En varslet katastrofe
TRUMP-TEORI: –
Jeg skulle virkelig ønske jeg tok feil, forteller Sigrid Bratlie. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)
Sigrid Bratlie
har stått i sitt livs storm. Nå legger hun sitt profesjonelle og private rykte
klart for hugg.
27.05.25 06:06
Annonse
Kort
oppsummert
- Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og forfatter,
utfordrer den rådende teorien om koronavirusets opprinnelse, og mener det
skyldes et smitteuhell ved Wuhan Institute of Virology.
- Bratlie har blitt utsatt for sterk kritikk fra
forskermiljøet.
- I boka «Mysteriet i Wuhan», hevder hun blant
annet at pandemien var en varslet katastrofe grunnet dårlig sikkerhet ved
laboratoriet.
- Preben Aavitsland fra FHI støtter Bratlies
innsats for å reise debatten, og anser lablekkasjeteorien som plausibel.
- Bratlie mener håndteringen
av virusets opprinnelse har vært kritikkverdig, og uttrykker bekymring for
tap av tillit til myndighetene.
Se mer
OSLO/KJELSÅS
(Nettavisen):– Jeg er blitt fremstilt som inkompetent, uetisk,
konspirasjonsteoretiker og klimafornekter. Det er ikke måte på hva jeg har fått
slengt etter meg.
Nettavisen
besøker molekylærbiologien og forfatteren Sigrid Bratlie (44) hjemme hos henne
på Kjelsås.
Huset og
hagen er stereotypien på det norske vestkantbylivet. Epletrærne, den lille
lekeplassen og rekkehusene som danner en slags tremur rundt grøntområdet.
Kontrasten
kunne knapt vært større til den stormen som har foregått rundt Bratile det
siste året.
Sommeren 2024
sendte Bratlie sjokkbølger gjennom forsker-Norge da hun brakte en av de mest
betente debattene til Norge. Stikk i strid med den rådende teorien om at
koronaviruset kom fra naturlig opphav.
Annonse
Nå tar hun et oppgjør med flere
av sine kolleger og hemmeligholdet bak vår tids største helsekriser.
– Jeg legger
mitt personlige og profesjonelle rykte for hugg, sier hun med det største alvor
i stemmen.
Dagens
snakkis: Har du tillit til at norske myndigheter vil håndtere en ny pandemi på
en god måte? Delta i debatten i kommentarfeltet under.
En
konspirasjonsteori får fotfeste
Mens
Nettavisen intervjuer henne denne sommerlige mai-dagen er timeplanen hennes
full av intervjuer og podkastopptredener. Dagsrevyen er på telefonen. Alle vil
ha en bit av molekylærbiologien.
I starten av
2024 starter Sigrid Bratlie sine undersøkelser. Hun, som de fleste andre, hadde
avfeid lablekkasjeteorien som en konspirasjonsteori.
Annonse
Teorien startet da Donald Trump
i 2020 ble det raskt kalt en konspirasjonsteori. Presidenten har gjentatt flere
ganger at viruset kommer fra Kina.
RYSTET: Sigrid Bratlie tror det siste året også har vært
tøft for hennes nærmeste. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)
At
koronavirusets opphav skulle stamme fra et amerikanskfinansiert laboratorium i
Wuhan i Kina virker for absurd.
To
forskningsartikler i de anerkjente tidsskriftene Nature Medicine og Lancet hadde
allerede utelukket muligheten og vist til at viruset må ha smittet fra dyr til
menneske.
Lablekkasjeteorien
var ansett som en konspirasjonsteori.
– Det var jo
avklart. Vitenskapen på det var klokkeklar, forteller hun til Nettavisen.
Men det Bratlie finner, ryster
henne.
Annonse
– Et
smitteuhell
Og
molekylærbiologien snur 180 grader etter å ha brukt et halvår nedgravd i
forskningsartikler, uttalelser fra ulike helsemyndigheter og kongresshøringer.
Hjemme i
huset på Kjelsås konkluderer hun med det som for noen måneder siden var
utenkelig for henne:
– Høyst sannsynlig startet
pandemien ved et smitteuhell ved Wuhan Institute of Virology.
