Kommentarartikler

What if I were to inform you that all the evil dastardly things that the Nazis did to humanity back in World War II are actually being repeated today on a much grander scale?

And what if I were to disclose to you that all the deceptive tactics that were used to dupe the German people the first time,

are actually being used on the world today with even more devastating and mesmerizing effects?

How Elites Will Create a New Class of Slaves | Whitney Webb | The Glenn Beck Podcast | Ep 162

Globalist TAKEOVER of America's Economy Is Nearly Complete | Ep 328

Klaus Schwab's Dirty Past, and the Rise of Techno-Communism | TWIBP ft. Billy Crone

I Went to the World Economic Forum as a Spy —THIS is What Scared Me The Most | #16

RFK Jr.: America’s Economic Collapse Will Bring a REVOLUTION | The Glenn Beck Podcast | Ep 217

This WEF plan is DARK and is already 70% COMPLETE! | Redacted with Natali and Clayton Morri

Kent Andersen klima

This Isn’t Coming—It’s Here!

POSTED IN AGENDA 30, GLOBALISERING

Agenda 2030

Hvorfor småbruk i Vesten blir drevet til konkurs, og hva dette egentlig handler om

KLIMABLØFF?: – Noen tjener penger på at du og jeg hører på klimadommedagsprofetene, skriver sjefredaktør Trine Overå Hansen. Foto: Illustrasjon: AH

Det grønne bedraget

Vi er alle enige om at vi skal ta vare på kloden vår. Det er også et forvalteransvar vi har fått av vår Skaper. Det er tragisk at havet fylles med plast og at fisker og hval fyller magene med dette søppelet.

Trine Overå Hansen

Sjefredaktør

Publisert: 29.06.2023 kl 16:52

Her må det opplysning og teknologi til. Det finnes båter som er utstyrt med anlegg til å samle opp avfall som flyter rundt i sjøen. Og i mange land er det ikke nok fokus på at søppelet må ivaretas forsvarlig. Det er også viktig å satse på innovasjon som gjør industrien og energiskapningen grønnere. Israel er i tet på dette. De har blant annet et gigantisk soltårn i Negev-ørkenen som har en kapasitet på 121 megawatt. Det er nok strøm for 120 000 husstander. Over 500 000 speil er knytttet til soltårnet.

I Norge har vi vannkraften, som også er ren energi. Dessverre ser vi nå at våre politikere sender dette ut av landet slik at vi selv må betale dyrt for strøm, som vi alltid har hatt naturlig stor tilgang på.

Olje og gass har blitt noe politikerne krangler om å være best på å være imot. Men selv med satsning på fornybare energikilder, er det totalt urealistisk at vi skal klare oss uten olje og gass de nærmeste årene. Og hvordan kan det være bedre at vi kjøper olje fra land som produserer på en langt mindre miljøvennlig måte enn Norge?

Jeg snakket nylig med en journalistkollega fra Canada. Han fortalte at der vil politikerne ikke snakke om å ta opp egen olje og gass, de vil derimot gjerne importere fra Venezuela. Ofte virker det som den grønne bevegelsen er full av slike bedrag. Og noen tjener grovt på den grønne omstillingen.

Det er en fordel for alle med renere byer og mindre utslipp. Men når blir sagt at temperaturene stiger på grunn av CO2, er det i beste fall en overdrivelse. I middelalderen var det sydentemperaturer i Europa. Og på Svalbard finnes det fossiler av både palmegrener og magnolia. Temperaturene har alltid skiftet. Og det påvirker selvsagt havnivået. I Norge har havnivået vært både mange meter høyere og lavere enn i dag om man går langt tilbake. Dette kan man bl. a. se på museum i Bergen, uten at vi har fått noen katastrofe på grunn av dette. Ja, det finnes områder som i dag er så nært havoverflaten at de blir ubeboelige om havet stiger mer. Men hvem sa at havnivået aldri skulle endres? Hele naturen er i endring og kommer til å være det til Jesus kommer igjen. Vi mennesker må tilpasse oss naturen og gjerne bosette oss der det er tryggest. CO2-utslippene har også fått skylden for såkalt ekstremvær og påfølgende flom. Men om man bosetter seg på kvikkleire, er ikke det en god idé uansett. Vi kan ikke regne med at det aldri skal komme styrtregn eller at massen kan bli ustabil av andre årsaker.

Vi vil gjerne kontrollere alt, men vi rår dessverre ikke over klimaet. Om vi betaler flyseteavgift til staten blir ikke reisen grønnere, den blir bare dyrere og mer utilgjengelig for vanlige folk. Om vi betaler drivstoffavgift til staten begynner ikke bilen å slippe ut blomsterduft. At vi kan kjøpe en grønnere verden er i alle fall en gigantisk bløff.

