https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=b3fe85b7-7c19-56d5-adb1-19da5e81f57b&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

 

Endetids-spetakkel i Pinse-Norge: – Han sitter i Thailand og skal instruere hele Kristen-Norge

 

 


HARDT UT: Misjonær og forkynner Halvard Hasseløy går hardt ut mot Finn-Arne Lauvås' nye endetidssyn. Her fra et vekkelsesmøte våren 2023. Foto: Anne Jeppestøl Engedal

 Flere profilerte forkynnere tar til motmæle mot den folkekjære evangelisten Finn-Arne Lauvås' nye endetidssyn.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=fc1648cd-70c9-5440-968b-6e77f40cd7a2&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

Sølve Depui Aksnessolve@dagen.no

Publisert: 17.02.2024 19:37Sist oppdatert: 18.02.2024 11:47

Han har vært forkynner i Pinse-Norge i snart fem tiår. Nå stemples Finn-Arne Lauvås som en vranglærer av flere «brødre» i bevegelsen.

Flere plasser er dørene stengte for den rutinerte sangevangelisten, som har vært tilknyttet De frie evangeliske forsamlinger.

.

Det hele fordi han mener å ha sett lyset, og fått sitt endetidssyn korrigert – av Ordet selv, hevder han.

Lauvås er blitt «preterist».

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=2c845119-99fe-5c44-98b6-42eeb07af898&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

 

PRETERIST: Finn-Arne Lauvås er en folkekjær sangevangelist i De frie evangeliske forsamlinger. Etter at han ble preterist, møter han stengte dører. Foto: Privat

Preterisme

Preterisme er et endetidssyn som lærer at Bibelens profetier enten er delvis eller fullstendig oppfylt.

Ifølge dette synes har kirken etter tempelets ødeleggelse i år 70 overtatt eller oppfylt Israels rolle i Guds frelsesplan.

Hendelser som Jesu komme, den store trengselen og antikrists komme, har allerede skjedd rundt eller før år 70.

Kilde: Wikipedia

Slikt må det advares mot, forklarer predikant og misjonær Halvard Hasseløy og forkynner Gordon Tobiassen.

Villfarer

– Dette er læremessig villfarelse og kan lede til vranglære, sier Halvard Hasseløy til Dagen.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=f397094f-7a34-5706-94f1-2f703d5bef8a&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

 

PREDIKANT: Halvard Hasseløy har vært predikant og misjonær i en årrekke. Foto: Anne Jeppestøl Engedal

Predikanten fra Haugesund er særlig bekymret for konsekvensene preterismen kan få. Han frykter at det fører til liberal teologi, antisemittisme og «universalisme» – altså at man fornekter fortapelsen.

Hasseløy ser at flere av Lauvås' venner og etterfølgere har inntatt slike syn, selv om Lauvås selv ikke uttaler seg klart om hvor han står i disse spørsmålene.

Kan føre til liberalteologi

Noen må si ifra, forklarer Hasseløy, som har påtatt seg denne oppgaven selv.

 

At det er forskjellige syn på profetiene i Bibelen, lever han greit med. Likevel har han vanskelig for å akseptere Lauvås' syn.

– Pinsebevegelsen og frikirkeligheten har det siste århundret stått for en bokstavelig forståelse av landløftet. At Israel hører med i Guds frelseshistorie. Dette viker Lauvås helt bort ifra.

– De må bortforklare den bokstavelige tolkningen av Bibelen. Alt åndeliggjøres. Da ender det lett opp i liberalteologi.

Arrogant og hovmodig

Hasseløy er bekymret for «fruktene» preterismen leder til.

– Det ender ikke i stort engasjement for Guds rike, sier han.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=0afc9078-c1cb-5709-a2ed-04b2a8f0db62&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Den folkekjære evangelisten endret endetidssyn. Nå stemples han som vranglærer

Istedenfor opplever Hasseløy at det råder en arroganse over Lauvås og hans følgere.

– De har ikke forståelse for at det finnes andre syn.

– Dette er en mann som ble frelst i fra gata og nå har skrevet 30 bøker og skal instruere hele Kristen-Norge fra Thailand. Det er hovmodig å ha en sånn holdning.

.

Tror ikke det har stort gjennomslag

– Opplever du at synet til Lauvås har noen appell i pinse-Norge?