Sigrid Bratlie under ett intervju med Nettavisen på Kjelsås
mandag 19. mai 2025. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)
Les
også: Ny studie: Konspirasjonsteorier
truer folkehelsa
Og
her: Ny korona-variant sprer seg
lynraskt i Thailand
– En
varslet katastrofe
I boken sin
«Mysteriet i Wuhan» skriver Bratlie om gjentatte varsler mot sikkerheten ved
laboratoriet. I årevis hadde det kommet varsler på sikkerheten rundt
forskningen som ble gjort ved laboratoriet.
– Dette var en varslet
katastrofe, sier Bratlie.
Bare noen år
før pandemien søkte EcoHealth Alliance i USA om finansiering for et
samarbeidsprosjekt ved universitetet i Wuhan.
De vil sette
inn et furinsete (FCS) i ulike sars-coronaviruset fra flaggermus. Dette
furinsetet, som befinner seg på «piggene» som stikker ut av viruset, gjør at
virus blir mer smittsomme fordi de enklere kommer seg inn i cellene.
«TURBOKNAPPER»: De rød, velkjente, piggene på koronaviruset
er et furinsete. Det er dette forskerne ønsket å sette på viruset. Foto: LIZABETH
MENZIES
Søknaden blir
ikke innvilget, men et år senere dukker de første smittetilfellene av
koronaviruset opp i Wuhan.
Det
amerikanske energidepartementet konkluderte i 2023 med at koronaviruset
sannsynligvis er manipulert. Det samme mener FBI og CIA.
Annonse
– Jeg skulle
virkelig ønske jeg tok feil. Jeg har hele tiden prøvd å motbevise meg selv, men
jeg har dessverre ikke klart det, sier Bratlie til Nettavisen.
De
hemmelige meldingene
Etter
pandemien blir virusets opphav satt under lupen i den amerikanske kongressen.
Gjennom en tabbe lekkes interne meldinger mellom forskerne bak studiene som
avfeide laboratoriemulighetene.
Meldingene viser at forskerne
mente det var sannsynlig at koronavirusets opphav er Wuhan-laboratoriet. Ikke
naturlig, som de konkluderte.
Den danske
forskeren Kristian Andersen, en av de som står bak Nature-studien og som
forklarte seg i kongressen, skriver i en av meldingene at «lekkasje er høyst
sannsynlig – ikke en ytterliggående teori».
Annonse
Senere skrev
han: «Hater når man blander inn politikk i forskning – men umulig å ikke gjøre
det, gitt omstendighetene.»
UNDER ED: Kristian Andersen forklarte seg i kongressen i
USA. Foto: Anna Moneymaker
Det er blant
annet disse meldingene som setter en støkk i Bratlie.
– Jeg skal gå
så langt å si at den studien dreier seg om geopolitikk. Det var et hensyn som
ble tatt. Jeg står bom fast på at dette er styrt av politikk.
Sommeren 2024
publiserer Bratlie en gjennomgang av lablekkasjeteorien. Hun stiller opp i
Abels Tårn på NRK. På sensommeren stiller hun opp iVG om funnene
sine.
Da tar det
fyr.
Den
personlige kostnaden - foredraget til Andersen
I boka viser
Bratlie til flere konfrontasjoner etter medieoppslagene hennes. Både fra en
student etter en forelesning og fra forskere som reagerer sterkt på Bratlies
synspunkter.
– Enkelte
gikk inn for å diskreditere meg, forteller Bratlie til Nettavisen.
Til forskning.no går
en av verdens fremste virologer og en av forskerne bak Nature-studien i 2020,
Kristian Andersen, hardt ut mot Bratlie.
– Jeg mener,
unnskyld, men, – det er bare vrøvl, uttalte danske Kristian Andersen til
avisen.
FÅR SVAR: Bratlie har fått tydelig svar fra Kristian
Andersen både i media og personlig. Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)
Samme dag
skal han holde et foredrag i Oslo om pandemiens opprinnelse og hva forskningen
viser. Bratlie er en av mange som sitter i salen for å lytte spent.
Annonse
I stedet blir
mye av foredraget brukt på Bratlie og hennes kontroversielle uttalelser.
– Det ble et
fasilitert personangrep. Der jeg både blir uthengt som antivitenskapelig
konspirasjonsteoretiker og nærmest blir anklaget for å bidra til drapstrusler
mot han, forteller Bratlie til Nettavisen.
Gunnveig
Grødeland var også i salen. Til Nettavisen sier hun at også hun reagerte på
personfokuset mot Bratlie.