Ellers er det en sannhet at planter lever av CO2 og trenger det for å trives. Om du snakker mye med plantene dine, blir de finere. Ikke fordi du har så koselig stemme, men fordi du puster CO2 på dem. Gjennomsnittlig nettoopptak i skog i Norge fra 2002-2018 var 30 mill tonn CO2 per år ifølge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Men noen tjener penger på at du og jeg hører på klimadommedagsprofetene. I Halsvik i Gulen skal de nå sette opp en ny gigantisk vindmølle som er 275 m høy ved kysten. Naturen blir ødelagt for å gavne miljøet. Ikke bare bråker vindmøllene og skjemmer norsk natur. De ødelegger også en stor mengde fugl. Og hvem tjener penger på dette? I Gulen bestikkes tomteeiere med én million kroner.

«Eg trur at dei som har tilknyting til Halsvik og har hatt det i generasjonar, og som er glade i plassen, tenkjer seg om to gonger og ler litt av det», sier artist og hytteeier Kurt Nilsen til Strilen.

De langsiktige inntektene av vindmøllene i Norge går ut av landet til rike investorer. Strømmen sendes selvsagt også ut på det europeiske markedet. Og hvem nyter godt av dette?

I alle fall ikke folk flest.

50 år med klimabedrag

Av Ray DiLorenzo, CFP

Femti år er i beste fall optimistisk. Bedraget begynte sannsynligvis tidlig i det 20. århundre da flyktninger fra Frankfurterskolen i Tyskland, en kommunistisk tenketank, begynte å strømme inn i vårt land og akademiske institusjoner. Men jeg bruker slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet, som starten på overtakelsen av det demokratiske partiet.

Liberale og sosialistiske wannabees bestemte seg tidlig for at vi måtte skremme folk inn i kommunismen. En slags Better Red Than Dead-tilnærming. Hvilken bedre måte å skremme folk til å gi opp sine rettigheter, penger og frihet enn å fortelle dem at de alle kommer til å dø med mindre vi legger vår overlevelse i deres hender ... Yada, Yada, Yada.

Solens strålingsmønstre er ansvarlige for temperaturendringer, ikke CO2-nivåer

Først var det Global Cooling på syttitallet, «en ny istid». Så var det global oppvarming. Nå, fordi de ga opp å ha noen reell kunnskap om emnet, er det klimaendringer eller, for å si det med mer overbevisning, Climate Disruption.

Er klimaet i endring? Selvfølgelig er klimaet alltid i endring. Men vær så snill, ikke si det for høyt. En velger kan høre det.

Antarktis var ikke alltid et isdekke. I en rekke perioder i sin fjerne fortid hadde den et moderat og temperert klima, og var dekket av skog-National Geographic. Hvis det ikke er klimaendringer, vet jeg ikke hva som er. Vi lærte i historien, i hvert fall noen av oss, at George Washingtons menn led forferdelig om vinteren ved Valley Forge, Pennsylvania. Det er fordi vi i årene mellom 1300 og 1850 hadde en mini-istid. Perioden mellom 1940 og 1975 så "Little Cooling". Da det var over, utviklet det seg en moderat oppvarming. Denne oppvarmingen har blitt til et krigsrop. Hva Al Gores der ute ikke forstår er at dette på ingen måte er den første oppvarmingen av planeten. For årtusener siden hadde temperaturene vært høyere enn de er i dag. Hvem eller hva skal vi klandre for alle disse kontinuerlige klimaendringene?

Til Al Gores skuffelse har mange forskere, inkludert Gores klimaallierte, professor James Hansen, nylig innrømmet at solens strålingsmønstre er ansvarlige for temperaturendringer, ikke CO2-nivåer. Likevel ruller klimavognen videre. Al Gore og andre håver inn pengene, og hevder fortsatt at kupromp, fly (unntatt privatfly), biler og moderne sivilisasjon generelt må elimineres.

Fiklingen med temperaturdata er en av de største skandalene i vitenskapshistorien

Fiklingen med temperaturdata er en av de største skandalene i vitenskapshistorien. Et slikt eksempel: tre værstasjoner i Paraguay ble sjekket for temperaturregistreringer. I hvert tilfelle hadde de opprinnelige avlesningene av 60 års data blitt reversert fra lavere til høyere. Dermed var det nå en nedkjølende trend som viste en oppvarmende trend. Dette er et av mange eksempler som reiser tvil om alle offisielle overflatetemperaturrekorder. (Telegrafen, 2.7.2015)

Klimafanatikerne burde virkelig arrestere og anholde nærmeste vulkan. Jorden farts hele tiden, produserer aske, vulkanske gasser, karbondioksid og svoveldioksid, skiftende værmønstre og klima. Tatt i betraktning alle de massive vulkanutbruddene i historien og antikken, gjør jorden det bra, takk.

Hvis klimaendringer og forurensning, på grunn av pust og industrialisering, var dramaet, ville de være over hele Kina, Mongolia, Botswana, Russland, Vietnam, Saudi-Arabia, India, Egypt, Pakistan, Iran, Kuwait og UAE. De står for det meste av den menneskeskapte forurensningen i verden. Nei, de kommer for oss, den mest vellykkede konstitusjonelle republikken i historien, og, kan jeg legge til, den vestlige sivilisasjonen, ikke for å bygge oss opp, men for å rive oss ned.

