The eternal hatred of Jews
Norwegian use
translator
MIC004:002 And many nations shall come, and say, Come, and let us go up
to the mountain of the Lord, and to the house of the God of Jacob; and he will
teach us of his ways, and we will walk in his paths: for the law shall go forth
of Zion, and the word of the Lord from Jerusalem.
Genesis 12:2 And I will make of thee a great nation, and I will bless
thee, and make thy name great; and thou shalt be a blessing:Genesis 12:3 And I will
bless them that bless thee, and curse him that curseth thee: and in thee shall
all families of the earth be blessed.
Det evige jødehat
For første gang har
det kommet en dyptpløyende bok om antisemittismens historie på norsk. Boken er
en bredt anlagt fremstilling av jødehatets historie fra antikken og kristendommens
begynnelse, gjennom middelalderen og opplysningstiden, til rasebiologiens
tidsalder, Holocaust og den nye antisemittismen etter krigen.
Saken er
produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Jørgen HaavardsholmFRILANSER
Universitetet i Oslo
Søndag
13. november 2005 - 05:00
Del på Facebook Del på Twitter Del på e-post
"Håkon Harket, Trond Berg Eriksen, Einhart
Lorenz"
Bak det nye verket «Jødehat: antisemittismens
historie fra antikken til i dag» står de tre profilerte forskerne og
skribentene Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz.
De to førstnevnte har mest av alt arbeidet med tiden
før annen verdenskrig. Harket har i tillegg skrevet om kirken og Holocaust og den
nye antisemittismen.
Lorenz dekker tiden fra 1870-årene til i dag, flere
av kapitlene om den moderne antisemittismen forut for Holocaust og selve
Holocaust.
Den polske kulturviteren Izabela Dahl har
samarbeidet med Lorenz om antisemittismen i Øst-Europa. Terje Emberland har
levert et bidrag om antisemittismen i Norge 1900-1940.
Forfatterne har bakgrunn i fagområder som historie,
idéhistorie og religionshistorie. Flere av dem har også befattet seg med denne
tematikken i tidligere bokutgivelser.
Den fransk-russiske historikeren Léon Poliakovs
(1910-1997) omfattende verk «The History of Anti-Semitism» (1973-1985)
fremheves som en sentral kilde, men «Jødehat» bygger også på et bredt tilfang
av nyere forskningsresultater.
Intoleranse
og fremmedfrykt
"Under nazismen kunne ingen jøder føle seg
trygge"
Antisemittismens historie kulminerte på 1900-tallet
med nazistenes industrielle utryddelse av seks millioner jøder, men dermed er det
ikke sagt at jødehat som sådan er noe som bare hører fortiden til.
Det understrekes at det i løpet av de siste årene
har blusset opp jødehat i en rekke ulike miljøer i mange land rundt om i
Europa. Også i Norge har man sett tendenser til nye antisemittiske ytringer og
handlinger.
Bokens forfattere fremhever at kampen mot jødehatet
i videre forstand også er å forstå som et oppgjør med intoleransen og
fremmedfrykten i Europa.
Hva kjennetegner
antisemittismen?
Det betones i «Jødehat» at et særlig kjennetegn ved
antisemittismen er at jødene kollektivt som
rase, nasjon eller som sosialt definert gruppe tillegges uforanderlige egenskaper.
Idéhistorisk har det vært vanlig å skille mellom et kristent
og et sekulært begrunnet jødehat. Det sekulære jødehatet kan være ideologisk,
nasjonalistisk eller rasistisk begrunnet. Disse formene lever videre i beste
velgående.
Den kristne varianten, at jødene var skyld i Jesu
død på korset, er fortsatt levende i mange kristne miljøer i Øst-Europa, men
stort sett blitt avleggs i vår tid Vest-Europa.
Antisemittismens historie har etter annen
verdenskrig særlig vært knyttet opp mot staten Israels fremferd overfor
palestinerne, mistenkeliggjøring av jødenes egen understreking av det unike ved
Holocaust i menneskehetens historie og enkelte historikeres forsøk på å
underkjenne dødsleirenes eksistens.
Den evige
jøde
Legenden om skomakeren fra Jerusalem som under
korsvandringen mot Golgata ble dømt til å vandre hvileløst omkring på jorden
til evig tid, regnes av forfatterne som et av de beste eksemplene på
stereotypienes betydning for sementeringen av forestillingen om at jødene skal
være i besittelse av en særegen kollektiv identitet.
Sagnet om «den evige jøde» gjennomgikk en rekke
faser etter at det fant sin form i en religiøs folkebok fra 1602. Blant annet
ble den tidligere så foraktede og stakkarslige jøden Ahasverus, av romantikkens
diktere tolket som en opprørsk helteskikkelse. Senere har også det tragiske
aspektet ved Ahasverus-skikkelsen vært et yndet motiv i litteraturen.
ANNONSE
Her i Norden har det kristne sagnet om «den evige
jøde» blitt behandlet av forfattere som Bergljot Hobæk Haff (2001), Per
Lagerkvist (1958-1960) og Kristoffer Nyrop (1907). Samlet sett kom det i Europa
mellom 1770- og 1930-årene ut ikke mindre enn 1460 variasjoner over
Ahasverus-motivet.
Norsk
jødehat og nasjonsbygging
"I november 1938 gjennomførte unger aktivister
med bakgrunn i NNSAP og NS en plakataksjon i Oslo. Hovedmannen ble stil for
retten, men frikjent da man egentlig ikke hadde "
Håkon Harket påpeker i boken at den norske
nasjonalismen i første halvdel av 1800-tallet besto av to like deler
patriotisme og protestantisme. Jødespørsmålet utfordret dem begge. Gud og
fedreland var å regne som to sider av samme sak. Det understrekes i boken at jødefobien
var langt sterkere i Norge enn i Danmark i 1814.
Ikke minst Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen,
gikk hardt ut mot opphevelsen av jødeparagrafen i 1851. Falsens ord i den
anledning er gjennomsyret av mistenksomhet og hat mot jøder, noe han ikke var
alene om å ha i samtiden:
«Jeg er overbevist om at Jøden aldrig kan bli god
Borger av noen Stat, hvor ikke Jøden regjerer. En Religion som ikke aander
andet end hat og foragt mot hver den som ikke bekjender seg til den, tvinger
Jøden, saa at si til bestandig opposition mot hva der ikke hylder Jødedom.»
Det er viktig å legge seg på minne at slike
koblinger ikke er gått ut på dato. I et år hvor vi feirer at nasjonen har vært
selvstendig i hundre år er riktig «nasjonalt sinnelag» og religionstilknytning
pånytt aktuelt. Denne gangen er det islam og norskhet som omtales som
uforenlige størrelser.
De fire
typene antisemittisme
Boken problematiserer de ulike typene av
antisemittisme. Den i all hovedsak religiøst motiverte antijudaismen er beskrevet
i både antikken og middelalderen. Antijudaismen kan i sin opprinnelige form
forstås som religiøs kritikk,
men er ofte kombinert med mistenkeliggjøring av jødenes moralske karakter og
nedrakking av deres levesett.
Den “moderne” antisemittismen utviklet seg mot
slutten av 1800-tallet. Den moderne formen bygget på datidens
forskningsresultater, men tok fortsatt også gamle myter og fordommer i bruk.
Raseforskere, antropologer og biologer utviklet
en rasebasert
antisemittisme hvor jødene ble “motrasen” til “arierne”.
“Rasekampen” ble til en besettelse og tilintetgjøringen av jødene målet.
I Øst-Europas etnisk rene nasjonalstater var det
etter nasjonalistenes oppfatning ikke plass for jødene. De ble sett på
som rotløse
parasitter som sugde kraften ut av vertsnasjonen. Slike
holdninger skapte kollaboratører som nazistene kunne bruke under Holocaust.
Den tredje formen er, slik den tok skikkelse etter
Holocaust, “sekundærantisemittismen”. Kjennetegnet for den er hva forfatterne
kaller et jødehat uten
jøder.
ANNONSE
Jødene blir her beskyldt for å fortegne omfanget av
jødedrapene under krigen for å sikre seg sympati og økonomiske ytelser. Hyppig
er denne sorten antisemittisme kombinert med gamle fordommer, stereotyper og
konspirasjonsteorier.
Den fjerde typen er tilsvarende sammensatt og
maskert som antisionisme.
Bak skjuler det seg både en politisk kritikk, blant folk på venstresiden er den
ofte blandet med globaliserings- og kapitalismekritikk, og i muslimske miljøer
opptrer denne versjonen med trekk fra den klassiske europeiske antisemittismen.
(Bildet på forsiden viser Den evige jøde i Gustav
Dorés strek fra 1852. Skomakeren Ahasverus skal ha vært den som nektet Jesus
hvile under korsvandringen. Som straff ble han selv dømt til å vandre omkring på
jorden til evig tid.)
Antisemittismens historie fra antikken til i dag
av Einhart Lorenz, Trond Berg Eriksen og Håkon Harket
NW. Damm & Søn
AS, 2005
690 sider
Pris kr 399,00
Lenker:
·
Antisemitism Reasearch Resources
·
The Vidal Sassoon
International Center for the Study of Antisemitism
·
Stephen
Roth Institute for the Study of Centemporary Antisemitism an Racism
·
United States Holocaust Memorial Museum
·
Jewishnet. Holocaust and Antisemitism
·
Professor Odd-Bjørn Fures artikkel *Tilintetgjørelsen av de europeiske
jødene* (pdf)
Videre
lesning:
·
Groth, Bente: Jødedommen. Serie: Pax
verdensreligionene. Pax Forlag. Oslo 2000.
* Harket, Håkon: Jødestaten: historien om en moderne idé. Universitetsforlaget.
Oslo 2001.
·
Harket, Håkon: Theodor Herzl og sionismens
opprinnelse. Hovedoppgave i idéhistorie, Universitetet i Oslo. Oslo 1999.
·
Katz, Jacob: Exclusiveness and Tolerance. Studies in the Jewish-Gentile
Relations in Medieval and Modern Times. Oxford University
Press. Oxford 1961.
·
Laingmuir, Gavin I.: Toward a Definition of Antisemitism. University of
California Press, New York 1996.
·
Lorenz, Einhart: Veien mot Holocaust. Pax Forlag.
Oslo 2003.
·
Poliakov, Léon: The Aryan myth: a history of racist and nationalist
ideas in Europe. Translated by Edmund Howard. Basic Books. New York
1974.
·
Poliakov, Léon: The History of Anti-Semitism. I-IV. University of
Pennsylvania Press, Philadelphia 2003.
·
Waage, Peter Normann: Jeg, vi - og de andre. Om
nasjoner og nasjonalisme i Europa. Cappelen Forlag. Oslo 1996.
HÆRVERK: Den jødiske gravlunden i Trondheim ble vandalisert i april.
Leder
Tendensen var helt tydelig
allerede fra starten.
Nærmest umiddelbart etter
det ekstreme terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor begynte rapportene å komme om en
eksplosjon i antisemittisme rundt omkring i verden.
Israelske jøder hadde blitt
massakrert, og nå skulle også jøder andre steder i verden få unngjelde.
Fra Tyskland ble det meldt
om at antall antisemittiske handlinger økte med 240 prosent i uken etter
terroren. I Sør-Afrika var det samme tallet hele ni ganger høyere den første
måneden etter angrepet.
I Frankrike, det
vesteuropeiske landet med størst jødisk befolkning, rapporterte
innenriksminister Gerald Darmanin om at det var gjennomført 819 antisemittiske
handlinger i perioden fra 7. oktober og ut måneden. Til sammenligning ble det i
hele 2022 meldt om 436 slike episoder.
Den kanskje verste
antisemittiske angrepet i etter 7. oktober skjedde i Dagestan i Russland der en
antisemittisk mobb stormet flyplassen for å angripe et fly fra Tel Aviv. Målet
var å skade jødiske passasjerer.
Etterhvert som tiden har
gått og tallene har blitt sikrere, trår helhetsbildet enda tydeligere frem. Vi
står overfor en bølge av antisemittisme som ser ut til å være den verste siden
krigen.
I Storbritannia var 2023
det året med flest antisemittiske episoder og aksjoner på nesten 40 år.
Den britiske organisasjonen Community Security Trust, som arbeider med
sikkerhetssituasjonen for landets jødiske minoritet, registrerte dobbelt så
mange antisemittiske hendelser som året før.
Fra den andre siden av
Atlanteren meldes det om at fjoråret var det året med mest jødehat-relatert vold siden
man begynte å måle dette sent på 70-tallet. I perioden etter massakren
registrerte organisasjonen Anti-Defamation League like mange antisemittiske
handlinger på tre måneder som de vanligvis gjør på et helt år.
– Det jødiske samfunnet i
USA står nå overfor et trusselnivå som er enestående i moderne historie, sa
Anti-Defamation Leagues toppleder Jonathan Greenblatt til TV-kanalen NBC da
tallene ble kjent.
Og det vanligvis fredelige
Norge er heller ikke noe unntak. Jødiske graver vandaliseres i Trondheim og
i Oslo må synagogen ha døgnkontinuerlig politibeskyttelse.
