, selv om det kan være begrensninger på
visse politiske aktiviteter. De er fritatt fra militærtjeneste, men kan frivillig
melde seg til tjeneste – noe enkelte gjør.
Selv
om de har alle disse formelle rettighetene, møter arabisk-israelske borgere
ofte sosioøkonomiske utfordringer. Men mange – både jøder og arabere –
arbeider for å fremme full likestilling for denne befolkningsgruppen.
Det paradoksale
er at to millioner arabere i Israel er de eneste araberne i Midtøsten som lever
i et liberalt demokrati og med liberale demokratiske verdier og -rettigheter.
Hva ønsker
demonstrantene?
Det
er altså uvisst hva de engasjerte og selvrettferdige på Eidsvolls plass, som
begeistret roper slagordet ‘from the river to the sea’, ser for seg. Det er
ingenting som tyder på at en fritt og selvstyrt Palestina vil bli et
stor-palestinsk demokrati.
For
ettersom de etablerte palestinske selvstyremyndighetene er under et stadig
sterkere press fra Hamas, og mister oppslutning – mens altså Hamas på sin side
får et stadig sterkere fotfeste, er det like sannsynlig at et framtidig
Palestina vil bli styrt av jihadister og islamister – som av de korrupte og
nepotistiske som for tiden holder hus i Ramallah.
Med
en tilsynelatende evigvarende flyktigestatus har palestinerne til nå hatt et
aktivt underhold fra verdens rike land, og som har vært kanalisert gjennom det
mange vil mene er FNs palestinaaktivister i UNRWA. Med en egen stat må
naturligvis palestinerne bli overlatt mer til seg selv.
Jødiske 8.
mars-deltakere ble møtt med slagord: «Barnemordere» og «skadedyr»
Mørke utsikter
Når
et Stor-Palestina er dannet – slik aktivistene tilsynelatende ønsker seg – ser
det temmelig mørkt ut når det gjelder styringsalternativene. Det er i
realiteten et formidabelt Catch 22, et håpløst valg mellom pest og kolera.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og
hva med åtte millioner jøder i det samme området, eller de to millioner
arabisk-israelske borgerne som må gi avkall på tilvante demokratiske
rettigheter?
Og
hva med Abu Al-Hayyat og hennes prosjekt Palestine Writing Workshop? Dette
er spørsmål som de på Eidsvolls plass burde grunne på i sitt hjerte.
Men
det er ingen grunn til optimisme. For det ville ødelegge for den pågående og
heftige Gaza-‘festivalen’ som gir grenseløs oppmerksomhet og do-good-følelse.
Bollestad
reagerer på at jøder ble hindret deltakelse i kvinnetoget
Driv NRK einsretting mot Israel?
ANTI-ISRAEL:
Det er synbert at NRK opererer som mikrofonstativ for alle som hamrar laus på
Israel og IDF, skriv Hallgrim Berg. Aksjonsgruppa Palestina demonstrerte
utanfor NRK sine lokaler på Marienlyst i Oslo i januar. Foto: Fredrik
Varfjell / NTB
Frispark
Publisert: 21.04.2024 13:38Sist
oppdatert: 13:38
Me
kjenner svaret: Norsk Rikskringkasting skal vera informativ og opplysande. Det
følgjer av oppdraget som allmennkringkastar at ein skal vera uavhengig og
balansert i formidlinga av nyhende og kommentarar.
I
alle år, anten det er i tider med fred og ro eller krig og konflikt, kjem
spørsmålet fram om NRK er nøytral eller partisk. Carl I. Hagen gjendøypte
statskanalen som ARK (Arbeiderpartiets Rikskringkasting, red.anm.).
Undersøkingar viser at det store fleirtalet av journalistar har politiske
preferansar godt ut til venstre.
Heilt
frå eg sjølv stod midt i slaget om kringkastingsmonopolet på 1980-talet og fram
til i dag, har denne venstrevridinga i NRK og akademia
(«venstreradikalisme/kulturmarxisme») vore ein røynleg faktor. I praksis er den
ideologiske grunnlagstenkinga ofte avgjerande for den politiske
opinionsdanninga.