Historien handler ikke om klimaendringene, og vi som en kapitalistisk, frihetselskende, konstitusjonell republikk har feil. Det handler om politikken, maktovertakelsen, kontrollen over store befolkninger ... sosialteknikken og alle løgnene og bedraget som følger med. Det er den virkelige historien.

I motsetning til hva noen løgnaktige politikere og lærere kan si, er dette ikke i nærheten av avgjort vitenskap

Den 13. desember 2007 ble et åpent brev sendt til FNs generalsekretær, signert av 100 fremtredende forskere. Den lyder:

"Nylige observasjoner av fenomener som isbreer, havnivåstigning og migrasjon av temperaturfølsomme arter er ikke bevis for unormale klimaendringer, for ingen av disse endringene har vist seg å ligge utenfor grensene for kjent naturlig variabilitet ... Det er ikke mulig å stoppe klimaendringene, et naturlig fenomen som har påvirket menneskeheten gjennom tidene.– Pressemelding: Det amerikanske senatets komité for miljø og offentlige arbeider

Jeg lurer på om de lærer det på skolen.

I motsetning til hva noen løgnaktige politikere og lærere kan si, er dette ikke i nærheten av avgjort vitenskap. Andre forskere som holder fast ved bedraget, holder bare på finansieringen. I dette rabiate politiske klimaet er det profesjonelt selvmord å være uenig med de politiske og sosiale sjarlatanene.

Denne klimaendringsbløffen vil uten tvil vise seg å være en av de største svindelene i vitenskapelig og politisk historie. Dette er et globalt maktgrep i massiv skala. Zombiene kan blindt følge, men vi går ikke for det.

*Nettavisen.*

UHELDIG: Topp-politikere lager prosjekter som ikke har vært gjenstand for debatt, mener Trygve Tamburstuen. Foto: Nettavisen

Utenlandske spekulanter sikrer seg milliarder fra norske skattebetalere – som vil øke norske strømpriser.

Åpne deleknapper for artikkelen

22.03.24 10:40 22.03.24 10:43

Trygve Tamburstuen, tidligere politiker og næringslivsleder

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Politikken er i økende grad preget av at makten isolerer seg og skaper taushetskulturer rundt særdeles viktige samfunnssaker.

Topp-politikere og sterke interesseorganisasjoner lager prosjekter som ikke har vært gjenstand for offentlig vurdering og debatt. Lobbyister, som ofte har vært innom politikken, får sette agendaen i en situasjon der media synes å være preget av stadig redusert kilde- og substanskritikk.

I et rikt Norge som i økende grad preges av tildelingsøkonomi, fører dette til særs uheldige utslag der de som er «innenfor», også tilkarrer seg betydelige fordeler fra vår felles kasse.

Denne utviklingen er meget uheldig for det folkelige demokratiet.

Særlig fordi partiene preges av mangel på medlemsaktivitet og en lojalitetskultur der jatting premieres.

Sikret seg milliarder fra norske skattebetalere

Energi- og klimapolitikken er typiske eksempler. Det ferskeste er havvind.

Utbygging av havvind i stor skala er kommet som drivende på en fjøl. Jeg sammenligner med prosessen da en skulle åpne områdene nord for 62. breddegrad for oljeleting.

Da var vi 14 medlemmer – fra alle interessegrupper – som i tre år satt sammen og laget en felles innstilling om forebyggende og avbøtende tiltak. Noe slikt har ikke skjedd med havvind, til tross for at de negative virkningene er minst like omfattende – og til tross for at de bestemmende politikerne vasser ut i et økonomisk sluk som en på ingen måte har oversikt over.

I går ble det klart at utenlandske spekulanter har sikret seg minst 23 milliarder fra norske skattebetalere – i et prosjekt som vil øke norske strømpriser ytterligere.

Les også

Blåser bort 23 milliarder

Unødvendig høye strømpriser

Det har også vært kul umulig å få en opplyst debatt om å frikoble norsk vannkraft brukt i Norge fra det dysfunksjonelle europeiske børsprissystemet på energi (Ursula van der Leyens egne ord). Dette ville gjenskapt strøm som et velferdsgode i verdens kaldeste og svarteste land og en konkurransefaktor for norsk næringsliv.

Det er ingen tekniske, økonomiske eller juridiske grunner til ikke å gjøre dette. Men den politiske eliten vil ikke diskutere realitetene fordi de har bundet seg til en eller annen misforstått pakt med EU.

Norsk vannkraft betyr nesten ingenting for Europas energiforsyning, men den lille skvetten vi handler med innenfor det dysfunksjonelle kraftbørssystemet gjør at vi i Norge – med Europas laveste produksjonskostnader for kraft – importerer prisen på den til enhver tid dyreste kilowatt-timen det er mulig å oppdrive i Europa – med tillegg av CO₂ avgift fordi resten av Europa produserer langt mer klimaødeleggende kraft enn oss.

Unødvendig høye strømpriser fører til idiotiske følgevirkninger som at:

· Vi må ha strømstøtte, som uthuler offentlige budsjetter og gir påskudd for å kutte i velferdstjenester.

