Dag Vidar har opplevd skilsmisse og dødsfall
Du lurer på hva Gud egentlig holder på med

EKTEPAR: Dag Vidar og Laila Fosse er offiserer i Frelsesarmeen.Foto: Anne Gustavsen

Men da frelsesarmeoffiser Dag Vidar Fosse (56) møtte sin tredje kone, Laila, ble han på nytt fylt med takknemlighet. 

Anne GustavsenJournalist

Publisert 09.06.25 - 19:00

Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post

– Hvorfor måtte livet og tjenesten bli så krevende og krokete? 

Dette spørsmålet har ikke frelsesoffiser Dag Vidar Fosse noe klart svar på. Men at Gud har vært der hele tiden, på tross av all motgang og mange tap, det har han erfart. 

Vi treffer Dag Vidar og hans kone, Laila (51), på en restaurant i Lillestrøm. Det er bare noen uker til de skal ta fatt på en ny runde som korpsledere i Frelsesarmeen.

Overgangen blir stor, etter åtte år i den nordlige landsdelen, nærmere bestemt i Bodø, til østlandets sørlandsperle, småbyen Drøbak ved Oslofjorden. 

Brutte løfter

For Dag Vidar er det ingen selvfølge at han fortsatt står i aktiv tjeneste i Frelsesarmeen. Laila, Dag Vidars tredje kone, er en vesentlig årsak til det. 

MISTET TO KONER: Dag VIdar Fosse har møtt livets motbakker.Foto: Anne Gustavsen

– Jo, livet mitt har vært fullt av svinger, omveier og brutte løfter, medgir Dag Vidar. 

Når han i dag er gift for tredje gang, var det absolutt ikke slik han hadde sett for seg livet.  

– I dag er jeg lykkelig. Jeg har det godt og kjenner på takknemlighet for det Gud har gitt meg, men det er klart at spørsmålene stadig vender tilbake: Hvorfor måtte det bli en så kronglete livsvei?

Likevel er det i tillit til Guds ledelse at de nå etter åtte år med tjeneste som korpsledere i Bodø, nå pakker koffertene og gjør seg klare for en ny sesong i Drøbak, beordret av Frelsesarmeen. 

Reisen dit har vært alt annet enn rettlinjet. Den er preget av dypt alvor, tap og prøvelser – men også av kjærlighet, håp og åndelig gjenreisning.

Personlig tragedie

Både Dag Vidar og Laila har sine røtter dypt plantet i Frelsesarmeen. 

Dag Vidar vokste opp med offiserforeldre og ble selv uteksaminert fra offisersskolen i 1992. Tidlig i tjenesten giftet han seg og ble far til tre barn. De to skulle ut i tjeneste sammen og endte som korpsledere i Mo i Rana. 

Her skulle det unge ekteparet møte store utfordringer. Frelsesarmeen i Mo i Rana drev et aktivt rusarbeid i byen, et arbeid de nye korpslederne tok ivrig del i fra starten.

Men omstendighetene ble vanskelige og tross kamp for ekteskapet, måtte Dag Vidar gi tapt. 

Nå opplevde han at han måtte redde det som var igjen av familien.

FRELSESOFFISERER: Laila og Dag Vidar Fosse er korpsledere i Frelsesarmeen.Foto: Privat

– Jeg måtte bare manne meg opp, til tross for situasjonen. 

Dag Vidar ble forflyttet til en stilling i Oslo som gateprest og senere i en stilling innen rusomsorgen. Der hadde han nok med å få hverdagen til å gå rundt. Livet besto i å stelle hjemme, få barna på skolen, og holde på jobben. Følelsesliv og egen sorg ble lagt på is. Det var nok å holde i dagens mange gjøremål. 

– Jeg måtte sette mine egne traumer til side og fokusere alt på at barna skulle få det godt og lide minst mulig over situasjonen, forteller Dag Vidar.

Det eneste som holdt ham oppe i disse krevende årene var fellesskapet i Frelsesarmeen. Etterhvert begynte han så smått å øyne håp for framtiden.

En ny sjanse 

Det var i dette miljøet han møtte kvinnen som skulle bli hans andre kone. Hun var en tidligere offiser og sykepleier. Dag Vidar fikk ikke bare en god kone, men også en kjærlig morsfigur for de tre barna hans. De to giftet seg i 2005, og sammen bygget de et nytt hjem. Lykken smilte igjen. 

Sjokket var derfor stort at hun i 2011 ble alvorlig kreftsyk. Etter noen års sykdom gikk hun bort i 2014. 

Enda en gang mistet Dag Vidar grunnen under føttene og sto tilbake uten å forstå hva Gud kunne mene med dette. 

Det ble mange harde kamper. Gjennom årene har han hatt flere opphold på Modum Bads sjelesorginstitutt. Her har han fått god hjelp til å bearbeide sorgprosessene.

– Her fikk jeg også sterke møter med Gud som hjalp meg ut av mørket og jeg kunne restarte litt. Uten disse gode menneskene rundt meg kunne jeg ha falt fullstendig sammen, innrømmer Dag Vidar.

– Hva holder Gud egentlig på med?