Antisemittismen, den
sykelige tilstanden som bare ikke-jøder blir smittet av, men som det til slutt
kun er jøder som dør av, ble ikke kurert etter Holocaust. Det evige hatet svant
ikke bort sammen med røyken fra kremasjonsovnene i Auschwitz.
Jødene er ennå i dag, i vår
tid, i presens, det mest forfulgte folket i verden.
Men når skyene nå igjen er
i ferd med å mørkne, så er det en viktig forskjell.
Denne gangen er ikke jødene
avhengig av andres nåde. De behøver ikke leve i spenning om hvorvidt grenser
holdes stengt, slik så mange, Norge inkludert, gjorde da fortvilte jødiske
flyktninger søkte beskyttelse mot nazistenes jødehat i mellomkrigstiden.
For det finnes en nasjon,
en stat blant FNs 193 medlemsland, som er opprettet nettopp for å være denne
trygge havnen. Et nasjonalhjem for det jødiske folket «der de ikke mer skal
være utsatt for ydmykelser, forfølgelser, pogromer og massakre», som Haakon Lie
formulerte det.
Dette er den historiske
oppgaven for staten Israel, sionismens edle hensikt.
Det
evige hatet svant ikke bort sammen med røyken fra kremasjonsovnene i Auschwitz.
Panelsamtale om Israel på Bildøy:
Det er ikke Norge som har anerkjent en
palestinsk stat, det er noen politikere
PANELSAMTALE: Fra
venstre Rachel Suissa, Daniel Aweida, Erik Selle og Lars Enarson i panelsamtale
under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Foto: Ingvill Mydland
Fra 28. mai har Norge som
offisiell politikk å anerkjenne en pale-stinsk stat. I panelsamtale på Norge
IDAGs sommer-stevne på Bildøy, var flere ledende Israelvenner tydelige om hva
de mener om denne dreiningen.
INGVILL MYDLAND
Journalist
Publisert: 23.06.2024 kl 16:06
·
Jødiske
Rachel Suissa fra Senter mot Antisemittisme (SMA) påpekte at det ikke er Norge
som har anerkjent en palestinsk stat, det er noen politikere som har gjort det.
Dermed sikret hun kveldens første applaus fra salen.
–
Det norske folk er ikke imot Israel, tvert imot. Dessverre støtter man
politikere som ikke har kontakt med det norske folk, sa Suissa.
Logisk kollaps
Partileder
i Konservativt, Erik Selle påpekte at Arbeiderpartiet er blitt radikalisert.
–
Det er like greit at det kommer frem nå, først som sist, så det blir tydelig
for borgerne hva Ap egentlig representerer, påpekte Selle.
Han
understreker at Senterpartiet applauderer, mens Høyre er helt stille, og mente
det i praksis ikke er noen forskjell mellom disse tre partiene, Ap, Sp og
Høyre.
–
Det betyr at høyre-venstre-aksen bør være irrelevant for alle velgere i dag, sa
han.
Selle
viste til at Hamas var den første som gratulerte den norske regjeringen.
–
Støre sa han gjorde det for å svekke Hamas. Det er nesten så vi må sende hele
regjeringen på «Ex.phil.» igjen. Det er en logisk kollaps i det politiske
Norge. Vi har ødelagt enhver mulighet til å være en del av en prosess i
Midtøsten i fremtiden.
Den internasjonale domstolen
Nylig
ville aktor i Den internasjonale domstolen i Haag, ICC, holde Israels
statsminister, forsvarsminister og Hamas ledelse ansvarlige for
krigsforbrytelser. I den forbindelse ble Erik Selle kalt inn til å delta i
Debatten på NRK.
–
Jeg tror NRK opplevde saken så spesiell, at noen motrøster måtte komme til. ICC
skal i utgangspunktet la nasjonale domstoler håndtere eventuelle brudd på
folkedomstolen. Den dagen ICC-aktoren gikk på TV og annonserte at han ba
dommerne ta ut arrestordre, måtte etterforskerne hans snu på vei til
flyplassen, for sjefen hadde tatt konklusjonen før de fikk etterforske. Det var
et rent aktivistisk PR-stunt mot Israel, fremholdt Erik Selle.
Han
poengterte at Israel er det land som mest syste-matisk påtaler egne soldater
for brudd på etiske regler i hæren, og understreket at de har «de facto» den
høyeste etiske standard for krigførende hærer i verden.
–
Etter ICCs egne regler er Israel det siste landet som har behov for ICC. Dette
er blitt en politisk instans som gir et skinn av at dette er en rettslig
ordning, og det er det ikke, tordnet han.
Irrasjonelt hat
Rachel
Suissa sa at vi lever i en tid der det er et irrasjonelt hat som råder.
–
Det er viktig å ta et steg tilbake og tenke på hvor kommer dette jødehatet fra?
Hatet kommer fra noen få, veldig ekstreme islamister som skriker på gaten og
går med hakekors. Og så har du venstrefascistene på den andre siden. Du får
inntrykk av at de har majoriteten med seg, men sannheten er ikke slik,
understreket hun.
Hun
sa Norge har vært et demokratisk samfunn i flere hundre år, og dermed tenker
utfra et fredelig standpunkt.
–
Det er nettopp grunnen også til at 7. oktober skjedde, poengterte Suissa.
–
Jødene kunne ikke fore-stille seg at deres venner ville komme med slakt. Derfor
klarte ikke jødene å håndtere dette, og hele Europa og USA var i sjokk. Det er
veldig viktig at vi hjelper og analyserer dette, slik at samfunnet forstår hva
som foregår. Jeg tror at valget som er gjort i EU, hjelper folk å forstå. I
stedet for å kritisere Israel, hvorfor ikke kritisere Hamas? Sa hun retorisk.
Mange arabere på Israels side
Suissa
minnet om at vi aldri skal glemme at det er lokale arabere som har hjulpet
jødene med å få ut alle de fire gislene. Hun viste til at israelske soldater
bodde i naboleiligheter av gislene, og hun advarte mot å svartmale alle
arabere.
–
Problemet er at det er Hamas som har Barth Eide som venn, og vår statsminister
som venn. Så vi hører ikke hva araberne i Gaza og muslimer i Norge egentlig
sier. Det er få, av alle arabere i Norge, som har deltatt i protester mot
Israel, sa hun.
–
Vi må stå sammen, men vi må også ha evnen til å trekke oss tilbake og analysere
problemet til enhver tid. Skulle IDF ha ønsket å drepe sivile, kunne de drept
alle to millioner på en dag. Men tvert imot er IDF en av de mest siviliserte
hærer som fins i dag, sa hun.
I strid med folkeretten
Til
det repliserte Erik Selle at beslutningen til utenriksminister Espen Barth Eide
(Ap) om å anerkjenne Palestina, er i konflikt med folkeretten, og i strid med
internasjonale avtaler – og Osloavtalen.
–
Osloavtalen legger til grunn at partene skal bli enige om den endelige
fredsavtalen. Araberne angriper Israel igjen og igjen, og taper hver gang,
poengterte han.
–
Det er ingen folkerettslig hjemmel for at Israel skal gi bort Judea og Samaria,
snarere tvert imot. Er det noe sted Israel har urbefolkning, så er det i dette
området. Jødene kommer fra Judea. Vi har en utenriksminister som opererer på
radikal aktivisme! sa Selle.
Løgnene
Rachel
Suissa advarte mot å la de som lyver, ta over hele dagsorden.
–
Jeg bruker aldri ordet palestinere, jeg snakker om arabere, og jeg snakker om
jøder. Jeg snakker aldri om et folk som ble oppfunnet i 1964 og 1967. Det fins
arabere og jøder – og jeg mener de kan leve i fred.
Erik
Selle minnet om at definisjonen på galskap, er å gjenta samme feil mange
ganger, og forvente nytt resultat.
–
Løgnene mot Israel, er rene fabrikasjonen. Vi må få et folkeopprør mot
statskanalen NRK, sa han i panelsamtalen som ble ledet av sideordnet
sjefredaktør Trine Overå Hansen.
– Vondt at kristne tror løgnene
Israelsk-arabiske
Daniel Aweida sa at han synes det er trist at Norge valgte den siden de valgte,
da de støttet den palestinske staten.
Aweida
poengterte at det som er mest vondt, ikke er at hele verden er imot Israel –
for det er ikke noe nytt, men det er når de kristne tror på alle løgnene.
–
Du trenger ikke å være ekspert for å skjønne det. Når du ser på media, så
stiller de aldri de første spørsmål folk vil stille seg: Som, hvorfor var det
tunneler under et sykehus? Og hvorfor var det våpen i en skole?
–
Jeg er fortsatt glad i Norge, og fortsatt glad i Israel. Vi må fortsette å be
for lederne, selv om jeg langt fra er enig med det de gjør, sa han.
Aweida
sa at nesten alle i Israel kjenner noen som ble drept under massakren den 7.
oktober. Det er et traume som oppleves veldig nært, av hele befolkningen.
–
Det er langt fra å være en normalsituasjon. I tillegg er det hundre tusen som
er flyktninger i eget land, når hele nord i Israel nå er i flammer.
Norsk-israeleren
poengterte at i norske medier ser det ut som at Israel er «glad i krig», og vil
ut i krig. Men han minnet om at de som sendes ut i krig, er han som er i banken
eller ingeniøren din eller advokaten din.
–
Det er nesten verre å ha noen du kjenner i Gaza, enn å være i Gaza selv. Jeg
tror ingen i Israel er upåvirket av situasjonen, sa Daniel Aweida, som selv har
tjenestegjort i IDF fra 2013 til 2017.
Bønn og faste
Den
svenske Israel-forkynneren Lars Enarson fremhevet at bønn og faste er nøkkelen
til å få til et skifte i dette politiske klimaet.
–
Det er vi som har det avgjørende ordet, om vi går inn i bønn. Vi må gjøre det
vi kan for å be om en forand-ring. Norges beslutning må bli en vekkerklokke til
å forandre situasjonen, sa Enarson.
Han
understreket at det er oppfyllelsen av det profetiske ord at hele verden skal
vende seg mot Israel.
–
Sverige har ligget i for-kant i denne utviklingen. Vår statsminister Olof Palme
var den første leder i den frie verden som anerkjente Jassir Arafat som
statsmann.
I
2014 anerkjente Sverige den ikke-eksisterende staten, påpekte han.
UENIGE: Linda Noor, daglig leder i tenketanken Minotenk og Torkel Brekke professor og forfatter av «Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden».
«Ingen sionister
i våre gater». Budskapet ble ropt etter en gruppe jødiske kvinner på
Youngstorget 8. mars i år. De var samlet for å markere kvinnedagen og kvinners
rettigheter.
Dagen ser i en
artikkelserie på slagordene som er blitt brukt mot Israel og jøder siden 7.
oktober i fjor, deres opprinnelse, betydning og holdbarhet. (Se sakene i
faktaboks nederst i artikkelen).
.
– Parolens
budskap sier meg at jeg, og jøder som støtter staten Israel, er uønsket i «våre
gater», skrev Inger-Lise Grusd i Aftenposten etter kvinnedagen.
SIONIST: Inger-Lise Grusd
(82) er jøde, født og oppvokst i Oslo. Her holder hun foredrag på HL-senteret.
Hun kaller seg
jødisk nordmann og er født og oppvokst i Oslo av foreldre som også er født her
til lands.
Grusd regner seg
som sionist fordi hun støtter staten Israels rett til å eksistere og til å
forsvare seg.
Sionisme-bevegelsen hadde
som mål å skape et nasjonalt hjem for jøder og bygger på det jødiske folkets
ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel.
I
leserinnlegget, underskrevet med «holocaustoverlevende», skriver Grusd:
«Jeg har
levd et langt liv, lenge nok til at jeg kjenner tydelig på redselen og skrekken
ved å erkjenne at «aldri igjen» som ble sagt, også fra det offentlige Norge
etter holocaust, er blitt «nå igjen».
SIONIST: Aksjonsgruppa for
Palestina demonstrerte utenfor den israelske ambassaden i Oslo tirsdag 5. mars
i år.
Til Dagen sier
82-åringen at det tok henne et søvnløst døgn å erkjenne at hun ikke kunne la
være å engasjere seg.
– Jeg kunne ikke
bare la dette stå. Norske myndigheter gjør ytterst lite for å forhindre at
slike slagord blir ropt, sier Grusd.
.
Hun spør:
– Forstår de
hvordan dette rammer en person som meg?
– Er jøde og sionist nærmest synonyme ord
for deg?
– Man kan være jøde uten
å være sionist. Ikke-jøder kan også være sionister fordi de støtter Israels
rett til å eksistere og forsvare sine innbyggere, slik jeg gjør. «Ingen
sionister i våre gater», det går på meg, slår hun fast.
Oslo-kvinnen
viser til historien og FNs plan som gikk inn for en deling av Palestina i én
jødisk og én palestinsk stat, med Jerusalem under internasjonal kontroll.