· Kraftselskapene må ilegges en toppskatt på superprofitt, som igjen fører til de at de ikke vil oppgradere eksisterende vannkraft.

· Staten må kompensere industrien med 50 milliarder i CO₂-kompensasjon fram til 2030 fordi bedriftene må betale CO₂-avgift som en følge av at vi er en del av det dysfunksjonelle prissystemet.

Velgerne er ikke dumme

Dette får vi ikke en åpen diskusjon om fordi ledende politikere i de største partiene har lagt et taushetens og fornektelsens slør over disse spørsmålene. Og fordi media i altfor stor grad sluker maktens påstander.

Det samme gjelder påstandene om et påtrengende kraftbehov som spekulanter bak vindkraftindustrien har skapt.

Men i beregningene av et enormt behov ligger prosjekter som delvis vil ende som bobler som sprekker (batterier), som det er idiotisk å bruke dyrebar elektrisk kraft på (hydrogen, ammoniakk og elektrifisering av sokkelen), eller som vi ikke bør bruke vår gullkantede vannkraft på (datasentre, kryptofabrikker og så sidere).

Jeg kunne liste opp eksempel på eksempel på denne kunnskapsløse og på sikt økonomisk ødeleggende politikken. Poenget er at folk som velgere ikke er dumme.

Arbeiderpartiet lider mest av at folk gjennomskuer mangelen på holdbare argumenter. Mens Høyre – som har vært verst til å skape og bidra til denne nasjonalødeleggende politikken, slipper fri.

AP bør ha instinkter til å legge om energi- og klimapolitikken fordi arbeiderbevegelsen alltid har vært en opplysningsbevegelse. Men da må partiets lukkede rom åpnes for utlufting og medlemsaktivitet, der innspill fra en opplyst og erfaren grasrot åpent kan diskuteres.

Å undervurdere velgerne straffer seg – vettet vinner til slutt.

Les også

Røkke flyktet i grevens tid

Les også

Fra null til 99 millioner kroner i formue: Vi betaler fantasi-honorarene

REKLAME

Sjekk om du har den beste renta på boliglånet - helt gratis

· Strøm

· Energi

· Kraft

· Havvind

· Debatt

Folket eier krafta, ikke EU

KRAFTMARKEDET: De som forsøker å fremstille det som uunngåelig at Norge skal kobles tettere på det europeiske kraftmarkedet, tar feil, skriver Gro-Anita Mykjåland (foto). Foto: Ragne Borge Lysaker

Debatt

Gro-Anita Mykjålandenergipolitisk talsperson for Senterpartiet

Publisert: 21.03.2024 05:00

EUs energikommisær Kadri Simson uttalte 7. mars til NRK at Norge snarest mulig må bli del av EUs fjerde energimarkedspakke og bygge flere utenlandskabler. Simson mener dette må gjøres for at Norge og EU skal holde fram et «fordelaktig samarbeid». Dersom vi ikke knytter oss tettere på Europa, vil det få konsekvenser, advarte hun.

Vi mener slike uttalelser fra EUs energikommissær er totalt uakseptable, og vitner om en manglende respekt for det norske folkestyret og vårt felles eierskap til kraftressursene.

I Norge har vi i over 100 år bygd ut kraftsystemet vårt i fellesskap. Lokalsamfunn har tatt kostnaden av naturinngrepene, og får inntekter av kraftproduksjonen. Vannmagasinene våre er en grunnleggende trygghet for folk og næringsliv under kalde vintre og tørre somre, og er grunnlag for et konkurransedyktig norsk næringsliv.

Vi mener slike uttalelser fra EUs energikommissær er totalt uakseptable.

EUs energikommissær viser ikke forståelse for dette. Det gjør heller ikke Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup, som går langt i å forsvare uttalelsene fra EUs energikommissær. Dårlig skjulte trusler fra EU er tydeligvis akseptabelt for Høyre, og vitner igjen om en energipolitikk mer drevet av en EU-vennlig ideologi enn hensynet til norske interesser.

Heldigvis er ikke Norge del av EU. Derfor bestemmer vi selv om vi skal bli del av fjerde energimarkedspakke eller bygge nye utenlandskabler. Senterpartiet sier nei til begge deler.

Det er ikke bare Høyre som bør ta inn over seg hvem som eier de norske kraftressursene, og hvem som skal tjene på dem. Statnetts øverste leder, Hilde Tonne, har i en podkast hos Nettavisen en rekke urovekkende kommentarer om strømpriser og utenlandskabler.

Den sterke prissmitten Norge har opplevd fra Europa kommer som følge av politiske valg. Ukloke politiske valg, tatt på bakgrunn av feilaktige analyser fra Statnett.

Analysene sa at byggingen av nye utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia bare ville øke strømprisene noen få ører. Resultatet har i perioder vært flere kroner.

Likevel tar Tonne til orde for å bygge nye utenlandskabler til Danmark, og forsøker å slå fast at «energi har ikke grenser». Det stemmer rett og slett ikke. Energi har grenser der vi setter dem.

