Debattinnlegg
Dan Odfjell:
– Det dominerende, vestlige, geopolitiske
og kulturelle paradigmet er ytterligere avslørt
Statsminister Viktor Orban har
sittet ved makten i Ungarn siden 2010. Foto: AP Photo/Alexandru Dobre, File/NTB
Avsløringen sto den
ungarske statsministeren, Viktor Orban, for, i sitt kraftfulle lange foredrag
nylig ved et universitet i Romania om den farlige tilstanden vi opplever i vår
vestlige verden.
Dan Odfjell
Samfunnsdebattant
Publisert: 06.08.2024 kl 01:45
·
Men siden Orban innen EU er nær like upopulær som Donald Trump, vil
ikke riksmediene orientere oss om dette sannferdige foredraget.. Selv fant jeg
Orbans lange tale prisverdig godt referert på steigan.no
4/8/24 av Tomas Fazi. Faktisk, Steigan-nettstedet har ofte innlegg som du knapt
finner annetsteds, så en oppriktig blomst til Pål Steigan som produserer mer
sant og meningsfylt enn noensinne.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal begynne, så det er best dere leser
alt dette selv. Viktor Orban fra Ungarn er meget respektert, men nær forhatt av
venstreside-politikere i alle EU-landene og slik et hår i suppen for deres
Brussel-elite. Derfor skal Orban verken kjennes eller erkjennes, en persona non
grata.
Dette minner meg om den sterkt motarbeidede, men sannferdige
2010-boken, "Selvmordsparadigmet", skrevet av Ole Jørgen Anfindsen,
som så tidlig og berømmelig tok for seg multikulturens nedsider. Nå, nærmere 15
år senere, ser vi 1) hvor fremtidsriktig Anfindsen bok var, og 2) hvor totalt
forfeilet Ap har vært, og er, helt tilbake til Gro Harlem Brundtlands
diktatoriske tider med politisk korrekt snakk.
Dersom Ap´s krigspolitikk, på lag med USA, gjennom Ukraina mot
Russland, nå viser seg grusomt forfeilet, vil de da ærlig innrømme det, eller,
lik strutsen, stikke hodet politisk i sanden og late som ingenting? Det samme
gjelder Ap´s Midt-Østen politikk for, når utgangspunktet er som rarest, blir
gjerne resultatet original-est.
Ap er for terroristorganisasjonen Hamas, og mot det eneste demokratiet
i regionen, Israel, som samtidig sloss for Vestens interesser, samt egen
overlevelse. Jonas Gahr Støre, sammen med Espen Barth Eide, befinner seg
dessverre begge stadig på feil side av sunn fornuft. Det har de til felles med
den nye britiske statsministeren som selv oppildner til opptøyer og nær
borgerkrig ved brutalt å si «at av all min kraft vil jeg beskytte muslimene»,
implisitt knivstikkere, voldtektsmenn etc samt senest de stakkers kniv-drepte
tre småjentene i Southport.
Det den britiske statsminister gjør, er ikke så mye å beskytte
muslimene, men seg selv som har vært med på å tillate denne vanvittige
masse-innvandringen, som nå er kommet ut av kontroll. Da tyr han for sent til
regjeringens voldsmonopol ved å slå opprøret ned.
Det er totalt urettferdig, han slår
ned den britisk original-befolkningen som med rette er i opprør, ikke
inntrengerne som har kommet til landet på ulovlig vis, og som knapt skaper
annet enn uhygge.
Storbritannia er ikke lenger et EU-land. Det eneste EU-landet som tydelig og
med rette har stått opp mot «uhyggen», er nettopp Ungarns statsminister Viktor
Orban. Han har hele tiden påpekt EU på ville veier, og våre norske
elite-politikere har, med vår felles grense til Sverige, utvist det samme, et
skrekkens eksempel på molbo-politikk.
Nå vil jeg konkludere, det er for sent å snyte seg nesen når den er
borte, og derfor må det norske folket ta et general-oppgjør mht. politikken: De
partiene som ikke vil stoppe fremmed-innvandringen øyeblikkelig, og som ikke
vil si nei til EU, er forblindet forfeilet og kan ikke stemmes på i neste
stortingsvalg. Dette må være nedfelt i hvert enkelt parti´s program, det holder
ikke med sleipe eller fagre muntlige ord lenger, så løgnaktige som politikerne
generelt er blitt.
For vi må se hva de gjør, ikke høre på hva de sier. For lenge har
politikerne fått lure oss, ved at de later som om de er noe de ikke er. Vi vil
ha folke-demokrati, ikke løgn og snusk lenger. De misbruker sin makt over oss
og «pretender» seg løgnaktig, gjennom sitt eget betalte riksmedia etc. Nei, vi
har fått nok av deres politikk, ankeret først - ikke kjettingen det sa vi til
sjøs.. Og folket er ankeret, og fredelig sier vi stopp.