– Det var
ingen i salen som ikke fikk med seg hva Andersen mente om Bratlie. Jeg ble satt
ut, for det var ikke en vanlig måte å presentere forskningsmateriale på, sier
Grødeland.
Annonse
Nettavisen har kontaktet
Kristian Andersen for tilsvar. Han har ikke besvart vår henvendelse.
Les
også: Trump: – Slik startet pandemien
Andersen:
– Helt absurd
Til forskning.no har
han derimot gitt svar på Sigrid Bratlies kritikk, som dukket opp i VG.
– Denne
teorien går ut på at Dr. Anthony Fauci hadde et foretrukket narrativ – som
altså skulle være at viruset hadde et naturlig opphav. Og at han så får en
gjeng internasjonalt anerkjente forskere til å skrive en artikkel for å knuse
lab leak-teorien. Dette er ikke sant, sa Andersen i oktober i fjor.
Fauci var
USAs smittevernsjef under koronapandemien. Han har avvist anklagene under ed i
kongressen.
– Det er
faktisk helt absurd. Å bli anklaget for å være del av en slags obskur cover-up
med amerikanske myndigheter. Som om de har makt over internasjonale forskere
fra Storbritannia, Frankrike, Australia… Men der står det, i en av de mest
leste avisene i Norge. Som om det var fakta. Det er ganske interessant, sier
Andersen.
I starten
trodde han at viruset hadde blitt bevisst manipulert på laboratoriet, forteller
han, men at han raskt slo dette fra seg. Derimot fortsatte han en stund å tro
at viruset kunne vært dyrket frem på laboratoriet.
Etter hvert
får han større forståelse for koronavirusene og den sterke assosiasjonen med
våtmarkedet, landet han på at laboratorieteorien ikke var sannsynlig.
Aavitsland
har snudd
I Norge er
forskermiljøet dypt splittet over lablekkasjeteorien.
Preben
Aavitsland, smittverndirektør i FHI, var en svært sentral figur under pandemien
i Norge. I ettertid har han satt seg mer og mer inn i koronavirusets opphav.
Han roser Bratlie for å ha bragt
debatten om koronavirusets opphav til Norge.
– Det var
uheldig at en liten gruppe forskere følte seg berettiget til å publisere noe
som framsto som en fasit allerede i 2020 mens det egentlig fortsatt var stor
usikkerhet om virusets opphav. Jeg valgte den gang å stole på disse
velrennomerte forskerne, men det angrer jeg på, sier han til Nettavisen.
– Anser du
den lablekkasjeteorien som en plausibel teori for koronavirusets opphav?
– Ja, den er
etter mitt syn minst like plausibel som at viruset har et naturlig opphav.
PANDEMI-PROFIL: Preben Aavitsland angrer på at han tidlig
avfeide lablekkasje-teorien. Foto: Tor Erik Schrøder
Grødeland på
sin side tror det vil ta tid før sannheten om koronavirusets opphav blir kjent.
– Jeg er på
gjerdet og sitter bekvemt her. Det er litt for mange pussige sammentreff og
spørsmål til at jeg synes vi kan overse dem. Samtidig er de fleste
publikasjoner tydelige på at det kan være eller mest sannsynlig er et naturlig
opphav, forklarer hun til Nettavisen.
Har
håndteringen av pandemien endret din tillit til forskning og myndigheter?
Ja, jeg har mer tillitNei, ikke
hatt noe å si for megJa, jeg har mindre tillit
På
tilliten løs
Nå venter
Bratlie spent på en konklusjon, om den noen gang kommer, på hvor koronaviruset
kommer fra. Om det som tidlig ble avfeid som en konspirasjonsteori skal vise
seg å ha svaret, eller myndighetenes teori kan få store konsekvenser, mener
Bratlie.
– Uansett hva opphavet viser seg
å være, så er jeg veldig sikker på at håndteringen av saken har vært sterkt
kritikkverdig.
– Hvor mye
har man råd til før befolkningen mister tilliten til myndighetene?
– Det vet jeg ikke svaret på,
og jeg er virkelig redd for svaret på det. Jeg forstår at dette blir en knekk.
Det er grunn til å være skuffet over dette, men vi klarer ikke håndtere en
fremtidig pandemi om vi ikke jobber sammen og har tillit. Vi trenger fagfolk
for å gjøre dette, sier Bratlie.
·
Wuhan
·
Helse