– Han har en liten skare som han selger bøker til. Han tror nok selv han har en stor tilhengerskare. Jeg tror ikke det har veldig stort gjennomslag i frikirkeligheten, men det er alltid noen som følger slike folk.

Vil ikke samarbeide med Lauvås

Forkynner Gordon Tobiassen har kjent Lauvås i snart femti år. De har stått sammen i tjeneste flere ganger.

– Personlig synes jeg dette er veldig trist for Finn-Arne hadde en veldig flott tjeneste. Nå er han mer eller mindre parkert, sier Tobiassen til Dagen.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=5bfa0dbd-e351-52aa-990c-aa6e1b47831d&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

 

BEKYMRET: Forkynner Gordon Tobiassen kaller preterismen en villfarelse og frykter det fører til erstatningsteologi. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Vil du kunne stå i tjeneste sammen med Lauvås i dag?

– Nei, ikke med hans syn. Det er mange år siden vi hadde møter sammen.

Samtidig påpeker Tobiassen at det ikke er noe uuttalt mellom dem, og at han ikke har noe imot Lauvås personlig.

Kaller det erstatningsteologi

– Det tragiske med preteristene er at de ser helt bort ifra Israel, sier Tobiassen, som kaller det for en annen form for erstatningsteologi.

.

Synet Lauvås står for innebærer at de fleste profetiene i Bibelen allerede er oppfylt.

Erstatningsteologi

Erstatningsteologi er en teologi som legger til grunn at den kristne kirke i dag har inntatt Israels plass og overtatt Israels løfter. Israel er erstattet av den kristne menighet.

Erstatningsteologien er derfor også kritisk overfor staten Israel. Denne teologien hevder at det ikke gir mening at tale om et særlig utvalgt folk som har blitt gitt et spesielt stykke land.

Kilde: Wikipedia

– Hvorfor blir det så galt?

– Bibelen er en jødisk bok. Hvis ikke du ser Israel i Bibelen, så har du en veldig mangelfull Bibel.

– Bibelen har mange rike løfter som vi tar direkte til oss. Dersom Gud har gått bort fra løftene til Israel, så gjelder ikke løftene for oss heller. Det er konsekvensene for denne læren, forklarer forkynneren.

Selv om flere vil kalle preterismen for vranglære, foretrekker Tobiassen ordet «villfarelse».

Preterister i Bibelen

Tobiassen påpeker at preterismen ikke er noe nytt. Selv har han kjent til den i mange år.

Vi finner også spor av en liknende lære i Det nye testamentet, forklarer den bibelsprengte sørlendingen.

I Paulus andre brev til Timoteus forteller hedningenes apostel om to vranglærere: Hymeneos og Filetos. Disse vranglærerne forkynte at oppstandelsen allerede var skjedd, og på den måten brøt de ned troen hos folk.

Dette er det samme som Lauvås lærer bort i dag, mener Tobiassen. Og det har de samme konsekvensene.

– Hymeneos og Filetos hadde fart vill og var ledet bort fra sannheten. Dette synet river ned troen og fører til åndelig død.

Teologisk «lottospill»

Lauvås viser stadig vekk til bibelvers når han skal presentere sitt syn. Det hjelper lite, skal vi tro Tobiassen.

– Du kan ikke løsrive enkelte bibelvers og bygge en lære rundt det. Slik er ikke Bibelen. Da blir det «lottospill».

– Skrift må forklare skrift, hvis du skal se linjene og sammenhengene i Bibelen, sier Gordon Tobiassen.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=0afc9078-c1cb-5709-a2ed-04b2a8f0db62&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Den folkekjære evangelisten endret endetidssyn. Nå stemples han som vranglærer

TRO

 

 

 

 

 

 

Klassisk endetidslære er truet

 

 

 https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=e42e90e8-7977-5b1c-858e-22e9521f5f09&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

ENDETIDEN: En preteristisk tolkning av frelseshistorien vil ha vidtrekkende konsekvenser for vår forståelse av Bibelen og profetordet, skriver Leif S. Jacobsen. Foto: Ane-Marthe Hop-Hansen

 På grunn av spredningen preterismen har fått i den senere tid, trenger pastorer, ledere og forkynnere å være forberedt på å forsvare klassisk endetidslære.

