https://imengine.public.prod.agp.infomaker.io/?uuid=b3fe85b7-7c19-56d5-adb1-19da5e81f57b&function=fit&type=preview&source=false&q=75&maxsize=112&scaleup=1

 

 

 

En setning endret måten jødiske Elena forholder seg til palestinere på

 

 


https://image.dagen.no/1437051.webp?imageId=1437051&x=8.39&y=14.38&cropw=87.64&croph=83.33&width=960&height=500&format=jpg

 

TABUBELAGT: Veien til å bruke det tabubelagte ordet «folkemord» har vært kronglete, men sist uke tok Elana Sztokman det i sin munn.Foto: Skjerdump Youtube

 

Jødiske Elana Sztokman tok nylig ordet «folkemord» i sin munn for første gang.  Den norskfødte jøden Te´ena Ben Haim i Jerusalem er sterkt uenig. 

 

Birgit OpheimJournalist

Publisert 30.05.25 - 05:00 Sist oppdatert 30.05.25 - 08:16

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

I mars tok Israel krigen til et nytt nivå etter seks uker med våpenhvile. Samtidig ble det klart at Israel holdt tilbake humanitær hjelp som blir forklart med at de ville unngå at den havner i hendene på Hamas. 

Den voldsomme krigføringen og rapportene om sult i Gaza, har fått enkelte israelere til å endre måten de snakker om Israels krigføring på. 

– Ikke de gode

En av disse er Elana Sztokman. 

– Vi, det jødiske folket, tror at vi er de gode og at vi er et utvalgt folk, men vi er ikke de gode i denne historien, sa hun til The Times of Israel på torsdag i forrige uke. 

Sztokman er er skribent, forfatter og podkastvert for «Women Ending War». 

Nylig gikk hun ut og brukte ordet «folkemord» om det som skjer på Gaza. 

– Jeg er trøtt av det. Trøtt av all benektelsen, alle forsvarsmekanismene, utdyper hun til Dagen om den omstridte begrepsbruken.

Norskfødte Te´ena Ben Haim er også sliten etter Israels lange krigføring, men hun ser fortsatt helt annerledes på konflikten: 

– Vi må sammenligne Israel med noe realistisk, ikke med det som er perfekt. Dette er krig, skriver hun i en e-post til Dagen.

 

Te´ena Ben Haim

Gikk ut mot eget land

Sztokman, som er amerikansk jøde og har vært bosatt i Israel i 30 år, er ikke alene. 

Den som kanskje har fått mest oppmerksomhet for å snakke ut, er Yair Golan, en politiker på venstresiden og tidligere visestabssjef i IDF, Israels forsvar. 

https://image.dagen.no/1434155.webp?imageId=1434155&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=100.00&width=960&height=644&format=jpg

SNAKKER UT:– Et fornuftig land dreper ikke babyer som en hobby, sier Yair Golan.Foto: Tsafrir Abayov

Nylig sa han: 

– Et fornuftig land kjemper ikke mot sivile, dreper ikke babyer som en hobby og har ikke som mål å fordrive befolkninger. 

Utsagnet ble møtt med knallhard fordømmelse og Golan presiserte senere at kritikken var rettet mot regjeringen.

«Selvpåført PR-skade»

The Jerusalem Post blir stemmer som deres trukket frem i en kommentar med overskrift «Selvpåført PR-skade kompliserer Israels motbakke-slag».

Ingressen er enda tøffere: «Hvor mye skade kan ord gjøre? Israels interne retorikk intensiverer den globale fordømmelsen».

Marsjerte mot Gaza

Hver uke trekker hundretusenvis ut i gatene. I byen Sderot, som ligger sør i Israel, marsjerte hundrevis av aktivister mot grensen til Gaza for å protestere mot krigen og lidelsene der. En AFP-video av demonstrasjonen, datert 19. mai i år, er lagt ut på YouTube

– Vi ønsker å stanse denne forferdelige krigen, sa Itamar Avneri, jøde bosatt i Israel og en av arrangørene.  

 

https://image.dagen.no/1434179.webp?imageId=1434179&x=0.00&y=12.94&cropw=100.00&croph=87.06&width=960&height=836&format=jpg

 

AKTIVIST: Itamar AvneriFoto: NIFCAN.ORG.

Til det palestinske folk sa han: 

– Vi er med dere. Vi vet at dere er uskyldige, og vi kjemper for å avslutte denne ødeleggelsen av byene og av livene deres. 