– Hvorfor kunne
det ikke være plass til alle? Hvorfor kunne det ikke være en palestinsk stat og
en jødisk stat? Det ble ikke slik. Det ble krig. Palestinerne ville ikke godta
den jødiske staten, så det ble som det ble. Dette har bare fortsatt og blitt
verre og verre.
Bevisstheten om
at seks millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig, er noe hun føler sterkt
på nå.
–
Antisemittismen spredte seg med en uhyrlig fart og det samme ser vi i dag.
.
Hun sier til
Dagen at hun ser at ordet sionisme kan være vanskelig for mange.
– De tror at det
utelater andre og at det bare skal være jøder i en sionistisk stat, men slik er
det ikke.
Grusd viser til
at det er 20 prosent arabere/palestinere i Israel og at de er representert i
nasjonalforsamlingen, Knesset, i flere høye embeter og ved alle universiteter
og høyskoler i landet.
– Det bor også
mennesker med tilhørighet til mange religioner i landet.
Linda Noor er
daglig leder i Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank som ble etablert for å
fremme inkludering og likestilling, og for å motvirke utenforskap, rasisme og
diskriminering.
LEDER: Linda Noor, daglig
leder i Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank som skal motvirke blant annet
rasisme.
Hun presiserer at hun selv ikke har hørt
slagordet «Ingen sionister i våre gater» bli ropt, men har lest det i mediene.
– Jeg tenkte at
det er en type slagord som må unngås, sier hun.
– Hvordan forstår du slagordet?*
.
– Jeg kobler det
til «ingen rasister i våre gater» eller «ingen nazister i våre gater». Med
Norges tunge antisemittiske historiske bakgrunn, tenker jeg at det er riktig å
droppe det, siden det for noen oppleves som «ingen jøder i våre gater», selv om
det ikke er ment slik fra avsender i en propalestinsk sammenheng.
TEHERAN, 2005: Iransk president
Mahmoud Ahmadinejad snakker på en konferanse i Teheran kalt «Verden uten
sionisme». Presidenten sa at Israel skulle utslettes fra kartet.
Noor sier at hun
ikke ville likt at det ble ropt «Ingen islamister i våre gater».
– Mange
sammenligner islamisme og muslimer. Islamisme er i likhet med sionisme et bredt
og sammensatt begrep, men det er ikke til å komme unna at det er dypt
problematiske sider med begge ideologi-pakkene som det må være legitimt å
kritisere.
Ifølge Noor bør
de som erklærer seg som sionister tåle å bli møtt med motforestillinger.
– De må forstå
at ideologien, slik den har blitt praktisert, gir dypt rasistiske og
dehumaniserende konsekvenser for palestinere, sier Minotenk-lederen.
En FN-resolusjon i
1975 vedtok at sionisme er en form for rasisme. Den ble trukket tilbake i 1991,
og i 1998 uttalte FNs generalsekretær Kofi Annan at resolusjonen måtte betegnes
som et lavpunkt i De forente nasjoners historie.
Her til lands
var sionisme-debatten allerede skikkelig i gang før 8. mars.
I Henrik Beckheim-podkast i desember 2023 uttalte
Ervin Kohn, tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, at 99
prosent av jødene i verden er sionister.
I februar 2024
kom artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguids Aftenposten-kronikk «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland
kortene». Her skriver han: «Sionismen, altså ideen om å bygge
denne nye staten der det allerede bodde noen, er (...) umulig å forsvare.»
Det fikk
ansvarlig redaktør i den borgerlige avisen, Minerva, til å sette seg ved
tastaturet. Nils August Andresen svarte: «Men nå er staten der, barn, barnebarn
og oldebarn er født der. Hva mener Abdelmaguid nå? Det er et viktig spørsmål
når vi diskuterer ordet «sionisme»».
PARIS, 2004: En demonstrant
ikledd det palestinske flagget bærer en plakat som sier «Sionisme dreper» i en
demonstrasjon i Paris mot at Israels daværende president Moshe Kazav skulle
besøke landet. AP Photo/Frank Prevel
Andresen skriver
videre:
«Ordene
«sionisme» og «antisionisme» reflekterer en åpenbar kjerne i den historiske
konflikten mellom Israel, araberstatene og ulike palestinske organisasjoner,
nemlig spørsmålet om det finnes noen legitim jødisk stat i
Midtøsten. Som alle vet, var det arabiske svaret «nei» i 1948.
Og slik forble det fram til Egypt anerkjente Israel i 1979. Den palestinske
frigjøringsorganisasjonen (PLO) anerkjente Israel i 1988, og deretter fulgte
Jordan i 1994.»
«Jeg er en
sionist», skrev New York Times-spaltist Bret Stephens i mai,
«fordi jeg ser på Israel som en forsikring for hver jødisk familie, inkludert
min, som har utholdt forfølgelse og eksil i fortiden og forstår at vi kanskje
ikke for alltid vil være trygge i våre vertsland.»
The Guardian skriver at i amerikanske
studentdemonstrasjoner er sionist og sionisme blitt nedsettende ord for å
beskrive «en voldelig statspolitikk som driver krig mot Gaza». «På sosiale
medier og i gatene kaller ikke kritikere lenger tilhengere av staten Israel for
pro-Israel. De kaller dem sionister. Noen universitetsleirer har hengt opp
skilt som sier: Sionister ikke tillatt.»
Linda Noor
etterlyser klar tale når det gjelder hva slags sionisme det er snakk om.
Hun sier at mens
den kulturelle sionismen forsøkte å oppnå et jødisk hjemland gjennom diplomati
og forhandlinger, eksisterte det andre former for sionisme som tok til orde for
en mer militant tilnærming. **
Artikkelen fortsetter under
annonsen.
– Den har som
klokkeklart mål å aldri gi plass til en palestinsk stat, noe som også er den
offisielle regjeringsplattformen til Netanyahu, sier hun.
Noor er tydelig
på at hun støtter jøders rett til selvbestemmelse og til å ha et eget land.
– Men det er
umulig å støtte en stat som de facto behandler palestinere som dyr. Det er
absurd at konvertitter til jødedom fra rundt i verden kan bli israelske
statsborgere og slå seg ned på okkupert jord på Vestbredden eller i
Øst-Jerusalem, mens min palestinske familie må leve i en trang flyktningleir
med svært liten bevegelsesfrihet under full militær kontroll, og uten noen
kompensasjon for alle eiendommene de ble frarøvet.
Minotenk-lederen
konkluderer:
– Sionister må
ha en løsning på konsekvensene av ideologien som harmonerer med folkerett og
menneskerettigheter, for å være legitim.
Torkel Brekke er
professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole.
Han er også
forfatter av flere bøker, blant annet «Ingen er uskyldig: Antisemittisme på
venstresiden» (2023).
Dagen har latt
ham lese uttalelsene fra Grusd og Noor.
PROFESSOR: Torkel Brekke er
professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole.
– På den ene siden hevder man, slik Linda
Noor gjør her, at man godtar at Israel som stat skal eksistere. På den andre
siden er det mange stemmer i samme bevegelse som bruker språk som sier at
Israel ikke bør eksistere, skriver Brekke i en e-post til Dagen.
Han kaller dette
«å praktisere en strategisk tvetydighet».
–
Palestina-campen på Blindern har i ukevis hatt store bannere på campus med ord
som «Revolusjon» og «Vi hater» og som sier at de markerer «76 år med katastrofe
(Nakba)», altså at alt startet med at Israel ble opprettet. Det interessante med
Norge er at antisionismen er blitt så mainstream at de fleste ikke får øye på
den. Vi må anta at samme blindhet gjør at ledelsen ved
universiteter i Norge lar ekstrem retorikk blomstre på campus.
TYRKIA 2009: En tyrkisk
demonstrant med islamsk hodebånd og en plakat i bakgrunnen der det står:
Sionisme vil overvinnes, islamsk motstand vil vinne». Bildet er tatt i en
demonstrasjon mot Israel utenfor Fatih-moskeen i Istanbul. Foto: Murad Sezer /
AP / NTB
Brekke ble ikke
overrasket da han hørte at slagordet «Ingen sionister i våre gater» ble ropt i
Oslo i forbindelse med kvinnedagen.
– Det var helt
som forventet. Anti-sionismen har lenge vært sterkere i Norge enn i de fleste
vestlige land. Ved tidligere kriger i Gaza, har man hatt de samme slagordene
fra demonstranter. Og det er godt dokumentert at Palestina-aktivister
sjikanerte, både verbalt og fysisk, personer som de trodde støttet Israel for
eksempel da det var krig mellom Israel og Hamas vinteren 2008–2009.
– Hvordan forstår du budskapet fra
pro-Palestina-demonstrantene?
– Det er viktig
å huske på at Palestina-bevegelsen bærer på en ekstrem politisk arv. Selve
miljøet som skapte bevegelsen fra 1970, og mange av de ledende skikkelsene, har
støttet vold. Og den arven er tydelig i hvordan visse veteraner i bevegelsen
åpent støttet Hamas etter 7. oktober.
– Er sionisme legitimt, slikt du ser det?
– Sionisme er en
form for nasjonalisme. Nasjonalismer er ideologier og bevegelser som jobber for
at en nasjon skal ha en stat. Man kan gjerne forestille seg en verden uten
land, slik John Lennon sang om, men i den virkelige verden er det nasjonalismer
som har formet det politiske kartet. Sionismen er ikke mer eller mindre legitim
enn andre nasjonalismer. Alle har mer eller mindre inkluderende, og mer eller
mindre brutale, strømninger i seg. Det er all grunn til å kritisere
nasjonalismer når de blir ekskluderende og brutale, også sionismen.
– I hvilken grad ligger det antisemittisme
i bunn av slagordet «Ingen sionister i våre gater»?
– Anti-sionisme
og antisemittisme er to forskjellige fenomener. Samtidig vet vi fra solid
empirisk forskning at personer som er antisionister har betydelig større
sannsynlighet for å være antisemitter.
Brekke mener en
bør slutte å være så veldig opptatt av denne koblingen.
– Anti-sionisme
er en farlig ideologi helt uavhengig av hvorvidt vi kan finne antisemittiske
motiver bak, eller virkninger av, antisionistiske uttrykk. Hvis man tar seg tid
til å gå grundig inn i historien, ser man ganske raskt at antisionismen etter
1948, og spesielt fra 1960-tallet, er en sovjetisk ideologi utviklet som ledd i
den kalde krigen mot Vesten.
PRAVDA, 1970: (Pravda,
Moskva, 5. juli 1970). «Dagens sionisme representerer i seg selv intet annet
enn en spesiell form for rasisme». Til venstre, rasistenes program og til høyre
sionistenes program.
Brekke fortsetter:
– Israel skulle ødelegges
fordi landet ble en trussel mot Sovjets makt i Midtøsten. Anti-sionismen har
fra 60-tallet fram til i dag vært drivkraften ikke bare bak enormt mye terror,
men også bak mellomstatlige kriger. Vi skal ikke la folk slippe å ta ansvar for
egen ekstremisme ved å si: «Jeg er bare antisionist!»
1. From
the river to the sea, Palestine will be free
Keiser Hadrian ga Judea
nytt navn. Han nedkjempet det siste store jødiske opprøret under Bar-Kokhba i perioden
132–135. Etter dette skiftet han navnet på provinsen fra Judea til Palestina og
ga Jerusalem navnet Aelia Capitolina. Jødene ble forvist fra Judea, og har levd
som minoriteter i mange ulike kulturer.
I tiden før første verdenskrig var det sentrale
Midtøsten delt i tre kjerneområder: Egypt, Iran og Det osmanske riket. Balfour-erklæringen av 1917 ga uttrykk for den
britiske regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for
jødene» i Palestina.
Oppgjøret etter krigen ble
utarbeidet under San Remo-konferansen i 1920, og nedfelt i Sèvres-avtalen samme
år. I San Remo ble to mandater opprettet fra den
gamle osmanske provinsen Syria: den nordlige halvdelen (Syria og Libanon) ble
gitt til Frankrike, mens den sørlige halvdelen (Palestina) ble gitt til
Storbritannia.
Det daværende
Folkeforbundet ga i 1922 Storbritannia mandat til å styre Palestina. Ifølge Britannica sa Storbritannia fra seg
ansvaret i 1947 og overlot Palestina-spørsmålet til FN.
FN dannet en spesialkomité
for Palestina (UNSCOP) som var en undersøkelseskomité bestående av medlemmer
fra 11 land. UNSCOP leverte to forslag: det fra flertallet, som anbefalte at to
separate stater, og det fra mindretallet, som støttet dannelsen av en enkelt
to-nasjonal stat bestående av selvstendige jødiske og palestinske områder. Det
jødiske samfunnet godkjente det første av disse forslagene, mens araberne var
imot dem begge.
FN la fram en delingsplan,
med anbefaling om opprettelse av én arabisk og én jødisk stat med Jerusalem som
en separat enhet. Det jødiske samfunnet i Palestina anså FNs resolusjon 181 for
å være et rettslig grunnlag for opprettelsen av Israel. Det arabiske samfunnet
avviste den.
Et motforslag som
inkluderte en bestemmelse om at bare de jødene som hadde ankommet før
Balfour-erklæringen (og deres etterkommere) skulle være statsborgere fikk ikke
jødisk tilslutning.