Debatt

Leif S. Jacobsenpensjonert pastor i Metodistkirken

Publisert: 13.02.2024 15:13Sist oppdatert: 16.02.2024 11:09

Preterisme er et syn på endetiden der man hevder at hendelser og profetier i Bibelen knyttet til de siste tider, allerede er oppfylt. Ordet er hentet fra det latinske preteritum som angir en avsluttet handling i fortid. Den såkalte «del-preterismen» hevder at de fleste profetier er oppfylt, og at kun Jesu’ siste komme, oppstandelsen og dommen gjenstår.

Ettersom preterismen hevder at de fleste profetier allerede er oppfylt, er det klart at de står for en billedlig eller allegorisk tolkning av profetiene. Bortsett fra de tekstene som, ved å tolkes bokstavelig, kan gi støtte til deres syn. En preteristisk tolkning av frelseshistorien vil ha vidtrekkende konsekvenser for vår forståelse av Bibelen og profetordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den store trengsel fant sted, ifølge noen preterister, sommeren 70 e.Kr. Ifølge andre begynte den i år 65 e.Kr. og tok slutt da Antikrist, som etter deres oppfatning var keiser Nero, ble drept 6. juni år 68 e.Kr. Den store trengsel ligger i alle fall bak oss og vil ikke gjentas i framtiden.

Det store frafallet fant sted i det første århundre og vil ikke prege tiden som ligger foran oss. Det er derfor ingen ting i Bibelen som sier at det vil bli et økende frafall fra troen i tiden som kommer. Tvert imot vil vi se en økende kristning av verden.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=ec92e16a-2695-5449-a8a6-8802bfaae32f&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Professor: Derfor kan ikke opprykkelsen være langt unna

De siste tider er en betegnelse på tiden mellom Jesu gjenkomst i år 70 og Jerusalems ødeleggelse samme år. Det var de siste tider for Israel og jødedommen. Da Jesus kom tilbake i år 70, bandt han djevelen, kastet Antikrist og den falske profet i ildsjøen og opprettet tusenårsriket, som må forstås billedlig for en lang tidsperiode – uten at vi vet hvor lang. Tusenårsriket kan vare flere tusen år. Som kristne hersker vi nå som konger i dette fredsriket der Satan og hans demoner er bundet.

Preterismen og Israel

En preteristisk tolkning vil ha store konsekvenser for synet på Israel. Da Jesus kom igjen i år 70, var det for å iverksette Guds straffedom over jødefolket fordi de hadde forkastet hans Sønn og naglet ham til korset.

Ettersom Israel ikke hadde vært lydig mot paktene Gud opprettet med dem, men gang på gang gått sine egne veier, sa Gud til slutt nok er nok og forkastet Israel. Han lot romerne vanhellige tempelet og rive det ned og ga klarsignal til at de også kunne ødelegge Jerusalem.

Dermed gjorde Gud slutt på den jødiske religion og det jødiske folk, og overførte alle løftene til den kristne kirke. Bibelen har derfor ingen framtidsplan for Israel. Alle gudsrikets velsignelser er overført til et nytt folk, Kirken.

Johannes’ åpenbaring handler, ifølge preteristene, ikke om Jesu komme ved verdens ende, men om hvordan Kristus, rytteren på den hvite hesten i Åpenbaringen 19, kom for å ødelegge Israel og opprette Den nye pakts tempel. Alt skjedde i år 70. Når Åpenbaringen proklamerer «Falt, falt er det store Babylon», menes det: Falt er Jerusalem. Det skjedde i år 70.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=1f89b28b-4c45-5f1e-bf72-a23b65a65b78&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Når Herren kommer i skyen …

Preteristenes tolkning av Bibelens profetier om Israel føyer seg dermed inn i en erstatnings-teologisk tradisjon som har hatt sterke forkjempere helt fra oldkirken og fram til vår egen tid. Det har lagt mye av det ideologiske grunnlaget for en av historiens verste tragedier: antisemittismen.

En læremessig villfarelse

Ut fra preteristenes forståelse av Åpenbaringen 20,2–3, ble Satan bundet da Jesus kom tilbake i år 70. Han er nå, slik de forstår Romerbrevet 16,20, knust. Som kristne har vi bare kjøttet å slite med. De troende hersker nå i den nye himmel og den nye jord.

