Da
eks-muslimen James (32) tok imot Jesus, opplevde han at selvmordstankene
forsvant
TRO: James Dasher (32) er elev ved Bibelskolen
Substans i Bergen. Nå deler han sitt vitnesbyrd med Dagen.Foto: Gunnhild
Lønning
Som barn
stilte han spørsmål ved den muslimske troen. Da erfarte han å bli prylt av
faren. Først etter fylte 30 fant han «veien, sannheten og livet».
Gunnhild LønningJournalist
Publisert 20.04.25 - 05:00
Del på FacebookDel på TwitterDel på e-post
«Gud, jeg vet du eksisterer. Jesus, jeg vet du er sann, men jeg greier
ikke å tro. Hjelp meg å tro».
James Dasher (32) bad og bad. Overbevist om at Gud fantes, klarte han
likevel ikke å åpne hjertet sitt for Ham.
En høstdag i 2023, da han satt alene på rommet sitt med foldede hender,
kom det til et vendepunkt i livet: For aller første gang følte han seg elsket.
En dyp fred, glede og takknemlighet fylte ham, og han brast ut i gråt.
Angsten, depresjonen, selvmordstankene og følelsen av verdiløshet, som
hadde tynget ham i årevis, slapp brått taket.
I det øyeblikket skjønte James at det måtte være Jesus som hadde
fornyet hjertet hans.
Sliter du psykisk og trenger hjelp?
Hjelpetelefonen
til Mental Helse er åpen hele døgnet.
Ring 116 123
----------
Hjelpetelefonen
til Kirkens SOS er åpen hele døgnet.
Ring 22 40 00
40
Du kan også
chatte anonymt med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30 - 22.30
(fredag frem til 01.30).
----------
Landsforeningen
for etterlatte ved selvmord (LEVE) støtter etterlatte og berørte ved selvmord,
og bidrar til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og
politisk arbeid.
- Gav ikke mening
James vokste opp i en somalisk muslimsk familie. Han kom til Norge i
1999 og har bodd i Bergen mesteparten av livet.
Moren og søskenene bor spredt i byen, mens faren flyttet til Kenya for
noen år tilbake.
Møtet med Jesus var starten på et nytt liv for James, men det tok ham
31 år å komme til erkjennelse av det han i dag ser på som sannheten med stor
«s».
ISLAM: Dasher opplevde islam som meningsløs og selvmotsigende.Foto: Bjørn
Olav Hammerstad
- I løpet av barndomsårene innså jeg at den islamske troen ikke gav
mening. Islam er også en gjerningsbasert religion med mange selvmotsigelser.
Man vet aldri om man har gjort seg fortjent til frelse, og man går derfor
rundt med konstant bekymring.
Familiens Judas
Som det sannhetssøkende, undrende og trassige barnet han var, stilte
han foreldrene sine mange spørsmål rundt troen. Han minnes imidlertid at
spørsmålene som regel ble avfeid og møtt med fysisk straff.
- Jeg måtte ofte si meg enig i ting jeg var uenig i og ikke trodde på.
BRØT UT: Han forlot islam allerede før han var 12 år gammel.Foto: Bjørn
Olav Hammerstad
Han forlot islam allerede før han var 12 år, men gjennom en slags indre
emigrasjon: På innsiden hadde han tatt avstand, men utad lot han som ingenting,
i frykt for hva som ville skje ham dersom han proklamerte sitt utbrudd.
- Den somaliske stammekulturen er kollektivistisk, og det knyttes sterk
identitet til den islamske troen. Man påfører familien sin stor skam hvis
man forlater troen, og utbryteren kan bli oppfattet som en sviker.
Ateisme uten mening
James' stille, skjulte utbrudd innledet et nytt livskapittel som
ateist.
– Mye av livet mitt gikk nå til å prøve å finne verdi og mening, sier
James.
Som ateist opplevde han imidlertid en økende tomhet og forvirring.
– Jeg trodde ikke på Gud, men så at når Vesten gikk bort fra kristne
verdier, mistet vi forankring i virkeligheten. De kristne verdiene føltes
sanne, sier han.