En borgerkrig etterfulgte
vedtaket om FNs delingsplan 29. november 1947, skriver Britannica. 15. mai 1948 gikk arabiske styrker
fra Egypt, Transjordan (Jordan), Irak, Syria og Libanon til kamp mot den ferske
staten, Israel. Det ble utkjempet det Britannica kaller «en eksistensiell
krig».
Ifølge snl.no flyktet omkring 750 000 palestinere fra
området som ble Israel i perioden fra november 1947 til våren 1949.
Krigen resulterte i at
Israel endte opp med et større landområde enn hva FNs delingsplan hadde
foreslått. Istedenfor den tostatsløsningen som FN hadde vedtatt, ble Palestina
delt i én jødisk stat og to arabisk-okkuperte områder.
Gaza ble tatt av Egypt,
Vestbredden og Øst-Jerusalem ble underlagt Jordan, skriver snl.no
Opprettelsen av staten i
1948 og krigene som fulgte, gjorde det umulig for jødene å bli boende i landene i Midtøsten og
Nord-Afrika. I flere land, som Irak, ble jødene fratatt sine
borgerrettigheter og eiendeler. Andre arabiske land utstedte etter hvert
regelrette utvisningsordre, (Egypt i 1956, Algerie i 1962, Marokko i 1963 og
Libya i 1957 og 1967). I årene mellom 1950 og 1970 utvandret praktisk talt alle
jødene i den arabiske verden til Israel og til land i Vesten, hovedsakelig
Frankrike (mer enn 900 000 mennesker). De gamle jødiske samfunnene i Midtøsten
og Nord-Afrika er nå helt eller nesten borte, ifølge snl.no.
* Lørdag
18.7.24, 08,58 Linda Noor ble intervjuet om slagordet «Ingen
sionister i våre gater. Hun ble spurt: Hvordan forstår du det/Hva betyr det
slik du hører det?
I første utkast
av artikkelen stod ved en feil: – Hvordan forstår du begrepet sionisme? Det
er nå rettet til – Hvordan forstår du slagordet?*. Dagen beklager.
** Lørdag
18.7.24, 10.46 I første utkast av artikkelen stod det «revisjonistiske
sionismen». Linda Noor ba om at det ble erstattet med kulturelle sionismen.
** Lørdag
18.7.24, 12.32: Setningen ble i dialog med Linda Noor endret slik: Hun sier at
mens den kulturelle sionismen forsøkte å oppnå et jødisk hjemland gjennom
diplomati og forhandlinger, eksisterte det andre former for sionisme som tok
til orde for en mer militant tilnærming.
Politisk krig mot Israel:
Intet nytt fra Vestfronten,
unnskyld, fra FN eller fra norsk UD
Den internasjonale
domstolen, ICJ: – Uttalelsen fra dette FN-organet er ikke annet enn en
fortsettelse av den politiske krigen mot Israel som har vært ført i samtlige
FN-organer i mange tiår, skriver Michal Rachel Suissa fra SMA. Foto: AP
Photo/Peter Dejong / NTB
Som ventet sluttet et stort flertall
av representantene til Den internasjonale domstolen, ICJ, i Haag seg til den
allmenne politiske oppfatningen i FN om at Israels nærvær i Judea, Samaria,
Øst-Jerusalem og Gaza er i strid med gjeldende folkerett. Flertallet råder
Israel til å «avslutte okkupasjonen» som har vart siden juni 1967. Det eneste
medlemmet av domstolen som hadde mot til konsekvent å vurdere spørsmålene fra
Israels side uten å skjele til den politiske stemningen i FNs organer eller hos
de regjeringene som har oppnevnt dem, var ICJs visepresident Julia Sebutinde
fra Uganda, som også i andre saker utviser personlig mot, uavhengighet og
rettsvitenskapelig integritet.
dr. Michal Rachel Suissa
Leder for Senter mot antisemittisme
Publisert: 21.07.2024 kl 16:23
·
Den rådgivende uttalelsen som ble avgitt av ICJ, 19.
juli, er en fullt ut politisk erklæring; den er ikke rettslig bindende for
noen. Bakgrunnen for uttalelsen er at et flertall i FNs Hovedforsamling,
inkludert Norge, i en resolusjon ba ICJ om å ta stilling til en rekke spørsmål
om Israels tilstedeværelse og atferd i de områdene som i 1948 ble okkupert av
henholdsvis Jordan og Egypt, og som i 1967 ble frigjort av Israel etter å ha
blitt angrepet militært i den hensikt å utslette landet. Påstanden om at det
dreier seg om "palestinske territorier" som ulovlig er okkupert av
Israel siden 1967, savner både historisk og faktisk grunnlag. Vi har tidligere
forklart hvorfor disse områdene hverken er okkuperte eller i noen forstand
«palestinske». I denne gale verden er det kun jøder som kan anklages for å
okkupere sitt eget fedreland til ulempe for et folk som mirakuløst oppsto i
1964 i et land som aldri har eksistert.
Uttalelsen fra
dette FN-organet er ikke annet enn en fortsettelse av den politiske krigen mot
Israel som har vært ført i samtlige FN-organer i mange tiår. Opprinnelig var
det Sovjetunionen med tilslutning av sine allierte i den arabiske og tredje
verden som ledet an i denne krigen. I dag er det først og fremst den islamske
verden og europeiske land, inkludert Norge, som står for den fiendtlige
politikken overfor Israel. Håpet er jo at om man gjentar løgnen nok ganger vil
folk til slutt tro på den slik som vi eksempelvis kjenner godt fra tyskernes
forberedelse av Holocaust. Kan det tenkes at det er det Vesten driver med nå, å
forberede et nytt Holocaust?
Selv om denne uttalelsen, i likhet med de fleste resolusjoner fra FNs organer,
er en ikke-bindende politisk meningsytring fra ICJ-medlemmenes side, får den
politiske følger for Israel. De regjeringene som har funnet det politisk
opportunt å innta en fiendtlig holdning til den jødiske staten vil komme til å
bruke dokumentet politisk for å styrke sin egen stilling. Mediene deres kommer
til å bruke uttalelsen både til å rettferdiggjøre sin egen fiendtlighet og til
å videreføre den anti-israelske agitasjonen som holder konflikten ved like.
ICJs politiske meningsytring kommer ikke til å bidra
til fred i Midtøsten. Forestillingen om at Israel er en illegitim forbryterstat
og hovedårsaken til at det ikke kan skapes fred i Midtøsten, vil tvert om bli
brukt til å intensivere både det militære og det internasjonale politiske
presset mot jødene. Vi er ikke sikre på at politikerne i Vesten og Norge innser
hva den langsiktige konsekvensen av den globale fiendtligheten mot Israel kan
vise seg å bli. Men det er et velkjent faktum at landets umiddelbare fiender –
de mange terror-organisasjonene som er tilknyttet Iran og finansieres av
regionale og vestlige myndigheter – har alle som vedtektsfestet mål å utslette
den jødiske staten og dens jødiske befolkning.
Det er dette den videre kampen kommer til å dreie
seg om. Israelerne er klar over at de nå står overfor en avgjørende
eksistensiell kamp for det jødiske folks nasjonalstat, det eneste landet hvor
jøder i dag kan leve i sikkerhet for sine liv. Den pågående flerfrontskrigen
som føres mot Israel kommer ikke til å ta slutt i overskuelig fremtid. Det
jødiske folk kommer ikke til å kapitulere og la seg utrydde denne gangen
heller. Det er landets fiender som har utspillet: Vil de fortsette å egge til
folkemord på jødene, så får de krig. Vil de slutte med sin årtusenlange krig
mot jødene, så skaper de fred.
De politiske rådene de fikk fra Den internasjonale
domstolen, i likhet med de tilsvarende rådene de fikk for 20 år siden og som
har vært gjentatt i FNs organer som et litani siden Sovjetunionens dager, er en
oppskrift på konflikt. De kommer til å bidra markert til fortsatt økning av
antisemittisme i verden.
Norge er i denne saken på feil side av historien.
Norge har bidratt med å bære ved til det bålet der FN vil brenne den jødiske
staten. Hvor vidt det er en skam og en skandale, bør alle nordmenn tenke over
og ta stilling til. Vi har sett eksempler i det siste som får oss til å lure på
om norsk Midtøsten-politikk skyldes utilsiktede arbeidsulykker. Men dessverre,
vi får ikke til å tro at den fiendskapen overfor jødene som har kommet til
uttrykk i senere tid, er resultat av holdnings- og kunnskapsløshet hos våre
øverste myndigheter. Deres anti-israelske utfall er for konsekvente og
vedvarende til å ha skjedd tilfeldig. Mønsteret avtegner seg mer og mer
tydelig. Norske jøder bør merke seg det og flytte til Israel før det igjen blir
for sent.
Kommentar:
Benjamin Netanyahu en ny Churchill i kampen
for vår vestlige sivilisasjon
Israels statsminister Benjamin Netanyahu talte til i
Kongressen i Capitol i Washington, onsdag 24. juli 2024. Foto: AP Photo/Julia
Nikhinson/NTB
Er Benjamin Netanyahu som
pådrar seg så mye medie-vrede og upopularitet i virkeligheten en ny Churchill –
i
kamp for vår vestlige sivilisasjon?
Finn Jarle Sæle
Sjefredaktør
Publisert: 26.07.2024 kl 20:50
Den amerikanske kongressen svarte i realiteten ja på det spørsmålet ved
å gi ham «rungende applaus» (NRK) under hans redegjørelse for situasjonen i
Gaza. Netanyahu tok opp hvordan en best kan forkorte og gjøre slutt på krigen
og all lidelse som Hamas alene har påført både jødene og sitt eget folk.
Det viktigste spørsmålet til den opphetede og Israelkritiske
mediedekning av Gaza-krigen blir: Hvem sparer flest liv i kampen mot
terrorisme?
Er det «snakkerne» som «anerkjenner» en stat ut i luften, uten område, grenser,
valg eller noe som helst, slik utenriksminister Espen Barth Eide har gjort på
vegne av Norge?
Eller er det raskt og kraftfullt israelsk forsvar som gjør slutt på
krig og terrorisme?
Før den andre verdenskrig hadde venstresiden det brukne geværs symbol,
nedrustning og samtaler skulle føre til fred.
Det var ingen som grep inn og stanset Hitler – eller gjorde Norge klar
til å forsvare seg selv i tide – med effektive militære styrker.
Så dukket Winston Churchill opp I den siste fortvilte stunden. Og med
Amerikas hjelp knuste Churchill Hitlers militærmaskin – men det var like før
alt var tapt.
Churchill-linjen er det som Benjamin Netanyahu står for i dag. Og til
medias store forargelse fikk han stående applaus gang på gang da han talte i
Kongressen i Amerikas maktsentrum, i Washington DC – om vår sivilisatoriske
kamp mot terrorismen.
Å tenke er å sammenligne, sies det.
Mener venstresiden og norske media det var politikken til Neville
Chamberlain som snakket med Hitler i sin tid, som var den beste for å spare liv
og unngå krig?
Ser vi en reprise på denne politikken i dag når utenriksminister Eide
og statsminister Støre heller vil snakke med Hamas enn å støtte Netanyahu og
Israel i kampen for å gjøre endelig slutt på Hamas sitt militære apparat.
Det vil føre til mange flere Gaza-kriger – og mye mer lidelser, om vi
bare snakker.
Det gikk ikke an å snakke vekk Utøya-terroristen som ville drepe. To
nestledere i Ap vet det.
Espen og Jonas er to velmenende og sympatiske politikere, men de vil
ikke at Israel tar en nødvendig og kraftfull krig som stopper Hamas sitt
militær-apparat. Slik vil Israel unngå framtidige kriger og lidelser for
sivilbefolkningen – på begge sider.
Snakkepolitikken bare øker lidelsene, når en står overfor terrorister.
De bryr seg ikke om snakk. De har geværet som sitt symbol.
Vi har nettopp markert 22. juli-minnet for terroren på Utøya – og spurt
oss om vi i dag egentlig har tatt oppgjøret som er nødvendig med de krefter og
ideologier som fører til terrorisme?
Da er det underlig at vi ikke tar oppgjøret med Hamas- og
PLO-charternes ideologi som har terror som strategi. Alle kan lese disse
tekstene åpent.
Det nytter ikke å snakke med noen som går militært og morderisk til
verks.
Det Aps to nestformenn, Vestre og Brenna, trengte 22. juli da terroristen
slo til på Utøya, var et politi- og militærvesen som dukket opp umiddelbart –
da hadde mange av de liv som gikk tapt, vært reddet også på Utøya.
Nå er det Israels grensebefolkning som trues av nye Utøya hele tiden.
Og hvordan vi som har opplevd Utøya og bygger minnekatedraler – kan
være så ufølsom at vi ikke støtter Netanyahu som har som mål en mest mulig
kortvarig og kraftfull tilintetgjørelse av verdens største terrorfestning i 500
underjordiske tuneller – er ikke lett å forstå.
Må vi ikke tenke likedan om jøder som utsettes for terror som unge
norske politikere som rammes av terror?