Jakobs brev 4,7b sier: «Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere.» Dette er fremdeles apostelens oppfordring til oss. Det kunne umulig bare gjelde fra Jakobs levetid og fram til år 70 da Satan angivelig ble bundet.

Ifølge preteristene fant det store frafallet sted i det første århundre og gjaldt jødefolket.

Det er ikke min forståelse av Skriften.Apostelen Paulus sier dette til sin unge medarbeider Timoteus:

«Men vit dette, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene elske seg selv, elske penger, skryte, være stolte, spotte, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, utilgivende, baktalere, uten selvtukt, brutale, uten kjærlighet til det gode, forrædere, oppfarende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud. De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg bort fra!» (2 Tim 3,1–4)

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=c77462cc-3d30-5511-a517-c17d130f229e&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Seriøst og bibelforplikta om Jesu atterkomme og trengselstida

At man kan si at det som her beskrives, kun fant sted i det første århundre og ikke gjelder i dag, stemmer ikke med virkeligheten.

På grunn av spredningen preterismen har fått i den senere tid, trenger pastorer, ledere og forkynnere å være forberedt på å forsvare klassisk endetidslære, og Israel som en del av denne, mot en slik læremessig villfarelse.

 

_____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

 

Finn-Arne Lauvås: Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt derifra!

 

 

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=a55564da-85d7-5984-867a-9b5883d7d081&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

 

 

FORKYNNER: Finn-Arne Lauvås. Foto: Privat

Debatt

Finn-Arne Lauvåsforkynner, Skudesneshavn

Publisert: 16.02.2024 17:46Sist oppdatert: 19.02.2024 09:09

I kristen dagspresse hevder mine brødre i Herren, Gordon Tobiassen og Leif Jacobsen, at preterister lærer at Herren har forkastet Israel. Dette er en påstand som Paulus og jeg tar avstand fra. Preteristene jeg kjenner svarer som Paulus på spørsmålet:

Rom 11,1 «Har da Gud forkastet sitt folk? Nei, langt derifra.» Disse brødre nevner spørsmålet i Rom11,1a, men de påfølgende vers i Rom 11,1–7 passer de på å ikke nevne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For her forklarer Paulus hva han snakker om. Han nevner deretter tre beviser på at Gud ikke forkastet Israel.

Først sitt eget vitnesbyrd, vers 1b. Deretter Elia og de 7.000 da Israel var falt fra Herren, vers 2–4, og for det tredje nevner Paulus hva som skjedde i hans egen tid med Israel, vers 5: «På samme måte er det blitt tilbake en rest etter nådens utvelgelse.»

Bevis 1: Paulus.

Rom 11,1: «Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.»

Har da Gud forkastet sitt folk? Det er ett av de spørsmål jeg er blitt møtt med i den ofte opphetede Israel-debatten. Da svarer jeg kontant med Paulus: Langt derifra.

I bøkene i serien «Aktuelle spørsmål om Israel» tar jeg opp de forskjellige problemstillinger omkring Israels-pørsmålet. I disse bøkene poengterer jeg at Jesu og apostlenes forkynnelse delte Israel i to.

Du ser to Israel i Rom 9,6. Og du ser dem i Rom 11,7. Og du ser dem mange andre steder som i Gal 4,21–31.

Disse to Israel er begge etnisk Israel eller det vi kaller Israel etter kjødet. Forskjellen er at majoriteten av Israel er den ikke-troende delen.

Mens den andre delen er det Paulus kaller «en rest eller en levning etter nådens utvelgelse». Det er dette Israel vi kaller Rest-Israel, Rom 11,1–5. Det er den Jesus-troende minoritet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når det gjelder Gal 4,21–31 ser vi to pakter og to Jerusalem, det jordiske og det himmelske. Disse føder to typer jøder.

Herren hadde lovet Israel og Juda en ny pakt ved Messias, Jer 31,31–34. Dette løftet ble oppfylt på den troende delen av Israel, Heb 8,8–13. Vi som er av hedensk ætt er ved tro podet inn i det sanne Israel.

Derfor er Guds Israel i Gal 6,16 hele den nye menneskehet skapt i Kristus Jesus, Gal. 3,28–29; Gal 6,13–15. Guds Israel er altså alle troende både av jødisk og hedensk ætt.