Derfor har regjeringa sagt nei til å bygge ny utenlandskabel til Skottland. Vi har sagt nei til å bygge utenlandskabler fra første del av havvindsatsingen, og vi mener at vi ikke bør bygge nye utenlandskabler til Danmark når våre to eldste forbindelser når sin tekniske levealder om få år. Dette er å sette grenser for energi.

Prissmitten fra Europa er ingen naturlov, og den kan reduseres med politiske valg.

De som forsøker å fremstille det som uunngåelig at Norge skal kobles tettere på det europeiske kraftmarkedet, tar feil. Det valget ligger hos det norske folkestyret, ikke hos Høyres ideologer eller europeiske energikommissærer.

LES OGSÅ

Norge må eie Norge

Dyr strøm på hytta? Det blir verre i årene som kommer!

DYR STRØM: Energiminister Terje Aasland styrer mot høye strømpriser de neste årene. Havvind hjelper ikke på mange år. Foto: Terje Aasland og Nett på sak

Strømprisene kommer til å øke de neste ti årene, og havvind betyr null og niks for strømregningen din. Det gjelder spesielt for alle som er på påskehytta nå.

Åpne deleknapper for artikkelen

29.03.24 09:49 29.03.24 10:07

Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

KRS-kommentarer fra politisk redaktør Gunnar Stavrum

Les alle sakene

Beslutningen om å bruke 23 milliarder kroner fra staten til å få i gang havvindfeltet Sørlige Nordsjø II har fått noen til å drømme om billigere strømpriser.

Det er det bare å glemme:

· Sør-Norge får stadig mindre overskuddskraft (som eksporteres), og havvinden kommer ikke før etter 2030.

· Selv med sju milliarder kilowattimer fra Sørlige Nordsjø II vil prisområde N02 ha mindre kraft til overs når den tid kommer.

· NVE spår strømpriser på over 80 øre per kilowattime de neste seks årene. Hovedårsaken er mindre kraftoverskudd og kablene til utlandet.

Her kan du lese NVEs analyse: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023

Havvind gir et lite bidrag

Rett før påske sendte Arendals-bedriften Volt Power Analytics ut en pressemelding som mange medier gjenga som om havvind ville gi oss lavere strømpriser.

Det er en misforståelse. Vi får slett ikke lavere strømpriser, men vi får lavere strømpriser enn vi ville hatt uten havvind.

Analysen viser at havvind – isolert sett – bidrar til å gjøre strømprisen 6–10 øre per kilowattime billigere enn den ellers ville vært, og at ingenting skjer før i 2031 – altså om sju år fra nå.

Grafikk

HAVVINDS BIDRAG: Denne analysen tyder på at bidraget fra havvind vil gjøre prisene noe lavere enn de ellers ville vært. Foto: Volt Power Analyses

Volts administrerende direktør Kathinka Bogaard svarer følgende på spørsmål om hvor stor usikkerhet de har i prisestimatene:

– Dette er en sensitivitetsanalyse som vi har gjort basert på vår «best guess» av kraftmarkedet mange år fram i tid. Det er rom for uendelig mange endringer på veien mot 2030, men vi har gitt en indikasjon på hvordan strømprisen vil påvirkes av Sørlige Nordsjø II basert på informasjonen vi har her og nå i 2024, svarer Kathinka Bogaard i en e-post.

– Er det riktig forstått at Sørlige Nordsjø II (SNII) – alt annet likt – vil bidra med minus 10 øre/kWt?

– Det er riktig. Med «alt annet likt» betyr det like antakelser på utvikling i industri, elektrifisering, tilgang til annen kraftproduksjon, osv.

VOLT: Katinka Bogaard er administrerende direktør i Volt Power Analytics. Foto: Volt Power Analytics

Faller ikke så mye i praksis

– Er det riktig forstått at SNII vil dekke opp 7 av 10 TWh i økt konsum fram mot 2030, slik at kraftbalansen blir noe svakere da enn nå? I så fall; kan vi regne med økte priser alt i alt, eller er det noe annet som forklarer prisnedgangen?

– SNII vil først produsere strøm etter 2030. Når den først produserer strøm, vil den forbedre kraftbalansen med ca. 7 TWh gitt at det ikke kommer noe ny industri / annen kraftintensiv forbruk. Noe av priseffekten vil bli dempet av etablering av ny industri på grunn av kraftoverskuddet, sier Volt-leder Kathinka Bogaard til KRS.

Robert Hjorth, som leder Boston Consulting Groups havvindarbeid i Norden, tror ikke strømprisen vil falle så mye i praksis. – Lavere strømpriser vil øke etterspørselen. Ny industri, som for eksempel datasentre til kunstig intelligens, kan gjøre at strømforbruket blir høyere enn forventet og at prisinnvirkningen fra Sørlige Nordsjø II følgelig blir dempet, sier han i pressemeldingen.