At terroristene viktigste våpen er det levende skjold av sivile,
kvinner og barn som de alltid tar med seg og gjemmer sine soldater bak, er et
annet spørsmål. Sivile får ikke evakuere før bombene rammer tuneller og
militære mål.
Hva man her skal gjøre har Netayjahu og Biden ganske sikkert diskutert
da de møttes under besøket i Washington DC.
Trump: This is the most dangerous time to be a Jew ‘since
the Holocaust’
Trump: Dette er den
farligste tiden å være jøde "siden Holocaust
Norsk Nederst
“What’s
happening with Israel and Jewish people, there has never been a more dangerous
time since the Holocaust if you happen to be Jewish in America,” Trump told
crowds
By DANIELLE GREYMAN-KENNARD, RON
KAMPEAS/JTAAUGUST 18, 2024 08:38Updated: AUGUST 18, 2024 11:44
Republican presidential nominee and former US
President Donald Trump speaks at Turning Point Action's The Believers Summit
2024 in West Palm Beach, Florida, US, July 26, 2024.(photo credit:
REUTERS/MARCO BELLO)
Former president and current Republican presidential
nominee Donald Trump declared during a campaign rally on Saturday night that
there has “never been a more dangerous time since the Holocaust” to be Jewish,
footage and media coverage of the speech showed.
“They turned him down for other reasons, but the
primary reason is because he’s Jewish,” Trump claimed. “any Jewish person
that votes for [Harris] or a Democrat has to go out and have their head
examined.”
דונלד
טראמפ בעצרת
בחירות
בפנסילבניה
הלילה: "האריס
לא בחרה במושל
שלכם ג'וש
שפירו כמועמד
שלה לסגן
הנשיא - בגלל
שהוא יהודי.
מאז השואה, לא
היה מסוכן להיות
יהודי
באמריקה כמו
עכשיו"@GLZRadio pic.twitter.com/FylOqZIjaS
— איה אילון Aya Eilon (@AyaEilon) August 18, 2024
The comments were made during a campaign rally event
in Wilkes-Barre Pennsylvania.
Trump, continuing his speech on antisemitism, went
on to claim that his opponent, VP Kamala Harris, had rejected selecting Penn.
Gov. Josh Shapiro as her running mate because he is Jewish.
“They turned him down because he’s Jewish,” Trump
told crowds in Connecticut.
“What’s happening with Israel and Jewish people?
There has never been a more dangerous time since the Holocaust if you happen to
be Jewish in America,” he said.
PENNSYLVANIA GOV. Josh Shapiro takes the stage at an
election rally for Kamala Harris and Tim Walz, in Philadelphia, last week.
Shapiro can show that he isn’t backing down from his lifelong mission of
helping Jews and others in need, says the writer. (credit: KEVIN
LAMARQUE/REUTERS)
Similar comments made by Trump
Trump made similar comments on
Thursday in Bedminster, New Jersey. Delivering a speech
at his golf club, Trump told attendees “What’s going on now is exactly what was
going on before the Holocaust…Instead of aggressively confronting these
venomous antisemites in her party, Kamala Harris has maneuvered for their
support.”
The Republican nominee also made the same “head
examined” comments to X CEO Elon Musk earlier in the week.
"If you're a Jewish person or if you're a
person that is very pro-Israel, if you vote for [Kamala], she's worse than
Biden, and Biden was bad, but if you vote for her, you ought to have your head
examined," Trump told Musk.
Stay updated with the latest news!
Subscribe to The Jerusalem Post Newsletter
Trump’s comments on Saturday came only shortly after
he acknowledged that he didn’t think Shapiro was a “good person.” Trump did not
clarify why he thought Shapiro was not a good person.
Why wasn't Shapiro picked?
While Shapiro has reportedly denied that his Jewish
identity is what cost him the position, Arab-American groups had said that their vote
for Harris would come at a cost. Community
leaders in the Arab American community told ABC News earlier this month that
while they were optimistic Harris would take a strong stance in support of
Gaza, they didn’t trust the openly pro-Israel Shapiro.
“Josh Shapiro was one of the first ones to criticize
the students on campus. So it doesn’t differentiate Harris very much if she
picks him. That just says I’m going to continue the same policies as Biden,”
said Rima Meroueh, director of the National Network for Arab-American
Communities.
Additionally, while Shapiro didn’t attribute
Harris’s decision to antisemitism, many said that Jew-hatred fueled a campaign
to keep him off the ticket, as previously reported by the Jewish Telegraph Agency.
Jewish and non-Jewish commentators, among them
Democrats in Congress, say that Shapiro is being unjustly singled out because
he is Jewish. That’s because all of the other candidates — Gov. Andy Beshear of
Kentucky, Gov. Tim Walz of Minnesota, and Arizona Sen. Mark Kelly — also have
pro-Israel records.
“There are several incredible options for vice
president. The superb Governor of Pennsylvania, @JoshShapiroPA, is one of
them,” tweeted Jewish California Rep. Adam Schiff, a celebrity among Democrats
for his role in prosecuting impeachments and investigations of former President
Donald Trump.
“Singling him out, or applying a double standard to
him over the war in Gaza, is antisemitic and wrong,” said Schiff, who is
comfortably leading in polls as he runs for Senate. “Don’t go there.”
Shortly before Harris’s campaign announced their
decision, Shapiro’s college article resurfaced. The article, which claimed Palestinians are “too
battle-minded” to ever have their own state or peace with Israel, came as
sympathies for Palestinians are high. Internationally, crowds have turned up to
protest in support of Gaza and Palestinian statehood amid the Israel-Hamas war.
Related TagsUnited StatesDonald TrumpantisemitismKamala HarrisJosh Shapiro
AdChoicesAdvertisement
Trump: Dette er den
farligste tiden å være jøde "siden Holocaust"
"Hva skjer med Israel og jødiske folk, det har
aldri vært en farligere tid siden Holocaust hvis du tilfeldigvis er jøde i
Amerika," sa Trump til folkemengdene
Av DANIELLE GREYMAN-KENNARD , RON
KAMPEAS/JTA18. AUGUST 2024 08:38Oppdatert: 18. AUGUST 2024 11:44
Den
republikanske presidentkandidaten og tidligere amerikanske presidenten Donald
Trump taler på Turning Point Actions The Believers Summit 2024 i West Palm
Beach, Florida, USA, 26. juli 2024.(bildekreditt: REUTERS/ MARCO BELLO)
Tidligere
president og nåværende republikanske presidentkandidat Donald Trump erklærte
under et valgkampmøte lørdag kveld at det «aldri har vært en farligere tid
siden Holocaust» å være jødisk, viste opptak og mediedekning av talen.
"De
avviste ham av andre grunner, men den primære grunnen er fordi han er
jøde," hevdet Trump. "enhver jødisk person som stemmer på [Harris]
eller en demokrat må gå ut og få hodet undersøkt."
Donald Trump på et valgmøte i Pennsylvania i kveld:
"Harris valgte ikke din guvernør Josh Shapiro som hennes visepresidentkandidat
- fordi han er jøde. Siden Holocaust har det ikke vært så farlig å være jøde i
Amerika som det er nå." @GLZRadio pic.twitter.com/FylOqZIjaS
—
Aya Eilon Aya Eilon (@AyaEilon) 18.
august 2024
Kommentarene
ble gitt under et kampanjerallyarrangement i Wilkes-Barre Pennsylvania.
Trump
fortsatte sin tale om antisemittisme og hevdet at motstanderen hans, VP Kamala
Harris, hadde avvist å velge Penn. Guvernør Josh Shapiro som kandidaten hennes
fordi han er jøde.
"De
avviste ham fordi han er jøde," sa Trump til folkemengder i
Connecticut.
«Hva
skjer med Israel og jødiske folk? Det har aldri vært en farligere tid siden
Holocaust hvis du tilfeldigvis er jøde i Amerika, sa han.
PENNSYLVANIA
GOV. Josh Shapiro inntar scenen på et valgmøte for Kamala Harris og Tim Walz, i
Philadelphia, forrige uke. Shapiro kan vise at han ikke trekker seg tilbake fra
sitt livslange oppdrag med å hjelpe jøder og andre i nød, sier skribenten.
(kreditt: KEVIN LAMARQUE/REUTERS)
Lignende kommentarer fra Trump
Trump
kom med lignende kommentarer torsdag i Bedminster, New Jersey. Under
en tale på golfklubben sin sa Trump til deltakerne "Det som skjer nå er
nøyaktig det som skjedde før Holocaust...I stedet for å aggressivt konfrontere
disse giftige antisemittene i partiet hennes, har Kamala Harris manøvrert for
deres støtte."
Den
republikanske nominerte kom også med de samme "hodeundersøkte" kommentarene til
X-sjef Elon Musk tidligere i uken.
"Hvis du
er en jødisk person eller hvis du er en person som er veldig pro-Israel, hvis
du stemmer på [Kamala], er hun verre enn Biden, og Biden var dårlig, men hvis
du stemmer på henne, bør du få hodet undersøkt," sa Trump til Musk.
Trumps
kommentarer på lørdag kom bare kort tid etter at han erkjente at han ikke
trodde Shapiro var en «god person». Trump avklarte ikke hvorfor han mente Shapiro
ikke var en god person.
Hvorfor ble ikke Shapiro valgt?
Mens Shapiro
angivelig har benektet at hans jødiske identitet er det som kostet ham
stillingen, hadde
arabisk-amerikanske grupper sagt at deres stemme for Harris ville koste seg. Samfunnsledere
i det arabisk-amerikanske samfunnet fortalte ABC News tidligere denne måneden
at selv om de var optimistiske at Harris ville ta en sterk holdning til støtte
for Gaza, stolte de ikke på den åpenlyst pro-israelske Shapiro.
"Josh
Shapiro var en av de første som kritiserte studentene på campus. Så det skiller
ikke Harris veldig mye om hun velger ham. Det sier bare at jeg kommer til å
fortsette den samme politikken som Biden, sier Rima Meroueh, direktør for
National Network for Arab-American Communities.
I tillegg,
mens Shapiro ikke tilskrev Harris sin avgjørelse til antisemittisme, sa mange
at jødehat drev en kampanje for å holde ham unna billetten, som tidligere rapportert av
Jewish Telegraph Agency.
Jødiske og
ikke-jødiske kommentatorer, blant dem demokrater i kongressen, sier at Shapiro
blir urettmessig utpekt fordi han er jøde. Det er fordi alle de andre
kandidatene – guvernør Andy Beshear i Kentucky, guvernør Tim Walz fra Minnesota
og Arizona-senator Mark Kelly – også har pro-israelske rekorder.
"Det er
flere utrolige alternativer for visepresident. Den suverene guvernøren i
Pennsylvania, @JoshShapiroPA, er en av dem», twitret den jødiske
California-representanten Adam Schiff, en kjendis blant demokratene for sin
rolle i å straffeforfølge riksrett og etterforskning av tidligere president
Donald Trump.
"Å skille
ham ut, eller bruke en dobbeltmoral til ham over krigen i Gaza, er
antisemittisk og galt," sa Schiff, som leder komfortabelt i
meningsmålingene når han stiller til senatet. "Ikke gå dit."
Rett før
Harris kampanje kunngjorde avgjørelsen deres, dukket Shapiros
collegeartikkel opp igjen. Artikkelen, som hevdet palestinere er
"for for
kampinnstilt ( “too battle-minded )(" til å noen gang ha sin egen stat
eller fred med Israel, kom ettersom sympatiene for palestinerne er høye.
Internasjonalt har folkemengder møtt opp for å protestere til støtte for Gaza
og palestinsk stat midt i Israel-Hamas-krigen.
Relaterte etiketterUSADonald TrumpantisemittismeKamala HarrisJosh Shapiro
Trump truet med å
deportere pro-palestinere fra USA
PRESSEKONFERANSE: Tidligere president Donald Trump
lytter til et spørsmål fra en journalist på en pressekonferanse på Trump
National Golf Club torsdag. Foto: NTB/AP
Donald
Trump sier Kamala Harris har stukket kjepper i hjulene på Israel ved å kreve
umiddelbar våpenhvile. Han kalte pro-palestinere «jihad-sympatisører», og truet
med å arrestere og deportere dem.
Journalis
Publisert: 16.08.2024 kl 10:02
·
Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump
sa torsdag at han hadde anmodet Israels statsminister Benjamin Netanyahu under
deres siste møte i juli om raskt å avslutte Israels krig i Gaza.
Men den tidligere
presidenten kritiserte også kravet om våpenhvile, skriver Ynetnews.
– Han vet hva han gjør, jeg oppmuntret ham til å bli
ferdig med dette, sa Trump til journalister på en pressekonferanse torsdag.
– Det må komme nå, raskt. Få seieren din, og få det
overstått. Drepingen må stanse.
Advarer mot å gi Hamas tid
Trump refererte til sitt møte med Netanyahu i
Mar-a-Lago-boligen i slutten av juli, da Netanyahu besøkte USA. Han møtte også
president Joe Biden og visepresident og demokratisk presidentkandidat Kamala
Harris under reisen.