Opprinnelig hadde Gud ikke gitt løfter om en ny pakt til andre enn Israel, mens vi hedninger som var langt borte er kommet nær til ved Kristi blod og dermed fått del med dem i løftene ved at skillveggen ble revet ned, Ef 2,12–14.

Hvordan beviser Paulus at Gud ikke har forkastet Israel? Jo, han selv var israelitt, etter kjødet av Abrahams ætt og av Benjamins stamme, vers 1b.

Dersom Gud hadde forkastet Israel i sin helhet, hadde ikke Paulus kunne blitt frelst. Det er dette brødrene Gordon og Leif ikke ser.

Jesus delte Israel i to, Matt 10,34–36. Det var en vantro majoritet og en troende rest som Paulus tilhørte.

Bevis 2: Eksemplet med Elia og de 7.000 som ikke bøyde kne

Paulus fortsetter så med en periode av Israels historie da kong Akab og Jesabel hadde ført majoriteten bort fra Herren i avgudsdyrkelse. Men var det slik at alle var villfarne?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Rom 11,2–4: «Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel: Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba'al.»

Dette var en krisetid for Israel i perioden etter Salomo. Vi kan lese om delingen av Israel og avgudsdyrkelsen som fulgte i fra 1 Kong 12 og ut gjennom 2. Kongebok.

I denne tiden reiste Herren opp profetene Elia og Elisa. I forfallstiden hadde kong Akab i Nord-Israel inngått ekteskap med den ugudelige Jesabel, og åndelig sett var Israel dominert av mange hundre Ba'al-profeter.

Herren reiste opp Elia som utfordret de falske profetene og det åndelige forfall. Tiden er ikke ulik vår tid, hvor store deler av kristenheten er i ekteskap med verdsligheten.

Hvor evangeliets herlige budskap har måttet vike for kultur, og hvor falske profeter påtvinger kristenfolket tankegods fra avgrunnen. Elia opplever en voldsom seier på Karmel-fjellet da Herrens ild falt. 850 falske profeter blir slått sønder og sammen, og folket får se hvem som er Herren.

Elia er dog et menneske under samme vilkår som vi, og ikke lenge etterpå finner vi profeten nedslått, motløs og ensom under gyvelbusken. Det så ikke ut som om seieren hadde særlig varig gjenopprettende effekt på folket, og Elia klager sin nød innfor Herren.

1 Kong 19,14: «Elia sa: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt. Dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet.»

Elia får beskjed om at nye tjenestegaver er på vei og at salvelsen skal ta knekken på de ødeleggende kreftene, 1 Kong 19,15–17. For han er ikke alene i kampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

1 Kong 19,18: «Men jeg vil la sju tusen bli tilbake i Israel. Alle som ikke har bøyd kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn.» Det Herren sa til Elia gir oss en ledetråd om hva Paulus taler om.

Så når Paulus tar opp spørsmålet om Herren har forkastet sitt folk, så henter han et av argumentene fra nettopp dette kapitlet. Det var en todeling i folket – den troende Rest tilhørte Herren.

Derfor, når Paulus spør; «har Gud forkastet sitt folk», så anvender han den troende rest historisk som bevis på at så ikke var tilfelle.

Bevis 3: En rest etter nådens utvelgelse på Paulus' tid

Rom 11,5: «På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.» Paulus fører nå bevis fra Israel i hans samtid for at Israel ikke ble forkastet. Det var en rest «i den tid som nå er».

Det skjedde midt i det han står i. Hvem er denne rest etter nådens utvelgelse? La meg nevne noen av dem:

– Det er de 11 jødiske apostlene

– 3.000 frelste jøder på pinsedag

– Tallet var blitt 5.000 i Apg 4,4

– En mengde jødiske prester ble frelst i Apg 6,7

– Mange tusen av Israel ble etter hvert frelst, ifølge Apg 21,20

Alle disse opplevde nåden i Kristus, og ble dermed en del av det troende Rest-Israel. Men hva gjør Gordon Tobiassen og Leif Jacobsen med Rom 11,1a?

De unnlater å nevne Rom 11,1b–7, og fremstiller det som om Paulus taler om den frafalne nasjonen Israel i vers 1. Dette er ren dokumentforfalskning som gjør at de fører enkle sjeler vill.