Øverst i skjemaet

Nederst i skjemaet

Dyr strøm kommet for å bli

Tall fra NordPool viser at sørlendingene har betalt mye mer for strømmen til nå i år, enn det som var vanlig for bare noen få år siden. Stort sett har prisen ligget rundt et leie der forbrukerne må betale maksimalt uten å nå opp til strømstøtte.

AVSTEMNING

Hvilken karakter gir du til regjeringens strømpolitikk?

En klar 6´er - perfekt!

Meget bra, gir en 5

Mye bra, noe dårlig - 4

Litt grått og trist - 3

På grensen av stryk - 2

Glimt av noe bra, men klart stryk: 1

82%

Håpløst, klart stryk: 0

Takk for din stemme.

Du og 2779 andre har stemt.

Hyttefolket får ikke fem øre i strømstøtte, så de som nå varmer opp påskehyttene må ta hele regningen selv.

For boliger dekker strømstøtten 90 % av strømprisen over 91,25 øre/kilowattime. Det er vel å merke inkludert merverdiavgift til staten. Før mva. er støtten 90 % av det som går over 73 øre/kilowattime.

Ingen strømstøtte i dag

Med dagens strømpris på 75 øre per kilowattime for selve strømmen, blir det ikke noe strømstøtte å snakke om. På toppen kommer linjeleie, merverdiavgift, strømavgift og påslag til strømleverandør.

Normalt vil en forbruker betale 1,40 kroner per kilowattime i dag, alt inkludert, ifølge strømkalkulatoren til MinSpotpris.

Grafkk

DYR STRØM: Prisen i strømmarkedet for råvaren elektrisitet svinger rundt 70 øre per kilowattime på Sørlandet (NO2). Det er akkurat litt under grensen for å få strømstøtte for vanlige folk. Foto: Nordpool

Hvem tar mesteparten av gevinsten? Svaret er staten, som alt i alt tar opp til 67 prosent av strømprisen i ulike skatter og avgifter.

Dyr strøm har blitt en melkeku for statskassen, og det hjelper ikke stort for den enkelte forbruker at staten bruker 23 milliarder kroner på å subsidiere havvindproduksjon på Sørlige Nordsjø II når man samtidig lover bort strøm til batterifabrikker og datasentre.

Hvis NVE får rett, vil prisene holde seg høyt fram mot 2030, blant annet på grunn av Googles datasenter i Skien (100 ansatte trenger to milliarder kilowattimer (TWh årlig) og Morrows batterifabrikk i Arendal (2,6 milliarder kilowattimer eller 2,6 TWh).

Rekkevidde-bombe: Skal klare Oslo–Nordkapp på én tank

Taperne blir næringslivet ellers

Selv om Volt har rett i at havvind vil gjøre prisene lavere enn de ellers ville vært (som er sannsynlig siden det er snakk om 7 TWh), så er det langt fram, usikkert og bagatellmessig for den jevne forbruker.

Det som fortoner seg ganske sikkert er at alle med hytte må regne med fortsatt høye strømpriser i mange, mange år fremover. Og det samme gjelder den delen av næringslivet som ikke er datasentre eller batterifabrikker, og som ikke kommer inn under noen støtteordning for bedriftene.

BILLIG STRØM: Norsk næringsliv hadde fordel av billig strøm, men den fordelen forsvant med utenlandskabler, prissmitte og stort strømunderskudd i Europa.

For noen år siden var det normalt med strømpriser ned mot 20 øre per kilowattime.

Nå må bedriftene betale seg på å betale fire-fem ganger mer for strømmen i en årrekke fremover.

Germany's New Nuclear Fusion Reactor SHOCKS The Entire Industry!

Ta vare på Europa

BOK: I denne boka tek Carl Schiøtz Wibye føre seg tre land der han har vore stasjonert; Polen, Serbia (foto) og Nord-Makedonia, skriv Paul Odland. Foto: AP Photo/Darko Vojinovic

Anmeldelser

Paul OdlandNærbø

Publisert: 20.04.2024 14:51Sist oppdatert: 22.04.2024 07:51

Boka er på 340 sider, og sidene er store, og skrifta er lita, og layouten kompakt. Ingen bilete. Det krev litt guts for å gå i gang med eit slikt leseprosjekt. Men det er verd innsatsen! Forfattaren (fødd 1947) har vore ambassadør og diplomat i ymse land, mellom anna i Saudi-Arabia. Etter den perioden kom boka «Terrorens rike» (2017).

Aust og vest

I denne boka tek han føre seg tre andre land der han har vore stasjonert; Polen, Serbia og Nord-Makedonia. Men like interessant og lærerikt er alle passasjane der han omtalar det ein kan kalla det europeiske prosjektet, og ikkje minst tilhøvet mellom aust og vest i Europa.

I den samanhengen drøfter han omtrent alle dei dagsaktuelle politiske og ideologiske emna me er opptekne av. Til dømes innvandring, nasjonalisme, populisme, demografi og fødselsratar, EU og FN og Nato, miljøutfordringane, islam og islamisme, antisemittisme, datarevolusjon, sosiale medium, koronakrisen, fattigdom og korrupsjon.