– Fra starten har Harris jobbet for å binde Israels
hender bak ryggen, hun har krevd umiddelbar våpenhvile, alltid krevd
våpenhvile, sa Trump, og la til at det «bare ville gi Hamas tid til å
omgruppere seg og starte et nytt angrep i 7. oktober-stil.»
Trump la til: «Jeg vil gi Israel den støtten det
trenger for å vinne, men jeg vil at de skal vinne raskt.»
I samme tilfelle stemplet Trump også pro-palestinske
støttespillere som ber om en slutt på USAs støtte til Israels krig som
«pro-Hamas-kjeltinger» og «jihad-sympatisører». Han truet med å arrestere og
deportere dem fra USA hvis han ble president.
Vil ikke dempe seg
Trump sier han er «veldig sint» på Harris, og
uttalte nylig «jeg tror jeg har rett til personlige angrep», og at han har
liten respekt for sine Demokratiske motstander.
«Jeg har ikke mye
respekt for intelligensen hennes, og jeg tror hun vil bli en forferdelig
president,» sa han og la til, «Hun angriper meg personlig», sa Trump
ifølge New York Times.
Den tidligere presidenten sa at han ikke trengte å
moderere tonen for å vinne det republikanske primærvalget, og insisterte på at
han nå kjørte en «veldig rolig kampanje» - og til og med en rolig
pressekonferanse.
Torsdagens begivenhet var Trumps andre
pressekonferanse på to uker, ettersom han og hans allierte har kritisert Harris
for ikke å holde pressekonferanse, og hånet henne for ikke å ha gjennomført
intervjuer siden hun ble demokratenes presidentkandidat.
Trump hevdet Harris gjemmer seg for journalister.
– Jeg tror hun er grovt inkompetent, og jeg tror
ikke folk som hører hva hun har å si, kommer til å kjøpe det, sa han.
FN:
Mintes ofre for terror,
men glemte jødene
Israels FN-ambassadør reagerer kraftig på at jødene ble utelatt
da FN markerte dag for å minnes terrorofre. Foto: AP Photo/Pamela Smith/NTB
Da FN
21. august holdt en markering for å minnes ofre for terror, ble de israelske terrorofrene
utelatt.
Sjefredaktør
Publisert: 22.08.2024 kl 20:40
·
I går var det en markering
i FN i anledning den internasjonale dagen for å minnes ofre for terror, ble
ikke de mange israelske ofrene for terror nevnt med et ord i en utstilling i
den anledning, heller ikke ofrene etter Hamas-massakren 7. oktober. Det melder
organisasjonen United With Israel.
Den avtroppende israelske ambassadøren Gilad Erdan kritiserte
FN for den opprørende unnlatelsen, og sa:
– Vi er i ferd med å markere et år siden massakren og
det største terrorangrepet mot jøder og israelere siden Holocaust. Likevel tror
ikke FN at det må vises på veggen.
Erdan delte en video tekstet på engelsk hvor han viser
at mange hendelser langt tilbake i tid er tatt med:
– 911, Boston, angrep i Indonesia, Kenya og mange flere.
Men hva mangler? Ikke et eneste terrorangrep utført av palestinaarabere mot
israelere er nevnt.
???????????? ???????????????? ???????? ???????????????????? ???????? ????????
???????????????????????????? ????????‼️
Tomorrow marks the International Day of Remembrance and Tribute to the Victims
of Terrorism.
Soon, it will be a year since October 7th, the most horrific terror attack
since the Holocaust. Yet, the disgraceful UN… pic.twitter.com/i2NdS21rHA
— Ambassador Gilad Erdan גלעד ארדן (@giladerdan1) August 20,
2024
Israels FN-ambassadør bemerket også at FN inkluderte
et offer fra «Palestina» som ble presentert på en slik måte at det så ut til at
hun ble skadet i Israel, selv om det med liten skrift avslørte at hun faktisk ble
skadet i et angrep i New Zealand.
Les også:
Se video: Hamas-talsmann
gikk ut av CNN-intervju
Kommentarartikler
Hvorfor tar krigen mot jødene aldri slutt –
hverken i Midtøsten eller i Europa?
hykleri: Samme
dag som Israel omsider klarte å likvidere en av verdens blodigste terrorister,
Yahia Sinwar, utvidet Jonas Gahr Støres regjering, med utenriksminister Espen
Barth Eide, heller boikotten av jødiske varer fra jødenes kjerneland Judea og
Samaria – enn å støtte jødenes rett til forsvar. Foto: NTB
Michal Rachel
Suissa, SMA
Publisert: 24.10.2024 kl 08:16
Daglige nyheter om at en eller annen terrorist har
blitt eliminert i Gaza eller i Libanon sier oss at det jødiske folks kamp for å
leve i fred i sin egen urgamle nasjonalstat, ikke er satt på pause. Varig fred
har ikke forekommet i Midtøsten de seneste 3000 år. Nylig kunne vi lese at 23
medlemstater i EU nå har utviklet nasjonale strategier for å bekjempe
antisemittisme og for å fremme jødisk liv i sine respektive land. Dette skjer
på et tidspunkt hvor situasjonen for jøder i Europa ikke har vært verre siden
den annen verdenskrig.
Vi mangler ikke rapporter om strategier og
definisjoner på antisemittisme. Hva antisemittisme er og hva eller hvem som
skaper og formidler den, har vært velkjent så lenge dette uvesenet har
eksistert. Hver eneste jøde vet av erfaring når et angrep er forestående. I dag
trenger du kun å følge med i nyhetene, så kan du forutse problemet. Når vi
påpeker det og advarer mot det – blir vi møtt med taushet og forslag til nye
handlingsplaner og definisjoner, like virkningsløse som de forutgående.
Jødehatet er en eldgammel atferdsform som i likhet
med kulturtradisjoner ligger latent i mange av verdens samfunn. Gjennom
historien har regimer og potentater aktivisert og brukt det for å avlede
oppmerksomheten fra sine egne feil og mangler. Når behovet oppstod, fant de et
eller annet å anklage jødene for – og så var pogromene i gang. Dette er
dokumentert i utallige historiske hendelser og det gjentar seg mens du leser
dette.
Samtidig som EUs øverste ledelse, Norges regjering
og toneangivende europeiske land lager sine strategier for å bekjempe
antisemittismen, retter de former for kritikk og anklager mot den jødiske
staten, Israel, som med stor sikkerhet fører til nettopp slike reaksjoner i
befolkningen som disse strategiene påstås å skulle bekjempe. I mer enn et år
har et samlet Europa (med et par hederlige unntak) reist høylytte krav om at
Israel må slutte å forsvare seg mot de daglige dødbringende angrepene fra
terroristene og inngå «våpenhvile.»
Europa er selv under militært angrep som har pågått
i flere år. Her hører vi ikke krav om våpenhvile, men snarere om mer våpen.
Alle som krever at Israel skal slutte å svare på angrepene fra Hamas og
Hezb'allah og søke forhandlinger med dem om «fred», vet at slike organisasjoner
ikke har fred som formål. Deres formål, som daglig dokumenteres skriftlig som
muntlig, er å utslette Israel og dets jødiske befolkning. Kravet om våpenhvile
retter seg kun mot den angrepne part.
Når toneangivende ledere i EU samler seg om krav om
å svekke Israels evne til å forsvare seg mot militære angrep, er formålet
utvetydig: De viser at de ønsker at Israel skal tape krigen mot terroristene.
På annen måte lar deres uttalelser seg ikke forstå. Når NRK i nyhetene
forteller at Israel har rettet angrep mot en skole i Gaza og unnlater å
fortelle at denne «skolen» var omgjort til kommandosentral for Hamas, da kan vi
ikke tro annet enn at NRK bevisst ønsker å villede folk til å tro at Israel
begikk en forbrytelse. Det finnes neppe noen i NRK som ikke forstår at denne
formen for «journalistikk» skaper og underbygger nettopp slike holdninger blant
folk som vi kaller antisemittiske. Dette er så åpenbart at vi har vanskelig for
å tro at dette ikke også var hensikten. Eksemplene på dette er utallige og
virkningen er målbar.
Produksjonen av handlingsplaner, strategier og
definisjoner for å motvirke antisemittisme, bærer preg av et hykleri som i dag
ikke er mindre, eller mindre frastøtende, enn de vi kjenner fra historien.
Realiteten er at Europa igjen er i ferd med å bli ubeboelig for jøder og
israelere. Kritikken av Israels strid for å overleve er blitt tema i valgkamper
både i Europa og USA, hvor det står om å sanke stemmer på den politiske
venstresiden.
Vi vet en del om hva som skal til for å svekke eller
bekjempe antisemittismen. Dersom vestlige land hadde villet akseptere at Israel
har samme rett til selvforsvar mot militære angrep og terror som de selv
forsvarer og praktiserer for sitt eget vedkommende, hadde vi vært kommet et
langt stykke på vei. Det finnes ikke humanitære situasjoner og hendelser på
Gazastripen og i Libanon som ikke vestlige militære, inkludert norske, både
historisk har skapt, og nylig vært med på å skape både i Midtøsten og i Europa.
Noe av det enkleste og mest effektive EU og Norge
kan gjøre for å redusere forekomsten av terror og antisemittisme, er å slutte
finansieringen av dem som utøver ondskap. Det er ingen hemmelighet at store
deler av det som i europeiske og norske statsbudsjetter fremstilles som
humanitær bistand til nødstedte mennesker, i virkeligheten kanaliseres til
organisasjoner og individer som har terror mot den jødiske staten som egentlig
formål. All terror har ekstern finansiering som nødvendig drivkraft. Avslutter
man pengestrømmen, kan man også spare seg for alle handlingsplanene og
strategiene som aldri har ført til noe som helst annet enn selvbedrag. Jødene klarer
seg utmerket uten det hykleriet.
Toppen av dette hykleriet her i Norge så vi atter en
gang samme dag som Israel omsider klarte å likvidere en av verdens blodigste
terrorister, Yahia Sinwar, da Jonas Gahr Støres regjering med utenriksminister
Espen Barth Eide heller utvidet boikotten av jødiske varer fra jødenes
kjerneland Judea og Samaria – enn å støtte jødenes rett til forsvar.
Man kan selvsagt stille spørsmål ved om de som
kommer med slike utspill virkelig tror på det de gjør.
Når «nyansar» om islam kastar
uhyggelege skuggar
UNDERSØKING: 44 prosent av respondentane i ei undersøking blant danske muslimar svarer «nei» på spørsmålet «Har staten Israel rett til å eksistere?». Det er urovekkjande, uansett nyansar.
Kommentar
Antisemittiske
flygeblader med trusler:
«Sionister forlat Storbritannia eller blir slaktet»
Antisemittiske flygeblader med hebraisk tekst ble spredt i et
jødisk nabolag i London. Foto: dehayf5mhw1h7.cloudfront.net
En rekke
antisemittiske flygeblader ble nylig spredt i Londons jødiske nabolag. «Sionister
forlat Storbritannia eller blir slaktet» var trusselen.
Sjefredaktør
Publisert: 30.11.2024 kl 04:42
·
I oktober ble det tegnet hakekors i samme område. Foto: X
Antisemittiske brosjyrer
med teksten «Sionister forlat Storbritannia eller blir slaktet» ble nylig
spredt i et jødisk nabolag i London, rapporterte GB News onsdag.
Hendelsen ble rapportert
til Israel-organisasjonen «Stand With Us», skriver Jerusalem Post.
«Sionister forlat Storbritannia eller blir slaktet» stod
det skrevet på hebraisk på flygebladene som ble distribuert i Hendon, et sterkt
jødisk befolket nabolag, rapporterte GBN.
Det stod også skrevet uttrykket «sionistisk frisone»
på engelsk på flygebladene. Og ordene: «Ha, fikk deg til å plukke opp søppel din
zianazi-freak».
– Vi er vitne til en urovekkende trend med røde linjer
som gjentatte ganger krysses, sier Isaac Zarfati, administrerende direktør for
Stand With Us UK, til GBN.
– Dette er ikke bare enda en bølge som vil passere hvis
vi forblir passive, påpeker han.
Denne hendelsen kommer
etter at nabolaget også ble målrettet i oktober, da antisemittiske meldinger
ble lagt igjen på Hendon Golf Club, som blant andre Sky News rapporterte.
Hakekors og meldinger med «f*** the Jews» og «Heil Hitler»
ble raket inn i bunkere på golfbanen rett før starten på den jødiske høytiden
Yom Kippur.
| Leder
Ja til diktatur. Nei til demokrati. Hilsen
Norges mest populære artister
Den norske
rap-duoen Karpe ville gjerne opptre i det arabiske diktaturet Dubai. Men da de
fant en obskur kobling til demokratiet Israel, så de ikke noen annen utvei enn
å boikotte.
Populære: Karpe med Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid
t.h. og Chirag Rashmikant Patel er blant Norges mest populære
artister. Foto: Terje Pedersen / NTB
Vebjørn SelbekkSjefredaktør
Publisert 10.12.24 - 08:30 Sist oppdatert 10.12.24
- 08:33
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Rapduoen Karpe er blant Norges absolutt mest populære artister. Men den
store kulturkapitalen sin bruker de gjerne på rabiate angrep på den jødiske
staten av en type som er uvanlig selv i israelkritiske Norge.