Paulus sier en del etterpå om de av Israel som forkastet Jesus:

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=e42e90e8-7977-5b1c-858e-22e9521f5f09&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Klassisk endetidslære er truet

Rom 11,7: «Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet».

Her ser du igjen de to Israel. De utvalgte, det er det troende Rest-Israel oppnådde det som var lovt. Mens de andre forherdet seg. Derfor sies det senere i kapitlet at de ble hugget av oljetreet, Rom 11,17.

Mens vi som var ville oljekvister ved troen ble podet inn. Paulus sier at vi ikke skal rose oss mot de som ble hugget av, for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

.

Men det var en betingelse: Dersom de ikke holder fast ved sin vantro, Rom 11,23.

Når de omvender seg, blir det liv av døde. Men merk deg at de som omvender seg blir en del av Oljetreet vi hedninger ble podet inn i. Det er ikke to oljetrær.

Det er derfor ikke noen tale om en nasjon, men alt handler om å bli podet inn i livet i Kristus.

Konklusjon

Mine gode brødre i Herren sprer feilinformasjon om hva vi forkynner når de hevder at vi lærer at Herren har forkastet Israel. Riket ble tatt fra det vantro Israel og gitt til et folk som bærer fruktene, Matt 21,40–46.

Det er den troende rest av Israel som er disiplene og alle Jesus-troende jøder i NT. Derfor sa Jesus til disiplene: Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket, Luk 12,32.

https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=0afc9078-c1cb-5709-a2ed-04b2a8f0db62&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

LES OGSÅ

Den folkekjære evangelisten endret endetidssyn. Nå stemples han som vranglærer

MENINGER

·          

·          

·         Endetidssyn med ny vri

·          

·          

·          

·         https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=7df80df8-b7f8-5fed-9169-93ec561b3d5f&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=1200&scaleup=1

·          

·          

·         ENDETIDSSYN: Debatt om endetidssyn er ikkje noko nytt her i landet, men no har det fått ein ny vri, skriv Johannes Kleppa. Foto: Adobe Stock

·         Debatt

·         https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=d968a162-8520-5e54-b289-7acef4e1012c&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

·         Johannes KleppaBergen

·         Publisert: 11.03.2024 09:06Sist oppdatert: 09:19

·         Debatt om endetidssyn er ikkje noko nytt her i landet, men no har det fått ein ny vri. Det er særleg knytt til eit endetidssyn som vert kalla preterisme eller eit preteristisk syn.

·         Det er eit heller nytt syn her på berget, men det liknar nokså mykje på det vi kallar erstatningsteologi, der kyrkja enkelt sagt har overteke lovnadene til Israel.

·         .

·         Det er særleg i pinsekarismatiske krinsar det nye synet har oppstått, og det har skapt nokså stor debatt i pinserørsla, naturleg nok, fordi det bryt radikalt med det pinsevenner flest har lært og tenkt.

·         Eg skal ikkje her gå djupt inn i preterismen, men meir setja dette synet i forhold til andre syn. Det som karakteriserer eit preteristisk syn, er at ein reknar praktisk talt alt som Bibelen seier skal skje i endetida, for oppfylt. Det skjedde primært ved øydelegginga av tempelet i Jerusalem i år 70 og dei store forfylgingane tidleg i oldkyrkja.

·         Det er altså ikkje snakk om ein antikrist som skal stiga fram ein gong i dei siste tider, om ei stor trengsel, om bortrykking, eit framtidig tusenårsriket, eller at Israel har ein spesiell plass med tanke på endetida. Alt dette høyrer historia til, og det som står att, er Herrens komme til dom og frelse. Dette kan kombinerast med ei forståing av at apostel- og profettenesta vert eller er gjennomretta, og at det fører med seg stor åndskraft, store vekkingar og store positive endringar på jorda før Jesus kjem att.

·         Dette er nokså forskjellig frå det som tradisjonelt har vore forkynt rundt om på bedehusa og i frikyrkjelege samanhengar. Rett nok samstavar ein del av det med det som gjerne har vorte kalla «eit gammalluthersk syn», som seier vi er i tusenårsriket no, men som like fullt held fast på ei negativ utvikling med Antikrist og stor trengsle. Ved at dette synet som oftast seier at lovnadene i GT til Israel er overførte til kyrkja, slik at jødefolket sin plass i frelseshistoria er over, kallar vi dette for erstatningsteologi.