Det var særlig spørsmål rundt kjønn, ekteskap og barnets verdi i mors
liv som fikk ham til å oppdage viktigheten av den kristne arven.
– Jeg skjønte at noe var galt, men klarte ikke forklare hvorfor jeg
følte det slik. Den ateistiske moralen gav meg i hvert fall ikke svar. Den var
snarere grensesprengende.
Døren i hjertet
Etter hvert vendte han seg mot Bibelen. Han begynte å tenke at Gud kanskje
fantes, og at hans moralske intuisjon måtte komme et sted fra oven.
- Da jeg begynte å lese, slo det meg at det var for mye visdom her til
å kunne være menneskeskapt. Bibelen var skremmende ærlig. Den dannet ikke et
glansbilde av mennesket. Den la ikke skjul på sannheten.
ÆRLIG: Dasher opplevde Bibelen som skremmende ærlig.Foto: Bjørn Olav
Hammerstad
Han supplerte bibellesningen med kristelig sekundærlitteratur og
oppsøkte apologetiske kilder; tekster som besvarte spørsmålene han bar på.
- Etter hvert oppdaget jeg rimelige bevis på Guds eksistens og Jesu
korsfestelse og oppstandelse. Jeg innså at jeg ikke hadde noen gode grunner til
å ikke tro. Det eneste som gjenstod, var å åpne døren i hjertet og si «ja».
Dåpen
Nysgjerrighet og ønsket om å lære mer om kristen tro fikk ham til å
oppsøke en menighet han mente tok Bibelen på alvor.
- Men det var en ting jeg aldri maktet å forstå: at Gud kunne
elske meg.
Likevel holdt han fast ved Skriften og bad den samme bønnen, om og om
igjen:
«Gud, jeg vet du eksisterer. Jesus, jeg vet du er sann, men jeg greier
ikke å tro. Hjelp meg å tro».
En dag opplevde han å få bønnesvar og at Gud åpnet den avlåste døren i
hjertet hans.
- For første gang følte jeg meg elsket på ekte. Jeg gråt for meg selv
på rommet, tok kontakt med pastoren i menigheten og ble døpt halvannen uke
senere.
- Kan du beskrive den følelsen du fikk?
- Jeg følte en overveldende kjærlighet. Jeg ble bare så glad, fikk
tårer i øynene. Jeg kjente på en dyp takknemlighet og erfarte å være elsket.
Fra mørke til lys
Nå har James vært kristen i ett og et halvt år. På den tiden har han
lest hele Bibelen, og nå studerer han ved Bibelskolen Substans i Bergen. Det er
store sjanser for at han ender opp som teolog, kan han fortelle.
ELEV: I dag er Dasher bibelskoleelev ved Substans i Bergen.Foto: Bjørn
Olav Hammerstad
Frem til omvendelsen var livet hans en turbulent søken etter mening og
sannhet. Som han selv har beskrevet i dette intevjuet, satte den fysiske volden
i hjemmet preg på barndommen og forsterket hans destruktive blikk på seg selv.
Han følte seg rotløs, uelsket, verdiløs.
Islamske trosprinsipper ble etter hvert erstattet av en slags
nihilistisk ateisme, en oppfatning av at livet var uten hensikt.
Selvmordstankene, angsten og depresjonen ballet på seg.
Et fornyet sinn
Etter møtet med Jesus har livet hans tatt en ny retning. James'
karakter har forandret seg.
- Før var jeg bitter og følte meg som et offer. Nå har jeg evnen til å
tilgi. Jeg kan til og med være takknemlig for barndommen min: Jeg kom mye bedre
ut enn jeg kunne ha gjort.
TILGIVELSE: – Nå har jeg evnen til å tilgi, sier 32-åringen.Foto: Bjørn
Olav Hammerstad
På spørsmål om hvilket bibelvers som har betydd mest for hans
personlige utvikling, trekker han frem Jakob 1, 19:
«Dere vet dette, mine kjære søsken: Enhver skal være snar til å høre,
sen til å tale, sen til å bli sint».
- Dette verset har fått meg til å bli mer tålmodig, en bedre lytter og
til å elske folk i gjerning.
korsets seier konvertering james dasher islam ateisme vitnesbyrd troshistorie tro kristendom