·
Opeds
Israels
forræderske fiender
Yrker av jernbelagt støtte fra Amerika og
Storbritannia i denne mørke timen for den jødiske staten er humbug. Mening.
(JNS) I skrivende stund forbereder
israelere seg for et mulig direkte og multi-frontangrep fra Iran.
Etter Israels attentat i Beirut på
Hizbollahs stabssjef Fuad Shukr og det enda mer spektakulære attentatet i selve
Teheran på Hamas-lederen Ismail Haniyeh, har Irans øverste leder Ayatollah Ali
Khamenei gitt en ordre til Iran om å slå Israel direkte som gjengjeldelse.
Hvis dette finner sted, kan det ta en
forferdelig toll av israelske sivile. Ikke desto mindre vil Iran være taperen
fordi Israel vil bruke de høye tapstallene til å starte en fullstendig krig mot
denne folkemordsfienden.
Poenget er at Israel til nå ikke har
vært i stand til å gjøre det selv om det har kapasitet. Det er fordi dens
tilsynelatende beste venn, USA, har spilt et tosidig spill.
Den generelle antagelsen er at i
tilfelle et iransk angrep som kan overvelde israelsk forsvar, vil USA komme Israel
til unnsetning. Selv om dette fortsatt er sannsynlig, med minst 12 amerikanske krigsskip
nå utplassert til regionen, er det likevel et element av tvil.
Amerika vil kanskje ikke at Israel skal
bli ødelagt. Men det har hindret Israel i å direkte angripe Iran, initiativtakeren
og finansiereren av syvfrontkrigen mot den jødiske staten som startet med
pogromen 7. oktober. Av den grunn kan USA til og med koke opp med Teheran de
«akseptable grensene» for ethvert iransk hevnangrep – akkurat som det
forbløffende nok gjorde over det iranske angrepet på Israel i april – for å forhindre
et ødeleggende israelsk motangrep.
Med Iran som åpent annonserte sin
intensjon om å ødelegge Israel og Amerika etter fire tiår med terrorangrep mot
Vesten, kunne denne krigen ha sluttet like etter at den begynte for 10 måneder
siden hvis Israel, med eller uten USA, hadde satt fyr på Irans oljefelt eller
sunket. den iranske flåten.
Pogromen 7. oktober i seg selv ville
ikke ha skjedd hvis Biden-administrasjonen ikke hadde ført milliarder i
sanksjonslettelser inn i Teherans kasser, nektet å svare passende på flere
iranske angrep på amerikanske eiendeler og febrilsk signalisert at USA ikke
ville iverksette tiltak for å skade Iran. .
Hvis USA hadde ønsket å avskrekke Iran,
ville det på en iøynefallende måte ha utstyrt Israel med bunker-buster-bomber.
I stedet har bidenittene brukt tommelskruene på Israel ved å forby det å ta de
nødvendige tiltakene for å avskrekke, enn si å beseire en slik fiende.
Rett etter angrepet 7. oktober forbød
USA Israel fra å sette i gang et forebyggende angrep på Hizbollah, som har
rundt 150 000 missiler innebygd i Sør-Libanon. Resultatet har vært mer enn 6000
raketter, droner og missiler avfyrt av Hizbollah mot Nord-Israel, brent store
deler av det til bakken og gjort rundt 80.000 israelere til flyktninger i sitt
eget land. Og en missil som forårsaket døden til 12 uskyldige drusiske barn.
Hver gang Iran eller dets fullmektiger
har angrepet Israel i løpet av de siste 10 månedene, har Amerika tvunget Israel
til ikke å svare med noe sånt som avskrekkende kraft. Som et uunngåelig
resultat har iranske fullmektiger fortsatt å angripe igjen og igjen.
Dette er hva bidenittene kaller "de-eskalering."
Det merkelige med ordet «eskalering» slik det brukes av bidenittene og deres vestlige
medieekkokammer, er at det aldri ser ut til å gjelde når Iran eller dets
fullmektiger slipper løs flere og større salver av raketter og missiler.
Da en Hizbollah-rakett traff
fotballbanen i Majdal Shams forrige helg og massakrerte 12 drusiske barn, sa
Det hvite hus nasjonal sikkerhetskommunikasjonsrådgiver John Kirby: «Vi tror
absolutt ikke at, så forferdelig som dette angrepet var, at det trenger å
resultere i i enhver form for eskalering.»
For bidenittene ser "eskalering"
bare ut til å skje når Israel forsvarer seg mot ytterligere angrep. Dette er en
måte å alltid feste aggresjon på Israel, selv når det forsvarer seg mot aggresjon.
Israel kan aldri bli oppfattet som
offeret, bare skurken i regionen – den groteske tankegangen deles i større
eller mindre grad over det progressive Vesten.
Det er derfor, for medier fra BBC til CNN og til og med The Wall Street Journal , ble den
myrdede terroristen Haniyeh beskrevet som «pragmatisk», «moderat» og en
«ledende talsmann for våpenhvile».