Aktivist og israelsk palestiner,  Ibrahim Abu Ahmad, gikk i det samme demonstrasjonstoget. 

– Ingen vil ha krig her. Det er palestinere og israelere som står sammen og ber om en slutt på krigen, tilbakeføring av gislene, slutt på sult og bombing, sa han. 

– Traumatisert

Elana Sztokman har gått lenger. Det skyldes ikke at hun er uberørt av Hamas sine grusomheter: Samtlige barn, som er mellom 20 og 30 år, ble kalt inn til militærtjeneste, mens hun tok seg av barnebarn. Venners barn ble drept, og en venn av datteren ble tatt som gissel til Gaza. To av hennes fire barn ble internflyktninger. 

Veien til å bruke det tabubelagte ordet «folkemord» har vært kronglete, men sist uke tok hun det i sin munn. 

Involverte seg i kvinnegrupper

Hun forteller at noe av det første hun gjorde «etter at det ble mulig å se gjennom 7. oktober-røyken», var å bli involvert i grupper med både jødiske og palestinske kvinner. 

Bevegelsen var liten i starten, men har vokst seg stor, uten at regjeringen Netanyahu lytter, sier Sztokman. 

– Ikke bare lar regeringen være å lytte. De delegitimerer demonstrantene også, sier hun.

«Snakk sammen før du korrigerer»

I podkasten hennes blir kvinner fra alle sider av konflikten intervjuet. 

– Ofte kom palestinske kvinner og snakket om folkemord. Jeg lot det være rom for det og ble kritisert og angrepet etterpå, sier hun til Dagen. 

Da tematikken «ikke-voldelig kommunikasjon» dukket opp i en podkast-episode, lærte Sztokman noe nytt. En palestinsk og en jødisk kvinne, som hadde 10 års erfaring med metoden, brukte uttrykket «Connect before you correct». I det ligger at en skal snakke sammen før en kritiserer motparten.  

Sztokman likte filosofien.

– Det er akkurat det jeg holder på med, tenkte jeg. 

– For vanskelig for en jøde

Dette ble strategien til Elana Sztokman lenge. Hun forklarte, blogget og skrev om den. Og ble kritisert. 

– Men selv gikk jeg aldri ut på sosiale medier for å si at det som skjedde er folkemord. Det er vanskelig for en jøde å ta ordet folkemord i sin munn. 

Ofre, ikke gjerningsmenn

Sztokman forklarer at det også er vanskelig å bli beskyldt for noe som bryter så til de grader med det som «er etset inn i hjernen til jøder», nemlig at de er ofre, ikke gjerningsmenn.

– Mange jøder kan ikke forstå at det kan være en mulighet engang. Det er for konfronterende og vanskelig. Det krenker hele vår identitet. 

Dette gjorde at hun ble værende på stedet hvil en lang stund. De siste to-tre månedene har imidlertid noe endret seg. 

– Målbevisst utsulting

Ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene nærmer dødstallet seg 54.000 siden krigen startet i 2023. 118.000 er skadet.  Ifølge lokale myndigheter er også 90 prosent av befolkningen internt fordrevet og 92 prosent av bygningsmassen i ruiner eller ødelagt.

– På toppen av dette legger vi nå målbevisst utsulting, sier Sztokman om at Israel har holdt tilbake bistand til Gaza. 
 Etter dette intervjuet kom nyheten om at Israel slipper inn nødhjelp. 

Måtte hyle høyere

Hun forteller at det kom til et punkt hvor hun våknet opp og ikke kunne holde det ut lenger. 

– «Når skal dette ende?» «Hvordan kan jeg fortsette som om dette er normalt? Hvordan?», spurte hun seg. 

Så kom langhelgen nylig da 300 mennesker ble drept. Da sa hun til seg selv at nå var det nok. Nå måtte hun si noe. Snakke høyere. Hyle høyere. 

– Det var også en beslutning om å virkelig stå skulder til skulder med mine palestinske venner som virkelig skriker. 

– Trøtt av forsvarsmekanismene

I en av podkastepisodene har Sztokman intervjuet en ung palestinsk kvinne, Yara, som bor i  Gaza. Hver gang hun har ringt eller meldt med henne den siste tiden og spurt hvordan det går, har Yara svart: «Jeg kan ikke snakke. Vi har ikke mat. Jeg kan knapt sitte oppe.»

– Nå må jeg skrike opp for henne, sier Elana Sztokman. 