·         Med tanke på debatten om endetidssyn har det etter mitt skjønn vore ei forenkling. Det har sin grunn i at preterismen og «det gammallutherske synet» har vorte slått saman som erstatningsteologi, og opp mot det har ein sett dispensjonalismen som einaste alternativ. Det er misvisande. Det er rett på det viset at ein med det får fram at det skal framstå eit tusenårsrike før den endelege dommen og at lovnadene til Israel står ved lag og skal oppfyllast. Poenget er at det ikkje berre er dispensjonalismen som lærer dette.

·         Det dispensjonalistiske synet vert gjerne ført tilbake til 1830-åra, sjølv om det var tendensar til dette synet også før. Det karakteristiske i dette synet er at ein skil sterkt mellom Israel som Guds folk og kyrkja som Guds folk, og at Gud handlar delvis ulikt med desse to folka.

·         Det vert sett saman med at ein deler (frelses)historia i ulike tidsepokar, ikkje berre i den gamle og den nye pakta. Som del av dette lærer ein at kyrkja (menigheten) skal rykkjast bort til Guds himmel før den store trengsla, men som jødefolket må gjennom. Etter trengsla kjem Herren med sine tilbake til jorda for å regjera her i 1.000 år. Då har Israel komme til omvending og får ein sentral plass i ei rik freds- og misjonstid.

·         https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=5778d252-b489-5fa3-80f1-30002062d587&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

·         LES OGSÅ

·         Endetidsteologi: Det finnes andre og bedre alternativ

·         Poenget her er at ein ikkje treng å tenkja slik om jødefolket, bortrykkinga og trengsla for å tru på eit framtid tusenårsrike, der Israel og verdsmisjon er sentralt. I den første kristne tida trudde ein på eit framtidig tusenårsrike, og det var til trøyst i forfylgingstider, og ein heldt fast på lovnadene til Israel.

·         .

·         Då kyrkja gjekk frå forfylging til å verta statsreligion, vaks det fram ei forståing som sa at tusenårsriket er kyrkja si tid, og at kyrkja har overteke lovnadene til Israel. Ved pietismen frå slutten av 1600-talet greip ein tilbake til læra frå oldkyrkja om eit framtidig tusenårsrike og at lovnadene til Israel står ved lag. Dette vart då eit syn i opposisjon til «det gammallutherske», som alle reformatorane stod for.

·         Læra om eit framtidig tusenårsrike og at lovnadene til Israel står fast, kom altså ikkje med dispensasjonalismen. Det spesielle med denne var forståinga av forhold mellom Israel og kyrkja, og læra om bortrykking før den store trengsla.

·         https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=69c69db5-80cc-5a50-b419-7822c4300ad8&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

·         LES OGSÅ

·         Hva mener egentlig Lauvås?

·         Underteikna har forkynt og undervist nokså mykje om endetida, særleg ut frå Daniels bok og Johannes openberring. Eg er sterkt overtydd om at lovnadene til Israel står fast og at tusenårsriket er eit framtidig fredsrike der Israel har ein sentral funksjon og der det er ei rik misjonstid, men eg trur at alle, inkludert kyrkja, skal gjennom den store trengsla ved Antikrist og at bortrykkinga og Israels omvending skjer som avslutning av denne.

·         For min del har eg altså ei nokså sterk overtyding i endetidsspørsmålet, men eg vil vera svært varsam med å karakterisera andre sitt syn som vranglære eller villfaring. Det har ofte vore usemje på dette området, og det har aldri vorte rekna som vedkjennings- eller frelsesspørsmål.

·         Det eg finn mest problematisk, er når lovnadene til Israel vert overførte på kyrkja, fordi det har med forståinga av Guds lovnader og Guds pakt å gjera. Eg er også uroleg over konsekvensane av læra om bortrykking før den store trengsla.

·         Innlegget har stått på heimesida til Misjon Sarepta.

·         https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=eb873cfe-8b21-53cb-a3b8-13b8929f969b&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=100&scaleup=1

·         LES OGSÅ

·         Endetids-striden: Teolog oppfordrer til ydmykhet

·         MENINGER