De var undercoverjournalister, som til og med lot seg døpe, forteller Torben Søndergaard.

Torben Søndergaard døper en mann og en kvinne.

Men noe kjennes feil når de kommer opp av vannet.

De har ikke den begeistringen han er vant til å se fra nydøpte.

De var undercoverjournalister, som til og med lot seg døpe, forteller Torben Søndergaard.

Forfulgt for Kristi skyld?

Anne Jeppestøl EngedalJOURNALIST

Odd MehusFotojournalist

Publisert 03.05.25 - 09:01

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

Han er 18 år gammel. 

Torben Søndergaard står i bakeriet hvor han jobber. Det nattsvart. Både inni ham og utenfor.

Moren hans har fått hjerneblødning, og har blitt pleietrengende. Familien på fem, med Torben som den yngste av tre brødre, har fått livet brutalt veltet om.

Han har foreldre som elsker ham, men han er ikke vokst opp med bønn og bibel, og har ikke blitt tatt med til søndagsskolen.

Men nå retter han likevel blikket mot himmelen, midt mellom mel og danske wienerbrød.

– Jeg ropte «kom an, Gud! Hvis du er der, kom og ta meg!» forteller Torben Søndergaard.

Han hytter begge nevene i været når han forteller. 

Karismatisk.

God til å skape begeistring. 

Han har allerede bedt om en klem fra både journalist og fotograf. En typisk «people person».

Trolig er dette noe av årsaken til at den danske predikanten har fått hundrevis av mennesker til å gå ut på gatene med budskapet de har hørt fra Søndergaard: Det kommer til å skje. Folk kommer til å bli frelst og helbredet. Han har jo opplevd det selv, og Gud har lovet å stadfeste Ordet. 

Men hvordan kom han dit? Hvorfor ble han så radikal, og også etter hvert omstridt for mange?

Kjente det fysisk

Søndergaard er i Sandnes for å holde sin første konferanse etter det mye omtalte fengselsoppholdet i USA, og nå dropper han pastorlunsjen for å forsøke å gi et bilde av hvem han er. 

Solbrun etter måneder i Mexico, hvor familien nå bor og driver misjonsskole. 

Det er enklere å være Torben Søndergaard i Mexico. En demonutdrivelse fra eller til, skaper ikke oppstandelse. 

Etter kvelden i bakeriet, hvor han skrek til Gud, som han ikke visste om tilhørte kristendommen eller hinduismen eller hva som helst, om å komme til ham, begynner noe å skje.

– Uken etter, hørte jeg om Jesus av en venn som hadde kommet til tro. Jeg trodde han var hjernevasket. Jeg var redd for det han fortalte, sier Søndergaard.

Han blir med på et møte.

Søndergaard kaller på Jesus og vender om i dette møtet, 5. april 1995, for akkurat 30 år siden.

– Jeg møtte virkelig Gud. Jeg kjente det fysisk, og falt om på gulvet. Gud forvandlet mitt liv, sier han. 

Søndergaard bryter med kjæresten, og vil gi alt til Gud. 

Han går på en konsert med den norske lovsangslederen Bjørn Aslaksen samme år, og begynner å be Gud om hvem han skal gifte seg med, tross sin unge alder.

– Da talte Gud til meg, under konserten, og sa at hun som står bak deg i oransje kjole, hun er det, forteller Søndergaard.

Han snur seg om. Smiler til jenta. 

– Jeg sa til kameraten min etter møtet at nå har jeg møtt min kone, men jeg vet ikke noe om henne, ler Søndergaard. 

Tre måneder senere treffes de to igjen på et møte. Han tar kontakt, men viselig nok gir han henne ikke umiddelbart beskjed om at de skal gifte seg. 

– Nå har vi vært gift i 29 år, har tre barn og fire barnebarn, smiler Søndergaard.

– Noe er galt

Kona Lena har vært med gjennom oppturer og nedturer, med en ektemann som etter hvert blir rikskjendis i hjemlandet, når Dansk Radio viser hvordan han ber for folk på gatene.

Ekteparet knytter seg til en frikirke i byen Brande, men Søndergaard er ikke tilfreds. 

– Jeg lengtet etter mer. Det jeg leste om i min bibel, med de første kristne, var ikke det livet jeg opplevde i kirken. Jeg så ingenting av det, sier han. 

De flakker rundt i Danmark, søker etter miljøer med likesinnede. 

– I år 2000 tenkte jeg at det er noe galt her. Så jeg startet med å be og faste, forteller han. 

Så begynner han å bli en kjent person i Danmark. Omstridt for demonutdrivelse og gjendåp.