Mange vil huske hvordan den ene av gruppens frontfigurer Magdi Omar
Ytreeide Abdelmaguid brukte det ærefulle oppdraget han hadde fått med å holde
årets 17. mai-tale foran selveste Eidsvollsbygningen. Den anledningen benyttet
han til å forbanne Israels flagg.
– Jeg står her i dag og veiver det norske flagget, men jeg forbanner
det israelske flagget, sa Magdi i talen.
Det vi opplevde på nasjonaldagen vår i år var altså at en person som
har deler av sitt familieopphav i et arabisk diktatur (Magdis far kom til Norge
fra Egypt), benyttet det norske demokratiets festdag til å forbanne et annet
demokrati.
Men det stopper altså ikke der. Vi slutter ikke å la oss overraske over
hvor ekstremt Israel-fiendtlige Karpe er.
Nå går historien om hvordan og hvorfor Karpe har avlyst en konsertopptreden i
Dubai i De forente arabiske emirater sin seiersgang i norske
medier.
Karpe skulle opprinnelig opptre der under musikkfestivalen Coke Studio Live
i helgen. De ville blitt de første nordmenn til å synge på norsk på en stor stadion
i Midtøsten. Men på lørdag valgte de å avlyse.
Og hva var så grunnen til det?
Det finnes jo for så vidt mange anledninger til å boikotte dette
muslimske ørkendiktaturet.
Mange ville gjort det på grunn av den horrible
menneskerettighetssituasjonen i landet. Fordi homofile blir forfulgt og kvinner
systematisk undertrykket. Menneskerettighetsaktivister arrestert og torturert.
Eller på grunn av den slavelignende tilværelsen som fremmedarbeiderne i
landet ofte lever under.
Eller kanskje ville Magdi, som er tidligere medlem i
Ytringsfrihetskommisjonen, boikotte De forente arabiske emirater for å
protestere mot den manglende ytringsfriheten i landet?
Nei, Karpes avlysning skyldes ikke noe av dette. Det var ikke Dubai
eller De forente arabiske emirater Karpe ville markere sin avsky mot. Det var
en annen nasjon de ville ramme.
Israel, selvfølgelig.
Den direkte årsaken til avlysningen er at arrangøren Coca-Cola har
blitt satt opp på listen til BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and
Sanctions). Dette er en global kampanje som har som mål å samle internasjonal
motstand mot Israel blant annet gjennom boikott av israelske varer.
«Vi har aldri avlyst en konsert i løpet av vår 25 år lange karriere,
men å vise solidaritet med BDS Movement har alltid vært i kjernen av våre
prinsipper. Det gir oss ikke noe annet valg», skrev Karpe på Instagram.
Karpe må gjerne kritisere Israel og ha et engasjement for palestinerne.
Men da må man være konsekvent.
Man kan ikke være motstander av menneskerettighetsbrudd som skjer i
israelsk regi, men totalt lukke øynene for den arabiske verdens systematiske og
grove forfølgelse av annerledes tenkende.
Karpe mener altså det er helt greit å opptre i et muslimsk diktatur som
forfølger minoriteter og nekter sine innbyggere de mest basale
menneskerettighetene.
Men når det kommer frem at arrangøren har vage koblinger til Israel, så
har de altså «ikke noe annet valg» enn å avlyse.
Det finnes et veldig godt norsk ord for Karpes opptreden i denne
saken.
Den er dobbeltmoralsk.
menneskerettigheter meninger leder karpe israel dubai bds-bevegelsen
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
UNRWA:
Barn i FN skoler vil drepe jøder og bli «martyrer»
Aya Ahmed Abdullah Sa´id al Banna om er opplært til å hate og
drepe jøder. Hun studerer ved Tulkarm Camp Girls-skolen i regi av UNRWA. Foto:
Twitter / Israel / UN Watch
Til tross
for Israels stengning av UNRWAs kontorer i Jerusalem, er den kontroversielle
hjelpeorganisasjonen fortsatt tungt involvert i palestinskstyrte byer. Der
fortsetter den å påvirke palestinske barn med narrativer som fremmer hat og
vold mot jøder.
Sjefredaktør
Publisert: 12.12.2024 kl 02:39
·
I en video laget tidligere i
år av UN Watch og postet på X nylig, forteller en
palestina-arabisk unge jente, Aya Ahmed Abdullah Sa´id al Banna om hvordan de
blir opplært til å hate og drepe jøder. Hun studerer ved Tulkarm Camp
Girls-skolen i regi av UNRWA.
– Lærte du noe om retten til å returnere? spør han som intervjuer på arabisk.
– Ja, retten til de modige, vi vil returnere til vårt land., og slike ting, svarer
Aya.
– Hva lærer de deg om Israel?
– At vi skal skyte dem.
– Hater du jødene?
– Ja, veldig, sier hun og smiler forsiktig.
– Hvorfor?
– Fordi de er våre fiender. Og vi skal ta tilbake våre rettigheter fra dem.
– Hva tror du om angrepet på Israel den 7. oktober og krigen
som fant sted etterpå? Er det knyttet til retten til å returnere
– Ja. Slik at vi kan ta Palestina og slik at landet vårt kommer tilbake til oss.
– Tror du Al Aqsa bare er symbolsk? (Tempelhøyden red. anm.)
– Nei, jeg er villig til å slåss for den.
– Er det plass til
jøder på Tempelhøyden?
– Nei.
– Har jødene ret til
å eksistere i Palestina?
– Nei. For Palestina er vårt, ikke deres, svarer hun bestemt,
Det er en skremmende
dialog mellom journalisten og en vanlig arabisk jente på FN sin skole.
Aya sier videre at hun liker å se videoer med martyrer, altså terrorister, og om
Hamas. På spørsmål om hun selv vil delta i dette, svarer hun ja. Hun sier hun
vil bli martyr.
“Do you hate the Jews?
Yes. Because they are our enemies.”
This is what @UNRWA schools are teaching the future generation of young Palestinians. pic.twitter.com/Ptc15OQqre
— Israel
ישראל (@Israel) December 2, 2024
Kritisert for å stenge
Etter 7. oktober-massakren
har det kommet bevis for at UNRWA-ansatte deltok i massakren og jobber for
Hamas.
Israel har tatt steg for å få UNRWA ut av landet og stemte
over en lov med overveldende flertall i slutten av oktober, som gjør at organisasjonen
må trekke seg ut i løpet av 90, dager, altså på nyåret.
FN har kommet
med kraftig kritikk for dette.
Kommentarartikler
Om jødehat og en
tostatsløsning ingen palestina-araber ønsker
Michal Rachel Suissa, SMA
Publisert: 22.01.2025 kl 11:43
·
Denne uken publiserte ADL (Anti-Defamation League),
en ny undersøkelse som viser at omlag halvparten av deltakerne fra ulike steder
i verden har antisemittiske holdninger. Marina Rosenberg, senior visepresident
for ADLs utenlandsseksjon, skrev følgende på vegne av ADL:
«Antisemittiske forestillinger og holdninger er i
ferd med å normaliseres på en urovekkende måte i samfunn over hele verden.
Denne farlige trenden er ikke bare en trussel mot jødiske samfunn – den er en
advarsel til oss alle. Selv i land med de laveste nivåene av antisemittiske
holdninger globalt, har vi sett mange antisemittiske hendelser bli begått av
små, høylytte og voldelige minoriteter. Dette bør være en vekker til kollektiv
innsats; vi er forpliktet til å fortsette vårt arbeid med våre partnere rundt i
verden for å konfrontere og redusere den nå dypt rotfestede antisemittismen.»
Dette illustrerer bare delvis realiteten vi jøder
lever under her til lands. Den lille, voldelige og høylytte minoriteten er ikke
hovedkilden til jødehatet. Kilden i Norge er snarere demoniseringen av Israel;
den ondsinnede falske propagandaen om jødene som det norske folk møter ovenfra,
fra flere hold, dag ut og dag inn. Den kommer fra blant annet politikere og fra
forskere som ikke lenger våger å si noe som ikke anses å være politisk korrekt.
«Eliten» støtter direkte eller indirekte terrorister som Hamas og fremstiller
Israel som sentrum for verdens ondskap.
I dagens Norge er alt hva gjelder Israel
svart-hvitt, virkelighetens gråsoner er for lengst visket bort. Nå anklages
jødene for folkemord til tross for at omlag 99 prosent av befolkningen i Gaza
er i god behold. Det virkelige folkemordet som muslimer utfører på millioner av
afrikanske sudanesere, forties derimot. Israels påstås å myrde angivelig kun
sivile, ingen Hamasterrorister. Knapt noen våger å nevne at det er terrorister
Israel kjemper mot og ikke en sivilbefolkning.
Det er Israel som angivelig begår krigsforbrytelser
til tross for det faktum at krigens lover er et regelverk som det israelske
forsvaret er berømmet for å etterleve strengere enn noen andre stater i krig.
Det finnes imidlertid ikke eksempler på at Hamas følger landkrigens lover eller
internasjonal humanitærrett. Genève-konvensjonene slår fast at terrorister ikke
har krav på å bli behandlet i henhold til disse lovene. Og ingen med vett og
forstand i behold vil benekte at de som kjemper for Hamas er terrorister som
bruker kvinner og barn som levende skjold.
Men tross alt dette er kampen mot Israel så viktig
for enkelte her i Norge, at man er villig til å vende både døve ører og blinde
øyne til Hamas’ bestialske pogrom mot jødene og Gazabefolkningens lidelser –
som begge ene og alene er resultater av Hamas’ terrorisme. Palestina-araberne
blir misbrukt av både PLO og Hamas og av FN i kampen mot Israel. Norge deltar
aktivt i dette og kan oppfattes som medansvarlig – både for jødenes og
arabernes lidelser.
Ingen våger å innrømme at drømmen om å utrydde
Israel og å skape et «Palestina» som aldri har eksistert og som araberne selv
ikke ønsker, bare skaper vold og lidelser - ikke fred. Ingen våger å innse at
araberne har fått utallige muligheter til å etablere enda et arabisk land så
sant de ville slutte med terroren, men de har avslått det gang på gang. Ingen
våger å si at nok er nok. Når skal de andre etniske gruppene i Midtøsten få
sine rettigheter? Hva med kurderne, amazighene, kopterne, yezidene og andre
kristne urfolk som lever under brutal muslimsk okkupasjon uten at noen taler
deres sak? Hvor lenge skal vi leve med denne formen for ensidig propaganda mot
Israel, mens islamske stater undertrykker alle de nevnte folk og grupper uten
konsekvenser?
Skal man tro dagens propaganda- apparat, nekter
jødene araberne et fritt «Palestina». Det til tross for at Israel av
realpolitiske grunner gang på gang har vært villig til å gi fra seg store
landområder i bytte for fred. Til tross for at araberne aldri har hatt
folkerettslig gyldig krav på, eller historisk tilhørighet til noen av disse
områdene. Og til tross for at et slikt «Palestina», som sagt, aldri i historien
har eksistert. Likevel har deres ledere gang på gang sagt nei, for målet har
alltid vært hele Israel, intet mindre.
Vi kan nevne Israels statsministre Ehud Olmert og
Ehud Barak. Begge var villige til å gå langt ut over det de hadde folkets
mandat til i 2000 og 2007, men araberne svarte kontant og konsekvent nei. Det
samme kan vi eksempelvis si om fredstilbudene fra både 2008 og 2013. Arabernes
ledere avslo dem til tross for at tilbudene la en såkalt «palestinsk stat» på
100 % av jødenes kjerneområder Judea, Samaria og Gaza, med Øst-Jerusalem som
hovedstad. Likevel fortsetter den villedende propagandaen om at det er jødene
som har stått i veien for fred; ikke PLO, ikke Hamas, hverken FN eller Norges
feilslåtte Midøsten-politikk.
Vi kan gå helt tilbake til FNs delingsplan i 1947,
og vi kan nevne Peel-planen fra 1937-1938 for å vise at jødene hele veien har
vært villige til kompromisser ovenfor sine arabiske naboer. Det foreligger
omfattende dokumentasjon på jødens strev for å leve i fred med araberne, og at
de gang på gang var villige til å se etablert enda et arabisk land i Midtøsten.
Men dette blir fullstendig ignorert i Norge av både politikere, medier og
aktivistiske forskere, som ikke har anstendighet nok til å våge å formidle
sannheten som den er.
Jødenes erfaringer med tilbaketrekningene fra både
Gaza og Libanon i 2005-2006 har i ettertid vist at de var katastrofale feilgrep.
Hamas og Hezbollah begynte umiddelbart å bygge seg opp som to morderiske
terrormaskiner med samme mål: å utslette jødene og ødelegge staten Israel.
Temmelig langt fra den naive fredsaktivismen som norske politikere trolig har
som hovedgrunn for sin Midtøsten-politikk.
Vi vil her nevne professor Bernt Hagtvet som er
opptatt av det han kaller for «det israelske ekstremhøyres politikk». Kanskje
han heller burde stille dette spørsmålet: Er PLO, Fatah og Hamas fredelige?