Noko av det festlege eller personlege ved boka er episodar han fortel om frå diplomatlivet i ulike land og kulturar. Han kan vera både open og direkte i så måte. På omslaget skriv forlaget at gjennom han «hører vi stemmen til noe så sjeldent som en diplomat uten filter».

Oikofobi

Eg lærde i alle fall eitt heilt nytt ord ved lesnad, nemleg oikofobi (side 312). Det er motsvarande til xenofobi, som tyder framandfrykt. Då er oikofobi frykt for eller nedprioritering av eigen kultur og det ein står for.

Ordet skal vera henta frå psykiatrien. Me har slutta å tru på oss sjølve, skriv Wibye, og er difor ikkje lenger villige å forsvara verdiar som individuell fridom, demokrati eller vitskapleg basert skepsis med røter heilt tilbake til antikken.

Passe syrleg er han når han skriv om alle elbilane våre, og kor mykje (eller lite?) dei utgjer i miljøkampen. I 2017 kom 80 prosent av elektrisiteten i Polen frå kol. Både det polske og det norske elektrisitetsnettet er kopla til resten av Europa.

Men uavhengig av om Noreg bruker meir eller mindre straum enn me produserer, vil ein kWh ekstra til elbilen verta dekka av eit polsk kolkraftverk. Dette vil gjelda heilt til det ikkje finst slike kolkraftverk lenger.

Totalt sett vil dermed ein elbil forureina kanskje dobbelt så mykje som ein diesel- eller bensinbil. Likevel har elbilen ein fordel, seier Wibye. Den flytter den daglege forureininga frå Holmenkollåsen til Katowice!

Refleksjonar

Poenget til forfattaren er ikkje å vera korkje syrleg eller morosam. Men å få oss til å reflektera, samstundes som han gjev oss nokre solide undervisningstimar i både eldre og nyare europeisk historie, særleg knytt til dei tre nemnde landa.

Mellom anna vert soga om vekst og fall for Jugoslavia fortalt. Krig, terror og massakrar på Balkan hugsar me med gru, for berre få tiår sidan.

Han går ikkje veldig klart inn i krigen mellom Russland og Ukraina. Og den nye konflikten i Gaza kling ikkje med; manus var nok i trykken ei god stund før 7. oktober-terroren.

Heilt til slutt skriv han at me har alt å tena på at Vest- og Aust-Europa står mest mogleg samla, og at ein tek vare på ideal som ytringsfridom, likestilling, velferd, utdanning og miljøvern.

Dei ideane og verdiane me har arva, har vore ei kraft som har løfta Europa ut or si krigerske historie. Denne krafta kan også brukast til å stoppa utviklinga mot meir totalitære samfunn. Det siste me ønskjer å utsetta våre barn og barnebarn for, er lidingane frå vår mørke fortid.

Det er noko tenkja på for oss alle – no når mai står for døra med både fridomsdagen den 8. og nasjonaldagen den 17. For det må vel gå an å ta godt vare på Europa, samtidig som ein syng «Ja, vi elsker dette landet»! Og det er stor skilnad på å vera nasjonal innstilt og å tenkja nasjonalistisk.

Is Climate Change a Hoax? Michael Heiser asks Hugh Ross

reasons.org

Why I'm embarrassed to be German

Frp-lederen har rett: Elektrifisering av sokkelen er rein molbopolitikk.

Arild Rønsen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Og ideen blir ikke glupere av at den skal gjennomføres ved hjelp av sterkt subsidiert havvind.

I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett fikk SV pressa gjennom et luftig og temmelig uforpliktende løfte om 35 milliarder til storstilt satsing på havvind.

Det skal etter sigende være helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål – 55 prosent reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-nivå innen 2030.

Argumentasjonen er problematisk av flere årsaker, mest fordi den skygger for hva debatten egentlig burde handler om:

Er elektrifisering av sokkelen et klimatiltak?

Svaret er nei, rett og slett fordi elektrifisering av sokkelen vil ha ingen, eller minimal virkning, på det globale klimaet.

Les også

Gir 35 milliarder til havvind: – Oppskrift på høye strømpriser

Nettavisen

Asle Toje EU

Norge og Europa taper den globale konkurransen

RIMELIG ENERGI: – Det må være aksept for at også det som er av naturressurser på vårt kontinent aktivt skal utnyttes. Energi skal ikke bare være grønnere, den må også være rimelig og stabil, skriver Sylvi Listhaug (Frp) og Ola Borten Moe (Sp). Foto: NTB

Det er håp for både Norge og Europa, men da må ikke innovasjon, vekst og talent stenges inne av reguleringer og for høye skatter.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Med svært høye energipriser, mangel på innovasjon, et stadig voksende byråkrati med tilhørende reguleringer og mer ambisiøse klimamålsettinger enn de vi konkurrerer mot, er det lite som tyder på at situasjonen kommer til å endre seg med det første.

Med mindre både vi og Europa tar skjeen i en annen hånd – fort.

De fleste med litt kjennskap til politikk og økonomi vet at det fremdeles er en sterk sammenheng mellom tilgang og pris på energi og økonomisk aktivitet, produktivitet og verdiskaping. I stort er dette hele vår historie gjennom og etter den industrielle revolusjon de siste 200 år.