Han kommer på kant med kirkene. 

– Jeg ble skuffet. Og denne skuffelsen og bitterheten skinte nok gjennom i budskapene mine, sier han i dag. 

– Tror du også kirken var skuffet over deg?

– Jaja.

Utover på 2000-tallet tar Søndergaard bare strøjobber som kan holde familien flytende, slik at mest mulig tid kan brukes på gaten.

Så selger familien huset, og flytter i sokkelleilighet. Søndergaard legger også vekk strøjobbene, og kona Lena er hjemme med ungene fulltid. 

– Vi har en annen filosofi. Vi kjøpte ikke store gaver til ungene. Jeg tror de aller mest vil ha mor og far. Og vi har alltid hatt lite tøy og sånne ting. Vi lever veldig enkelt, sier han. 

Søndergaard lever på pengegaver fra støttespillere i disse årene, og opplever at en stadig større gjeng kjøper budskapet. 

Samtidig glir frikirkene stadig lenger vekk. Søndergaard anklages for å splitte menighetene.

Det blir for sterk kost for mange. Kan virkelig så mange være demonbesatte?

Og hvorfor skal troende døpes på nytt ved å la seg dykke ned i vann?

– Dette med den siste reformasjon ga gjenklang hos mange. Jeg skrev en bok, jeg startet ikke en bevegelse. Det var bevegelsen som fant meg, sier han. 

Men snart skal det smelle. Kraftig. 

Feller

I 2018 har Søndergaard gitt ut to filmer på Youtube, som ses av millioner av mennesker, og skaren rundt ham vokser. Ikke bare i Danmark. 

Så begynner dansk TV2 å grave i de radikale frikirkemiljøene i Danmark. Dokumentaren «Guds bedste børn» er under utarbeidelse. 

Søndergaard sier ja til at TV-kameraene kan følge ham, for han har ikke fått vite at planen er å og ta inn flere ekstreme miljøer i dokumentaren, hvor det tidligere har vært avdekket blant annet økonomisk svindel og misbruk av barn.

Han tror TV2 vil vise hvordan mennesker får forandret livet. 

– Så kom det to personer som sa de hadde sett meg på internett og at de ville møte Jesus. De var veldig begeistret og lot seg døpe. Men jeg skjønte at noe ikke stemte da de kom opp av vannet. Det var ikke den samme gleden. Men jeg hadde jo ikke i min villeste fantasi trodd at det var undercover-journalister, sier Søndergaard. 

Han forteller hvordan han i ettertid ser at de forsøkte å få ham til å gå i feller.

Det er disse opplevelsene som gjør at Torben Søndergaard ikke alltid vil be for folk. At han trekker seg vekk når noen tar kontakt og ber om å møte ham. 

Etter dokumentaren som ble vist i Danmark i 2019, klaget Sødergaard inn saken til Pressenævnet (danske PFU), og fikk medhold. 

TV2 måtte beklage til predikanten. 

Ifølge Søndergaard gjør også en tidligere medarbeider livet svært utfordrende for familien i denne tiden, og de bestemmer seg for å dra til USA.

I håndjern

I USA blir etter hvert papirene som godkjenner oppholdet avlyst.

– Jeg hadde fått flere trusler fra denne tidligere medarbeideren som sa at han skulle ødelegge meg, sier Søndergaard. 

Han mener han nå kan spole tilbake fengselsoppholdet til varsler fra denne personen til myndighetene i USA. 

Familien søker asyl i USA, med begrunnelsen religiøs forfølgelse. 

Tiden går uten at saken avgjøres, og Søndergaard forteller at han innkalles til et møte med sikkerhetsmyndighetene.

– Mine advokater ville ikke at jeg skulle dra, for det var mange ting som ikke stemte. Men jeg tenkte at jeg ikke hadde gjort noe galt, så jeg dro, forteller han. 

Siden skulle det gå 412 dager før han igjen var en fri mann.

– Jeg fikk vite at jeg var tilbakeholdt, og anklaget for å ha smuglet våpen fra Mexico. Da jeg hørte at det var snakk om våpensmugling, tenkte jeg at det er det jo ingen som vil tro på, og at jeg snart ville komme ut. 

Så blir døren låst, og Søndergaard blir iført håndjern og fotlenker.

– Jeg ble ansett som en nasjonal trussel, og mine advokater kunne ikke få meg ut. 

Så kommer anklager om menneskehandel. Søndergaard blir beskyldt for å holde folk mot sin vilje i sin misjonsorganisasjon. 

Han sier Kongressen i USA har brukt 400 timer på saken hans, og at den om kort tid vil komme opp i Trumps «Faith office», hvor flere saker mot kristne, for eksempel abort-demonstranter, har blitt tatt opp. 

– Jeg forventer at dette vil renvaske meg, sier Søndergaard. 

Full isolasjon

Tiden i fengselet forandret ham, på mange måter. 

– Jeg satt først i total isolasjon, lenket på hender og føtter, forteller Søndergaard. 

Øynene svømmer over av tårer.

Søndergaard ble så satt på fellescelle med en rekke andre.

– Det var en morder der, og han hatet meg. Det var slagsmål og helt forferdelig.

Noe besøk av familien var ikke aktuelt. 

– Den første tiden var jeg så deprimert. Min kone var sterk og prøvde å holde meg oppe.

Så forteller kona over telefon om en drøm noen har hatt, som går ut på et budskap til Søndergaard om at han skal reise seg, og ikke gi opp.

– Jeg visste at om ikke jeg endrer noe, så dør jeg her inne. 

Han begynner å faste, først kun på vann, så på ett måltid om dagen. De andre gir han bort til medfanger. 

Han begynner å skrive bok, og bruker anledningen til å vitne for medfangene. 

Søndergaard sier en etter en kom til tro i fengselet. 

- 22 av mine 25 medfanger ble frelst, og jeg holdt bibeltime for dem hver dag. 

I denne tiden har kona Lena gått helt i kjelleren. Ingen vet når Søndergaard vil komme ut, og hun er full av angst og frykt. Nedbrutt psykisk og fysisk. 

Når Søndergaard ringer henne, snakker de ikke mer enn to, tre minutter på telefonen. Hun har ingenting å gi. 

Advokatene til Søndergaard jobber på spreng med å få ham ut av fengselet, og utlevert til Danmark. Til slutt klarer de det, selv om saken hans ikke er avgjort. 

Klargjøre kirken for forfølgelse

Han møter igjen kona på en flyplass i Europa. En forandret mann.

Søndergaard har flere ganger fortalt om en ny ydmykhet, og om behovet for andre kristne fellesskap. 

Han tror det var Guds vilje at han satt 412 dager i fengsel. 

– Det var den beste bibelskolen, men jeg vil aldri gjøre det igjen, sier han, i en blanding av tårer og smil. 

For han mener Guds hensikt var å gi ham et budskap, og sette ham i stand for det som vil komme. 

– Da jeg sto på flyplassen i Amsterdam, talte Gud direkte til meg. Han sa «Forfølgelsen kommer over kirken, men den er ikke klar. Du skal klargjøre den for forfølgelsen», forteller han. 

– Nå er det kun de som stikker hodet opp som blir forfulgt. Til slutt vil det være alle som bekjenner Jesus som herre, sier han. 

Søndergaard er omstridt for flere ting, og kanskje aller mest for demonutdrivelsene gjennom dåpen i vann. Men han tenker altså at det er forfølgelse for Jesu navn når motstanden kommer. 

Han mener dåpen ofte bare gjøres som en tradisjon, gjerne på grunn av alder, men ifølge Søndergaard rommer den så mye mer. Derfor døper han folk om igjen. Ikke i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», men i Jesu navn. 

– Jeg ble selv døpt i «Faderens, Sønnes og Den hellige ånds navn», men er ikke gjendøpt. Men jeg døper i Jesu navn, fordi det navnet er så sterk. Derfor sier jeg bare «i Jesu navn».

Så mener han altså noen mennesker blir befridd fra demoner og satt fri i dåpshandlingen. 

– Vi tar alltid tid til å be. Noen får angst når de kommer ned i vannet.

– Venter du med å be om demonutdrivelse til noe manifesterer seg?

– Jeg gjorde det i begynnelsen. Men så døpte jeg en, og ikke noe manifesterte seg. Så tok jeg ett minutt og ba, og så var det noe, forteller han. 

Gjennom helgen i Sandnes, har også Søndergaard døpt mennesker. Men det har vært på et hemmelig sted, hvor journalister ikke fikk være til stede. 

Nå ønsker han å starte et arbeid i Norge. Og han vil ha med menighetene. 

– Jeg tror fremdeles på reformasjon av kirken, jeg tror på livet og kraften, og å gjøre mennesker til disipler. Jeg vil gjerne si unnskyld til kirken. Vi har vært antikirkelige, og det vil vi endre. 

____________________________________________________________

Anne Jeppestøl Engedal anne.jeppestol.engedal@dagen.no/93603828 Jeg jobber med undersøkende journalistikk, nyhetssaker og reportasjer. Jeg er stasjonert på vårt sørlandskontor, men lager saker fra hele landet.