Kanskje det er på tide at professor Bernt Hagtvet løfter blikket og forteller
Aftenpostens lesere om den egentlige freden og det egentlige landet Hamas vil
ha? Gang på gang har araberne fått tilbud om egen stat, men hver gang har de
avslått og i stedet valgt terror mot jødene mens de holder sine egne
befolkninger som gisler. Hvor er professorens kritikk av terroristene – som han
for øvrig godt kunne ha beskrevet med vel så nedsettende attributter inkludert
«ekstreme»?
Et annet eksempel på denne formen for «akademisk»
opplysning kommer fra dagens NRK-kjendis med Midtøstens historie som
spesialfelt, Marte Heian-Engdal. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i
Oslo og assisterende direktør ved NOREF, Senter for internasjonal
konfliktløsning, et stråselskap som med støtte fra Utenriksdepartementet driver
med «å dempe og løse konflikter gjennom uformelt diplomati og gi praktisk
støtte til norsk og internasjonalt meklingsarbeid», blant annet til støtte for
Utenriksdepartementets engasjement i «fredsprosessen».
«Aldri før har det vært et sterkere internasjonalt
folkelig engasjement rundt palestinernes sak. Overalt ser man Palestina-skjerf,
flagg og vannmelonsymboler. Men samtidig som aktivismen når nye høyder, er den
palestinske nasjonalbevegelsen paradoksalt nok nede i den dypeste dal.» Slik skriver
Marte Heian-Engdal, antagelig vel vitende om at det er ingen «folkelighet»
hverken i hennes politiske aktivisme, i FNs kamp mot jødene eller i norske
politikeres motstand mot staten Israel.
Til Heian-Engdals underlige fremstilling av Israels
krig mot terrororganisasjonen Hamas, valgte Aftenposten et «vannmelonsymbol»,
som avisen åpenbart ikke hadde noen skrupler med å trykke. Det kan tenkes at
Christian Bloom har tegnet dette skrekkelige bildet for å gi uttrykk for hva
han mener om Israels rolle i det som nå skjer i Midtøsten. Bildet kan kanskje
betegnes som et «kunstverk» og dermed dekkes av åndsverkslover, men Aftenposten
har et klart ansvar for hva de formidler.
Det er derfor skremmende at Aftenposten bruker et
slikt bilde for å visualisere hva NOREFs Marte Heian-Engdal prøver å gi uttrykk
for i sitt innlegg, spesielt når teksten under bildet lyder slik:
«Israel spiser opp det landet som skal danne
grunnlaget for den palestinske staten. Bit for bit forsvinner, skrier Marte
Heian-Engdal. (Illustrasjon: Christian Bloom).»
Hva ønsket Aftenposten å oppnå hos sine lesere når
de brukte et slikt bilde i forbindelse med introduksjonen av det ensidige
innlegget til Marte Heian-Engdal, om ikke økt antisemittisme blant sine lesere?
Hvilken leser ser ikke Davidstjernen i bakgrunn dekket av dryppende rødt – uten
å assosiere det med jøder og menneskelig blod? Illustrasjonen er utvilsomt
antisemittisk. Den spiller på eldgamle fore-stillinger om jøder og blod.
Igjen etterlyser vi den manglende anstendigheten i
slike ensidige fremstil-linger av Israels kamp mot terroren, og vi må spørre om
folk med fri adgang til norske medier ikke forstår hva som er fruktene i vårt
samfunn av deres misvisende opplysning?
Medienes behandling av Israel kan anses som
gjenklang av politikernes krig mot Israel. Norges utenriksminister Espen Barth
Eide, erklært persona non grata i Israel, oppfører seg ekstremt gang på gang. I
2014 sa han til NRK i et langt intervju det motsatte av det han står for i dag.
Blant annet sa han i intervjuet: «Norge og de andre i giverlandsgruppen for
palestinere bør diskutere om tostatsløsningen mellom Israel og Palestina er
død»
Nå kjemper han mot Israel som om han var Hamas'
utenriksminister for et «Palestina» araberne selv ikke vil ha. Den 15. januar,
mens Israel ble tvunget av både Bidens og Trumps administrasjoner til å
akseptere en våpenhvile med Hamas mot uakseptable innrømmelser, inviterte Barth
Eide sine venner til det såkalte «Den globale alliansen for implementering av
tostatsløsningen». En gruppe av diktatoriske regimer og ymse Israel-fiender
samlet seg i Oslo Rådhus. Denne luksuriøse og gratis konferanse, betalt med
våre skattepenger, var på en neppe tilfeldig valgt dato. Til og med
«statsministeren» i et ikke-eksisterende land ble invitert til Norge av vår
rause regjering. Er det noen som tviler på at Hamas ser på dette som en
støtteerklæring?
Uansett hvor mye av våre skattepenger som blir
misbrukt i kampen mot Israel, sitter vi igjen med det faktum at jødehat bringer
ingen fred – og en tostatsløsning, eller mere nøyaktig en trestatsløsning, (vi
må ikke glemme Jordan!) er noe araberne selv har avvist gang på gang, ikke
Israel. Kravet om at Israel skal bøye seg for den terroren landets befolkning
lider under, som et tilsvar for deres vilje til å leve i fred med sine arabiske
naboer, med eller uten en ekstra «palestinsk» stat, er derfor uanstendig og bør
avvises av alle.
Den voksende motviljen mot Israel har samme årsak og
virkning som antisemittiske utbrudd har hatt i tusenvis av år. Å ha en
internasjonalt akseptert syndebukk som kan bære skylden og ta ansvaret for ens
egne feil og mangler, er like effektivt i dag som det var i oldtiden.
Denne form for fiendskap overfor jødene er ikke et
resultat av kunnskapsløshet. De anti-israelske utfall er for konsekvente og
vedvarende til å være tilfeldige. Mønsteret avtegner seg mer og mer tydelig, og
vi norske jøder bør også merke oss dette og overveie våre alternativer.
| Debatt
Norge har
blitt et land med jødehatere
FEIRER:
Medlemmer av Izzedine al-Qassam Brigades, den væpnede fløyen til den
palestinske gruppen Hamas, deltar i en parade mens de feirer en
våpenhvileavtale mellom Hamas og Israel i Deir al-Balah, Gazastripen, søndag
19. januar. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB
Bjarne BjellandHafrsfjord
Publisert 25.01.25 - 10:00 Sist
oppdatert 25.01.25
- 10:27
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for
skribentens holdning.
Jødehatet eller antisemittismen er i stadig
utvikling i kongeriket. Det virker som mange nordmenn vet best hvordan
problemene mellom Israel og naboene skal løses. Nyhetssendingene har siden 7.
oktober vært i stor grad preget av omtale av Israel med negative fortegn. Våre
ledende politikere har ikke gjort situasjonen bedre med sine håpløse løsninger
på palestina-arabere og Israel.
Etter at våpenhvileavtalen mellom Hamas og Israel
hadde blitt undertegnet og noen få israelske gisler var blitt satt fri, ser vi
igjen bevæpnede menn sammen med mange mennesker hylle terror og død over Israel
mens det serveres kake og boller. Det er nå femten måneder siden vi har sett
slik opptreden. Det vi har fått servert fra mediene var at det var hungersnød
og tilstanden for sivilbefolkningen var nærmest uutholdelig. Hamas sitt
propagandasirkus har hatt fritt spillerom i norsk presse.
De fleste nordmenn har i dag igjen utpekt Israel som
syndebukken, noe som ikke er overraskende etter femten måneder med
antisemittisk kampanjejournalistikk fra NRK. Hvilken vei du snur deg i dag, i
egne omgivelser eller i andre omgivelser, uttaler vanlige nordmenn seg med
sikre betraktninger om Israel og myndighetene i Israel sine synder i krigen.
Legger vi alt dette sammen i en sum, er det med
andre ord blitt en flom av jødehat i kongeriket vårt. Norge har blitt et land
med jødehatere og det går ut over barna til norske jøder. Det er fortvilende
lesestoff å se hvordan vi her hjemme ikke klarer å rydde opp i denne
utviklingen.
Sondre Bjørdal i Vårt Land har skrevet om hvordan
jødiske barn blir hetset i norske skolegårder og i andre sammenhenger av sine
medelever. En forteller at han ble jaget fra skolen. En annen forteller om
drapstrusler utenfor klasserommet. Flere opplever at omtanke for familien i
Israel blir sett på som nærmest noe skittent. Foreldre er de nærmeste påvirkere
for sine barn, og når de sitter hjemme og snakket negativt om jødene, smitter
dette over på barna som igjen tar det ut i mobbing mot jødiske barn.
Hvis denne type trakassering og mobbing hadde rammet
andre minoriteter i Norge, ville dette garantert medført at flere av våre
ministre hadde hoppet i stolen og tatt turen til nærmeste mikrofonstativ for å
gi uttrykk for sin forbauselse og fortalt hva som skulle gjøres for å få slutt
på dette uvesenet.
En god venn av meg skrev nylig på Facebook: «Før
klarte jeg ikke skjønne hvordan jødehatet kunne få fotfeste i Norge. At norske
myndigheter kunne hjelpe tyskerne med jødeforfølgelsene. At vanlige nordmenn
anga jødene. Det klarte jeg ikke å forstå. Men, det klarer jeg nå.»
Forfatteren Elie Wiesel sa: «Antisemittisme er
noe ikke-jøder lider av, men som jøder dør av. Vi lever med andre ord i et
skjebnefellesskap. Ethvert samfunn må derfor se på sine minoriteter som en
ressurs, ja, som kanarifugler i en gruvesjakt. Når de forstummer er det fare på
ferde for hele fellesskapet. Den fininnstilte organismen som et samfunn er,
pulserer nemlig gjennom gjensidig avhengighet og overlever kun dersom dette
livgivende feedbacksystemet fungerer. Det er derfor et sykdomstegn ved
samfunnet når makthavere og majoritet griper til marginalisering og
fiendtliggjøring av sine minoriteter.»
Har norske styresmakter
kapitulert overfor det økende jødehatet i Norge?
terrorisme norske jøder norge meninger våpenhvile
Handlingsplan?
Heller handlingslammelse
NORSKE JØDER:
Lørdagens hovedsak i Vårt Land var hjerteskjærende lesning, men at jøder blir
behandlet dårlig i Norge er ingen nyhet. Hvor er regjeringen?
– Jeg har
dessverre ingen tro på denne regjeringen at de er i stand til å reparere noe
som helst av den skaden de har gjort i forhold til jøder og Israel, skriver
innsenderen. På bildet: Ronen Bahar (t.v.) styreleder i Det Mosaiske
Trossamfund, stortingspresident Masud Gharahkhani og Jonas Gahr
Støre. (Foto: Terje Pedersen/NTB)
Av Ella
Ystebø , pensjonist
Publisert: 22 januar 2025Sist
oppdatert: 22 januar 2025
Få
nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!
Jøder i Norge har i årevis blitt truet og
trakassert, og har måttet ha politivakt både ved synagoger og barnehager.
Situasjonen har blitt vesentlig verre etter 7. oktober 2023, og har ført til at
jøder har følt seg nødt til å flytte til Israel.
Vi har hatt handlingsplaner for bekjempelse av
antisemittisme i årevis, men det kan ikke ha hjulpet så mye.
Jonas Gahr Støre talte i
synagogen i Oslo for noen måneder siden. Han sa: «Din trygghet er min trygghet.
Det skal være trygt å være jøde i Norge. Du står ikke alene.»
Mon tro om det det de omtrent slik de om lag 1500
jødene i Norge opplever det.
Jeg mener at våre politiske ledere har hatt en
ensidig forståelse av krigen i Midtøsten siden 7. oktober. På samme måte har
medier også hatt en ensidig vinkling av krigen. Det er ikke til å unngå at
dette påvirker det norske folk, ettersom de fleste ikke søker informasjon fra
andre kilder.
Ella Ystebø, pensjonist
Vi trenger en instans
Dette er en situasjon som vi ikke kan være bekjent
av i dette landet. Når antisemittisme blir videreført til barn som ikke har
gjort noe annet «galt» enn at de er jøder, helt eller halvt, bør alarmklokkene
ringe. Dette er utillatelig.
Jeg har dessverre ingen tro på denne regjeringen at
de er i stand til å reparere noe som helst av den skaden de har gjort i
relasjon til jøder og Israel.
Mest sannsynlig får vi en ny regjering til høsten.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre den nye regjeringen å lage en reell
handlingsplan mot antisemittisme, som blir fulgt opp i alle ledd, ned til
skolegården. Vi trenger et ombud som får ansvar for at dette virkelig skjer, og
en instans som kan ta imot rapporter om antisemittisme.
Nå trengs det ikke bare en plan for å handle, men
handling! Det kan virke som om regjeringens handlingsplan er et papir som bare
blir liggende i en skrivebordsskuff.
LES OGSÅ
Sunniva Gylver til
kristenkonservativ stormønstring
Jordskjelvmåling for Ap: –
Sjokkerende tall
Les mer om mer
disse temaene: