DOMMENS DAG: Endetidskrigen
er det samme som dommens dag, skriver innsenderen. Foto: Adobe Stock
Gog, Magog, enden
og Guds folk
Debatt
Øystein
Johnsonforfatter, Ås
Publisert: 28.10.2023 09:52Sist oppdatert: 10:00
Både etter Russlands invasjon og Hamas’ terrorangrep
7.10.23 som sendte Israel i krig var endetidsforkynnere raskt ute med å
stadfeste at disse begivenhetene er beskrevet i Bibelen.
Jeg har stor respekt for Sverre Bøe som jeg har hatt som
lærer, som ikke direkte avviser, men korrigerer Gordon Tobiassen. Rolf Kjøde er
den mest nøkterne av motstemmene, og kaller det «spekulativt», og Pauli Georg
Staalesen skriver i sin kommentar om 7.10.23: «Jeg tror det blir feil å
spekulere i når den tiden er, det er gjort tidligere, og de har feilet hver
gang».
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
Jeg har verken gavene til Nostradamus eller damen fra
Valdres, men er amillianist fordi jeg tror det endetidssynet yter Bibelens
ennå-ikke oppfylte profetier og Åpenbaringens symbolske språk mest rett.
Israelvenner
tror Hamas-angrep er et endetidstegn: – Nærmer oss Gog-krigen
Så om det vi ser i Israel-Gaza i disse dager vil eskalere
til WW3, eller hvor langt det er på natt, har jeg ingen peiling på. Jeg kan
tippe, og holde det ene for mer sannsynlig enn det andre, men det ville bare
føye seg inn i rekken av menneskeskapt spekulasjon.
Men at datoene 24.2.22 og 7.10.23 ikke har noe med Bibelens
ene endetidskrig, i Åpenbaringen kalt bl.a. Harmageddon og Gog/Magog-krigen å
gjøre, er jeg overbevist om. Av flere grunner.
Først og fremst fordi Åpenbaringen er en syklisk
fremstilling av «den siste tid», 1 Joh 2,18, fra Jesu første komme til hans
gjenkomst (pluss Den nye himmel og jords opprettelse og «fasong», Åp kap.
21-22). Å lese den syklisk; dvs. at Johannes’ visjoner kretser om det samme
tema (især dom), gitt ham i stadig nye syn, er nøkkelen som åpner boka.
Åpenbaringen har fire endetidskrigsreferanser (mulig også
11,7) i kapitlene 16, 17, 19 og 20. Tre av dem (16,14; 19,19; 20,8) har på
grunnspråket ett og samme uttrykk «ton polemon» (τὸν πόλεμον), som
betyr «krigen» i bestemt form. Den er
vel kjent fra GT, som den eskatologiske krigen på Herrens dag (Jes 13,6; Joel
1,15).
Vi må ikke bare
ha noe å leve av, men også noe å leve for
Når det gjelder Gog/Magog-krigen, 20,8, kommer den «Når de
tusen år er til ende» (v 7). Amillianismen hevder at vi lever i de tusen år nå.
Mot slutten av vårt tidsløp skal det ifølge Daniel/Jesus komme en trengselstid
uten sammenlikning med noe tidligere opplevd, som vil avløses av Jesu
gjenkomst. Så istedenfor to slike endetidskriger, som en mer bokstavelig
lesning av «de tusen år» fremtvinger – Harmageddon før, og Gog/Magog etter –
løser det å se de tusen år som tiden mellom Jesu to kommer den usannsynligheten.
For enden kommer bare én gang. Det er jo det ende betyr; at
det er slutt, kalt «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», 16,14; jf en
utførlig beskrivelse om emnet i boka Den gode veien gjennom De tusen år.
Den store trengsel som skal avløses av Jesu gjenkomst er de
kristnes trengsel fremfor noens, iverksatt av Antikrist (= istedenfor Kristus).
Det ser vi av Dan 12,1-3 «... Det skal komme en trengselstid som det ikke har
vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli
frelst, alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden,
skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de
forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de
mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid».
Artikkelen
fortsetter under annonsen.
Bønn til Jesus – det er ennå nådetid
Og slik Daniel fokuserer Guds folk, så også Jesu ord om at
den tiden skal forkortes «for de utvalgtes skyld», Matt 24,22.
Endetidskrigen, ton polemon, er det samme som dommens dag;
jf referansen i Åp 19,11- 14.19: «Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en
hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og
kjemper rettferdig. ... Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er
«Guds ord». Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin,
hvitt og rent» ... Da så jeg dyret og jordens konger med sine hærer samlet til
krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer». Vi er inkludert, ja mer enn
det. Se under.
Man kan velge å lese Åpenbaringen som en profetisk
historiebok, og mange har gjort det med lite hell. Men det er først og fremst
en trøste- og oppmuntringsbok for kristne. Den er symbolsk i formen og har
absolutt spektakulære, apokalyptiske visjoner om flora, fauna, fjell, sjø og
menneskeliv. Men det vi ser i Midtøsten i dag, og har vært vitne til i Ukraina
i halvannet år har ingenting med krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. For
det er en beskrivelse av verdensdommen, og skulle det være noe rart at verdens
ende skulle spesifikt ha med Guds barn å gjøre? Dommens dag er jo dagen da de
troende skal «stå opp til livet», Joh 5,29.
Det er jo vi som er krona på Guds skaperverk, a) som
mennesker skapt i Guds bilde; b) som kristne med tusen utsagn om våre pre i
Kristus, «utvalgte», «hellige», «elskede», «Guds folk», «verdens lys» osv.
Det er fordi Gud ønsker å frelse så mange som mulig for den
nye himmel og jord at han drøyer, 2 Pet 3,9.13.
Sal 116,15: Det er dyrebart i Herrens øyne at hans fromme
dør. Men det er et tall som skal bli fullt. Da setter Herren sluttstrek og
kommer tilbake til sluttfrelse (1 Pet 1,5) og dom, slik den ene endetidskrigen
beskriver i forskjellige visjoner. Dommens dag, billedlig fremstilt som
Harmageddon og Gog/Magog-krigen er altså nøye knyttet til Guds folk,
menigheten.
Det beste rådet er antakelig ikke å være opptatt av egne
eller andres «skjemaer», men å være rede til enhver tid.