ORDBRUK:
Jamvel kyrkjeleiarar nyttar ord som «okkupasjon» og «apartheid» utan blygsel,
skriv Hallgrim Berg. Foto: Dagen arkiv
Eit
ferskt notat om NRK si dekning av konflikten mellom Hamas og Israel hevdar at
NRK har problem med å gjera jobben sin som nasjonal, allmennopplysande
kringkastar. Frilansjournalist Trond Thorsen har det siste halvåret følgt
nyheitsbiletet tett, notert reportasjar og innslag, med datoar og
spesifikasjonar. Med 34 konkrete døme viser han korleis NRK bryt prinsippa om
nøytralitet og serverer einsidige, anti-israelske framstillingar. Eit
omfattande notat er sendt Kringkastingsrådet.
Det
er synbert at NRK opererer som mikrofonstativ for alle som hamrar laus på
Israel og IDF. NRK driv med bortforklaringar av den israelske sida og med
underrapportering og bortveljing av fakta som er mindre flatterande for Hamas
og den palestinske sida.
Generalsekretær
Lindis Hurum i Leger uten grenser kjem i studio gong etter gong og får forkynne
sitt raseri mot Israel, utan at det blir stilt eit einaste motspørsmål. Det
gjeld òg Morten Rostrup frå same organisasjon som uimotsagt får forkynne at
Israel driv med «folkemord» i Gaza. Erik Fosse har klippekort. Jan Egeland frå
Flyktninghjelpen skildrar retorisk kor forferdeleg situasjonen er, utan at
Hamas er nemnt med eitt ord.
NRK
treng ikkje fyre opp til meir jødehat, men heller godtgjera at å støtte Israel
er å fremja demokrati og vestlege fridomsverdiar som ytringsfridom, rettsstat
og frie val.
Professor
Bjørn Utvik slepp til som nøytral Midtausten-ekspert, trass i at han omfamnar
ein viss Peder Lysestøl som 8. oktober skreiv: «Vi er imponert av dyktigheten
og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske
okkupanten et nederlag» osv.
I
intervju med Hamas blir det ikkje reist kritiske spørsmål, til dømes om kvifor
dei væpna styrkane opptrer i sivile klede, i strid med alle konvensjonar, både
når dei er ute i folkemengder eller held militærleir inne på sjukehus. Eller
kvifor det sidan 2005 er sendt i veg 50.000 rakettar mot sivile mål i Israel,
og framleis nye hundretals sprengladningar kvar veke. Kvifor nyt leiarar og
soldatar velutstyrt tilflukt nede i trygge tunnelar og let uskuldige kvinner og
born ferdast på open gate?
Facebook snur:
Stopp Antisemittisme på NRK er åpnet
Tendensen
er jamt over klar: Gjennom eigne kommentarar og studiogjester i Oslo, frå
journalistane i Midtausten, i utlånte propagandaklipp frå Hamas og sterkt emosjonelle
innslag «fra vår stab der nede»: Israel er soloskurken på Gaza, med ansvar for
alt frå død og sjukdom til mangel på mat, sement og bomberom (!)
Sjølv
saknar eg at leiande media tek meir ansvar for å klargjera diffuse omgrep som
vert nytta i ordskiftet. Antisemittiske aktivistar bør stillast til veggs når
dei brukar «sionisme» og «nazisme» synonymt, og fortelja kva som ligg bak
slagordet «from the river to the sea». Jamvel kyrkjeleiarar nyttar ord som
«okkupasjon» og «apartheid» utan blygsel.
Artikkelen fortsetter under
annonsen.
Israel
kjempar for sin leverett inne i eit hav av autoritære statar. NRK treng ikkje
fyre opp til meir jødehat, men heller godtgjera at å støtte Israel er å fremja
demokrati og vestlege fridomsverdiar som ytringsfridom, rettsstat og frie val.
Det er Israel som i årevis har teke dei tyngste taka mot islamistisk jihad,
terror og valdeleg ekstremisme.
Det
er det mest forfølgde folket i verdshistoria som no kallar på oss til å halde
hovudet kaldt.
–
Teksta vart skrive dagen før Iran sitt åtak på
Israel 13. april.
Bård Tufte
Johansen mener venstresiden ikke tåler humor på bekostning av palestinerne
NRK viser
likevel ikke 7. oktober-dokumentar i påsken