Dette for å beskrive en mann som hadde
blodet fra tusenvis av jøder på hendene, feiret pogromen 7. oktober og sa at
folket i Gaza trengte "blodet til barna, kvinnene og de eldre ... slik at
det vil tenne i oss revolusjonsånd slik at den vil vekke i oss utholdenhet …
trass og fremgang.»
På samme måte har Storbritannias nye
Labour-regjering vendt seg giftig mot Israel.
Storbritannia har trukket tilbake sin
juridiske innvending mot aktor fra Den internasjonale straffedomstolens
anmodning om arrestordre til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og
forsvarsminister Yoav Gallant. Storbritannias statsminister, den tidligere
menneskerettighetsadvokaten Sir Keir Starmer, har dermed demonstrert at han ser
på de to mennene som krigsforbrytere i stedet for å fordømme aktor for å ha endret
internasjonal lov, sannhet og rettferdighet til fordel for
folkemordspropaganda.
Storbritannia har også gjenopprettet
finansieringen til FNs hjelpe- og arbeidsbyrå (UNRWA), til tross for bevis på
deres omfattende forbindelser med Hamas. Og det har signalisert at det vil
forby i det minste noe våpensalg til den jødiske staten som er i krig.
I det øyeblikket Israel kjemper for
selve livet, har Starmer bestemt seg for å stå på side med Israels barbariske
fiender. Likevel viser hans regjering regelmessig sin «støtte til Israels rett
til selvforsvar», akkurat som medlemmer av Biden-administrasjonen rutinemessig
erklærer at USAs forpliktelse til Israel er «jernbelagt».
Alt dette er fullstendig humbug.
Utrolig nok går USA ut av veien for å
beskytte Iran. Ikke bare har den bidratt til å berike og styrke Iran ved å
oppheve sanksjoner; ikke bare går den vedvarende til Teheran; men
administrasjonen har blitt kompromittert av hemmelige bånd til terrorregimet –
bånd som også involverer den demokratiske presidentkandidaten, visepresident
Kamala Harris.
Washington Free Beacon har avslørt at senator Tom Cotton
(R-Ark.) og representant Elise Stefanik (RN.Y.) denne uken skrev til Harris og
uttrykte bekymring over forbindelser mellom hennes nasjonale sikkerhetsrådgiver
Philip Gordon og Ariane Tabatabai, sjef for stab til assisterende
forsvarssekretær for spesialoperasjoner og lavintensiv konflikt.
Kort før pogromen 7. oktober ble
Tabatabei utnevnt til en påvirkningsagent for Iran – i hjertet av den
amerikanske regjeringen og med det høyeste nivået av sikkerhetsklarering – som
en del av et "Iran Experts Initiative" opprettet av iranske
tjenestemenn for å styrke Teherans holdning til globale sikkerhetsspørsmål
innenfor Beltway.
Hun hadde blitt infiltrert inn i det
amerikanske utenriksdepartementet av Robert Malley, som var hovedmannen på Iran
under både Obama- og Biden-administrasjonen inntil han ble fjernet i juni 2023
etter en fortsatt uforklarlig «mishandling av klassifisert materiale».
Gordon, som sannsynligvis kommer til å
spille en sentral nasjonal sikkerhetsrolle i et Harris White House, var
medforfatter sammen med Tabatabei av minst tre meningsinnlegg som lovgiverne sa
hadde «åpenbart fremmet det iranske regimets perspektiv og interesser», og
hevdet at sanksjoner mot Iran vil skape «katastrofe» og få Teheran til å «rase
ut».
Cotton og Stefanik hevdet også at
Gordon var "nært knyttet til National Iranian American Council (NIAC), en
annen iransk innflytelsesorganisasjon som angivelig samarbeider med
Teheran."
Enda mer eksplosivt, la de to lovgiverne til at Amos
Hochstein, en senior energitjenestemann som har blitt en uoffisiell utsending
til Libanon, "angivelig overleverte etterretning om israelske luftangrep
til Hizbollah, potensielt så sent som denne helgen."
Disse forbløffende påstandene om at
Biden-administrasjonen har blitt underordnet av Iran ser ut til å ha forårsaket
knapt en krusning i amerikanske medier. I stedet, som andre i det progressive
Vesten, klager de travelt over at attentatene på Shakr og Haniyeh har satt
tilbake sjansene for en våpenhvile i Gaza.
I ethvert normalt univers vil
insisteringen på at en krig fra Iran med sikte på å ødelegge Vesten ikke er noe
annet enn en konflikt mellom Israel og de palestinske araberne i Gaza som kan
bli avsluttet med en våpenhvile som vil gi Iran seier, anses som bevis på enten
galskap eller forræderi.
I Det demokratiske partiet og i
liberale kretser i hele Vesten er det imidlertid obligatorisk