Hun spør: 

– Hva skulle jeg sagt? «Nei, du tar feil, dette er ikke et folkemord?» Jeg er trøtt av det. Trøtt av all benektelsen, alle forsvarsmekanismene. 

https://image.dagen.no/1434163.webp?imageId=1434163&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=100.00&width=960&height=596&format=jpg

 

SNAKKER UT: Vi gjør uutholdelige, forferdelige ting, sier Elena Sztokman.Foto: Skjermdump YouTube

- Dette er folkemord

Til Times of Israel sa hun det slik: 

– Akkurat nå bomber og sulter vi -  Israel - en nasjon i hjel. Folkemord. Dette er folkemord. Det er målrettet, overlagt og uhemmet drap på et folk. 

Elana Sztokman fikk massiv, tredelt respons. Den ene store gruppen var rasende, den andre store gruppe takket. Den minste gruppen er der hun selv er: De hadde også begynt å bruke ordet folkemord. 

– Fører til sinne og polarisering

Over 60 prosent av befolkningen i Israel ønsker at krigen skal ta slutt. Til tross for massive protester bruker få ordet folkemord på plakater når de er ute og demonstrerer. 

– Det fører til for mye sinne og polarisering og har ofte motsatt effekt av det du ønsker. Slik var det også da jeg brukte det. Det førte til en diskusjon om bruken av ordet, ikke om hva som foregår nå, sier Sztokman til Dagen. 

Selv valgte hun likevel å bruke ordet folkemord av to årsaker: Hun ville identifisere seg med sine palestinske venner og få fart på protesten. 

Slitne av krig

Te´ena Ben Haim, som bor i Jerusalem gleder seg til krigen er over og håper å få alle sine trygt hjem. 

– Vi risikerer våre nærmeste i forsvar av den frie verden, skriver hun i en e-post til Dagen.

Hun stoler ikke på dødstallene som Hamas legger frem. 

– Det vi vet, er at i forhold til andre kriger, er andelen drepte terrorister i forhold til sivile drepte, høy her. Vi må sammenligne Israel med noe realistisk, ikke med det som er perfekt. Dette er krig, skriver hun til Dagen. 

– Det finnes mat i Gaza

Ben Haim er uenig i at Israel driver bevisst utsulting. 

– Det finnes mat i Gaza, men den er dessverre tatt av Hamas som gir den til sine egne, og som selger den dyrt til befolkningen sånn at de kan finansiere fortsatt terror, sier hun. 

Ben Haim håper at den nye distribusjonen av nødhjelp kan gjøre at den kommer direkte til familier som trenger den. 

– Men i prosessen risikerer vi våre soldaters liv. 

At krigen skal være «for ingenting» er det siste hun vil. 

– Jeg vil at vi ikke lenger skal bli beskutt av raketter verken fra Jemen eller Gaza. Jeg vil at alle de stakkars familiene med gisler skal få sine hjem igjen.  

– Vi mister venner

Elana Sztokman er svært kritisk til statsminister Benjamin Netanyahu. 

– Jeg kan ikke være et sted der hans handlinger representerer meg, sier hun til Dagen. 

Te´ena Ben Haim presiserer at Netanyahu er demokratisk valgt og skriver at Israel er et velfungerende demokrati med ytringsfrihet. 

– Jeg er lei meg for polariseringen vi ser her i landet, og stemte ikke for Netanyahu og har ingen planer om å stemme for ham ved neste valg. Samtidig er det han som ble valgt, og som vi må leve med frem til neste valg. 

elana sztokman folkemord gaza hamas israel nyheter

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

1 kommentar10  pålogget

Logg inn

Alle kommentarer må skrives med ditt fulle navn. Vi vil moderere kommentarfeltet aktivt for å se etter brudd på våre retningslinjer.

Les debattreglene våre for kommentarfeltet her.



For trangt i kommentarfeltet? Send leserinnlegg til debatt@dagen.no

 

Topp 

R

Rune Lye

2 timer siden

Så lenge araberne på Gaza velger å ikke ta ett oppgjør med Hamas og hat doktrinen i islam , så har ikke Israel noe annet valg en å få dem vekk fra Gaza !

Ariel Sharon , forsøkte å gi land mot fred , han tvangs flyttet egen befolkning, men fikk Israel fred , nei de fikk krig og terror ! Fra ett folk , som ønsker jødene utrydet fra jordens overflate ! Akk hvor fort verden glemmer ! Nå går snart alle verdens nasjoner mot Israel, som bibelen beskriver skal skje , redaksjonen i Dagen bør passe seg så de ikke ender opp med å gjøre det samme !