Det har gjort både Norge og Europa til industrielle stormakter, velferdssamfunn og godt utviklede demokratier. Kort sagt – gitt oss alle muligheter til trygge og gode liv. Av mange årsaker står denne virkeligheten for fall, konsekvensene er potensielt enorme for oss som bor her. Vi skal kort kommentere noen av de viktigste årsakene.

Dette gjør oss alle fattigere

Fall i produktivitetsutvikling: At utviklingen gjør oss litt mer effektive hvert år, at vi kan produsere litt mer med mindre innsats, er den viktigste årsaken til vekst og velstandsutvikling.

Produktivitetsutviklingen har vært fallende i Vesten siden årtusenskiftet, men spesielt nitrist i Norge og EU. Her hjemme har flere av våre viktigste næringer til tider hatt negativ produktivitetsutvikling i lange perioder, eksempelvis byggnæringen. Med andre ord blir ting dyrere og mindre effektivt over tid. Dette gjør oss alle fattigere.

De siste 5–6 årene har Norge/EU knapt hatt positiv produktivitetsutvikling, mens USA over tid har klokket inn betydelig bedre enn oss, faktisk dobbelt så høyt de siste 25 år. Ser vi på BNP-tall og reallønnsvekst blir de praktiske konsekvensene synlige. I 2011 var europeisk BNP på 92 prosent av det amerikanske – i 2023 er tilsvarende tall 66 prosent. Per innbygger produserer nå europeere bare litt over 50 prosent av verdiene hver amerikaner klarer.

Høyere priser og mer import

Høye energipriser: Den Europeiske Sentralbanken ESBs tidligere president Mario Draghi ga akkurat ut en rapport som dokumenterer enorme forskjeller i energipriser mellom Europa og USA. Elektrisitetsprisen i Europa er 158 prosent av det USA får til, gassprisene 345 prosent.

I klartekst betyr dette en økt avindustrialisering av Europa. Få styrer i industriselskaper vil velge å bruke pengene sine her.

I motsetning til USA, mangler Europa rike naturressurser. Av demokratiske og vennligsinnede land er det kun Norge som produserer olje og gass i et omfang som monner i Europa og for det europeiske markedet. Likevel har europeisk energi- og ressurspolitikk i stort handlet om å begrense forvaltningen av det lille vi har. Resultatet har vært høyere priser og mer import, ofte fra militante diktaturer.

Mye av dette er drevet av at Europa, og Norge, har langt mer ambisiøse klimamål enn våre viktigste konkurrenter; USA og Kina. Vi skal som kjent kutte våre utslipp med 55 prosent i 2030 med utgangspunkt i hva de var i 1990.

USA skal under Biden kutte med 50–52 prosent, men da med utgangspunkt i 2005. Det gir USA en utslippsbase som er 20 prosent høyere enn den var i 1990, med andre ord en enorm forskjell. Kina på sin side har som mål å øke sine utslipp betydelig fram til 2030.

Norge og Brussel lider

Det finnes et fiffig ordtak med mye sannhet i seg: «America innovates, China replicates, Europe regulates». Det er per dato få, om noen, europeiske selskaper vi kan komme på som dominerer gammel og ny verdensøkonomi på sine felt. Det handler stort sett om å forsvare seg og det man fremdeles har.

Nicolai Tangen satte det fint på spissen da han sa at Europa har verdens beste reguleringer på kunstig intelligens (KI) men ingen KI, USA har ikke så mange reguleringer, men mye KI.

Nvidia alene er for eksempel verdt åtte ganger hele Oslo Børs. Både Norge og Brussel lider av en vrangforestilling om at man kan regulere seg til Paradis.

En egen «diagnose»

Antall reguleringer, byråkrater og kostnader for å følge opp stiger dermed dramatisk. Det finnes til og med en egen «diagnose» for dette: Eurosclerosis, ment for å beskrive hvor galt det kan gå om man overregulerer. Draghi skriver at bare siden 2019 har Brussel innført 13.000(!) lover og reguleringer, USA drøyt 5.000. En tsunami av lover og reguleringer som hindrer vekst og fører enorme kostnader med seg.

Vi tror fremdeles det er mye håp for både Norge og Europa, men det krever ny politikk. Vi må slutte å bruke penger på klimatiltak som ikke virker og bare er en klamp om foten på eget næringsliv. Energien skal ikke bare være grønnere, den må også være rimelig og stabil.

En sikkerhetsrisiko

Det må være aksept for at også det som er av naturressurser på vårt kontinent, aktivt skal utnyttes, både fordi det skaper økonomisk aktivitet og fordi det gjør oss mindre avhengig av import fra land som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Innovasjon, vekst og talent må slippes løs, ikke stenges inne av reguleringer og for høye skatter.

Det er mye å ta tak i, og det haster.

Sylvi Listhaug

· Ola Borten Moe

· Innovasjon

· Klima

· Teknologi

· Næringsliv

· Debatt