Han er tydelig på at situasjonen virker helt meningsløs når du står midt oppe i det. 

– Du lurer på hva Gud egentlig holder på med. Men i ettertid har jeg fått en dyrebar lærdom: Uansett hva som skjer med meg nå, så kjenner jeg at jeg er trygg. Gud har bevist at Han faktisk vet hva han holder på med.

I sorgen etter kone nummer to åpnet Gud nemlig døren til noe helt nytt for Dag Vidar: Laila.

NY START: Da Dag Vidar fant Laila fikk han nytt håp både for liv og tjeneste.Foto: Anne Gustavsen

Laila hadde selv levd i et vanskelig ekteskap og var i en prosess med å finne tilbake til seg selv etter en krevende skilsmisse, da hun ble kjent med Dag Vidar.

– Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ble forelsket igjen, sier Laila i dag. 

– Men etter mange samtaler, telefoner, drømmer og bønner, vokste kjærligheten mellom oss. Jeg forsto snart at Dag Vidar var den jeg ønsket å dele livet mitt med videre.

Nytt kall

– Vi snakket sammen som et gammelt ektepar lenge før vi ble det, ler Laila. 

– Folk som var sammen med oss bemerket det ved flere anledninger.

De to giftet seg i 2014, og etablerte seg med fem barn under samme tak. 

Laila hadde også gått offiserskolen i Frelsesarméen og snart var de to klare til å gå inn i tjeneste sammen. Hun hadde også utdannet seg som barne- og ungdomsarbeider. 

Dag Vidar, som hadde trodd at tiden i tjeneste var over da det første ekteskapet røk, begynte å øyne håp om at tiden var inne for å gå inn i aktivt menighetsarbeid igjen. 

Etter å ha bodd og tjent i Lillestrøm en tid, tok de sammen imot et nytt kall: Å bli korpsledere i Bodø. 

Kallet kom som et «gudfeldig» sammentreff – de opplevde at en bønn ble besvart nærmest ordrett da de ble kalt inn til Frelsesarmeens hovedkontor og fikk spørsmålet: «Kunne dere tenke dere å reise til Bodø?»

De visste umiddelbart at dette var Guds vei videre for dem.

Tjeneste, tårer og triumfer

De åtte årene i Bodø har bydd på mye for ekteparet Fosse. 

– Det har nok vært de mest krevende, men samtidig de mest meningsfulle årene i vår tjeneste, mener de to.

Mellommenneskelige utfordringer så en stund ut til å ta knekken på korpset de ledet. Når en menighet er preget av sterke personligheter og dype følelser er det ikke alltid like lett å navigere. 

TIL DRØBAK: Etter 8 år i Bodø flytter ekteparet Fosse nå til Drøbak for å bli korpsledere der.Foto: Anne Gustavsen

– Men vi sto i det. Vi er glade i alle. Også de som gjorde det krevende for oss. De er jo vår menighetsfamilie, sier de samstemt.

Vekst og fornyelse

Etter krevende tider fikk de oppleve en rik fornyelsestid for flokken i Bodø, og kan i dag se tilbake på det de mener er mange gode seire for Guds rike og noen spennende år i nord med vekst og framgang.

– Samarbeidet med lokale menigheter som Bykirka, Filadelfia og bedehuset på Tverlandet, har betydd mye for oss.  Bykirka sto sammen med oss i julegryteaksjonen for å hjelpe til med vårt diakonale arbeid. 

– Det har vært i møte med disse folkene vi har fått nytt påfyll i tjenesten, uttrykker de to.. 

Laila og Dag Vidar karakteriserer seg selv som karismatiske i stil og form. 

– Det preger nok virksomheten der vi er korpsledere, mener Laila. 

De er ikke fremmede for tungetale og tydning i samlingene, og de ber gjerne for syke. De har flere vitnesbyrd om mennesker som har blitt friske.

Liker god takhøyde

– Vi legger ikke bånd på oss så lenge vi vet at det er Gud som vil noe. Vi liker litt takhøyde og tør kanskje litt mer enn det tradisjonelle. Det hender vi sprenger rammene litt, sier Laila og Dag Vidar med et smil. 

De er ikke så opptatt av merkelappene pinsevenn, baptist eller lutheraner. 

– Gud har bare en menighet, slår de fast. 

Selv har Laila hatt en reise der hun tidligere ofte følte seg som «den stygge andungen». Hun kjente på at hun var annerledes og ikke passet inn. Helt til en kvinne talte inn i livet hennes og sa: 

«Laila, du er annerledes fordi Gud skal bruke deg til litt andre ting enn han bruker de andre til. Så vær frimodig og vær deg selv. Ikke glem hvordan andungen ble da hun ble voksen». 

– Jeg fikk oppleve at Gud ledet meg inn i nye ting. Jeg ble frimodig og turte å være meg selv. En av gavene Han har gitt meg er å male. Denne gaven hadde jeg lagt vekk i over 20 år, men nå har jeg tatt den fram igjen, forteller hun.

Laila har opplevd hvordan hun kan stå og male i lange tider under inspirasjon av Den hellige ånd.