Britisk journalist som avslørte BBC-dokumentar fikk bilen angrepet

Gravejournalisten David Collier skriver om ekstremisme og antisemittisme, og forteller mandag om angrep og trusler rettet mot egen person. Foto: Privat

Eksklusiv:

– Jeg er en journalist under angrep, sier den britiske gravejournalisten David Collier til Norge IDAG. Han mottar stadig drapstrusler, og mens han var i Israel forrige uke, ringte kona og sa at bilen hans var blitt utsatt for hærverk utenfor parets hjem i London.

Ingvill Mydland

Publisert: 05.05.2025 kl 23:47

Collier skapte nylig oppsikt da han avslørte hvordan en BBC-dokumentar om Gaza-krigen bevisst unnlot å avsløre at fortelleren var sønn av en høytstående Hamas-tjenestemann.

– Hvis jeg hadde blitt oppfattet som en reporter fra venstresiden, ville medier som Guardian og BBC skrevet om meg på forsiden, bemerker Collier. Foto: Privat

BBC ba om unnskyldning

Avsløringen utviklet seg til en skandale, og BBC ble tvunget til å be om unnskyldning. BBC-formann Samir Shah innrømmet, i en tale til det britiske parlamentets kultur-, medie- og sportskomité 4. mars, at dokumentaren er «en dolk i hjertet» på selskapets nøytralitet.

Gravejournalist David Collier, som avslørte dette, har fått en rekke drapstrusler.

– Min opplevelse i dette, er at jeg er forlatt, forteller David Collier i et intervju med Norge IDAG.

– Hvis jeg hadde blitt oppfattet som en reporter fra venstresiden, eller fra en annen minoritetsgruppe enn jødisk - ville britiske medier som Guardian og BBC publisert historier om meg på forsiden. Amnesty ville sende ut nyhetsbrev om angrepet. Men nå er det øredøvende stille fra venstresiden, påpeker David Collier, som selv er jøde.

– Eskaleringen av angrep kommer etter BBC- dokumentaravsløringen fordi den økte eksponeringen min noe. Så det kan være knyttet til det, sier Collier til Jewish News Syndicate. Foto: Privat

Bilen flere ganger angrepet

Tidlig på ettermiddagen 27. april fikk gravejournalisten en «panisk telefon» fra kona si, som fortalte at et kjemikalie, kanskje malingstynner, hadde blitt sprutet på bilen hans på fem eller seks steder, skriver Jewish News Syndicate.

Han oppfatter den rungende tausheten fra store deler av pressen i ettertid, som et tegn på at alt snakket om «ytringsfrihet», «pressefrihet» og «menneskerettigheter» kun tillegges vekt, når det er politisk fordelaktig.

Det er ikke første gang reporterens bil er blitt utsatt for hærverk. For noen uker siden oppdaget Collier at noen hadde skrapt opp førersiden av bilen hans med en skarp gjenstand.

Collier tenkte først det muligens var en full person som hadde gått løs på bilen hans. Når det skjedde for andre gang, skjønte han at det var en bevisst handling. Metropolitan Police trakk den samme konklusjonen og «registrerte det som et rasistisk motivert angrep».

– Hvorfor er det viktig å skrive om Israel-Gaza-krigen?

– Fordi de fleste vestlige medieoppslag om konflikten er misvisende – og med flere og flere som tar nyhetene sine fra falske nyhetskontoer på sosiale medieplattformer som TikTok – er det avgjørende at de som har kunnskapen til å kunne skrive om konflikten i kontekst og basert på faktiske hendelser – prøver å lede veien ut av rotet, sier Collier til Norge IDAG.

– Ellers vil feilinformasjon, forvrengning og løgner - all demonisering av Israel - igjen føre til en synlig økning i antisemittismen.

Selv sier gravejournalisten han har vært journalist lenge, så han lar seg ikke skremme. Det han er bekymret for, er at islamistiske skremselstaktikker skal true folk til taushet.

– Jeg er en kriger. Så dette kommer ikke til å skremme meg, sier han mandag i intervju med Jewish News Syndicate.

– Jeg har aldri vært mer i fred, mer sikker på min plass og lykkeligere med det jeg gjør, enn jeg har vært i denne kampen. Men mange ser på meg og sier: 'Jeg kommer ikke til å si ifra. Jeg vil ikke involvere meg.' Det er i praksis slik islamister tar kontroll. Det er gjennom denne prosessen med å skremme, de vil bringe opposisjonen til taushet.

Collier sier at han ikke har noen planer om å flytte på grunn av det som skjedde, men at det kanskje må vurderes, dersom angrepene eskalerer.

Tatt av sendeplanen

Dokumentaren Gaza : How To Survive A Warzone er nå fjernet fra iPlayer og vil ikke bli sendt på kanaler igjen etter at det kom frem at fortelleren er sønn av Ayman Alyazouri, som har jobbet som Hamas' viselandbruksminister.

______________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Ingen forlanger at du skal løse konflikten i Midtøsten

David Schwimmer har selv jødisk bakgrunn. Foto: NTB/Rich Fury/Invision/AP

Friends-stjerne ber flere si fra mot jødehat:

David Schwimmer ble berømt som Ross Geller, den eneste jødiske karakteren i den prisvinnende komiserien «Friends» som ble spilt av en faktisk jøde. Nå står han opp for Israel.

Ingvill Mydland

Journalist

Publisert: 06.05.2025 kl 09:56

På ADL-konferanse i New York nylig, snakket Friends-stjernen om hvor viktig det er å stå opp mot jødehatet.

– Karrieren min har gitt meg en utrolig plattform og mulighet til å snakke om sakene som betyr noe for meg, sa han til forsamlingen.

– Jeg tror at med det privilegiet, følger et ansvar for å bruke stemmen min i øyeblikk som dette, i en tid med fare, fordommer og vold, sa han ifølge Kveller.

David Schwimmer er kjent for sin humor, men han har også en mer seriøs side. Foto: NTB/Charles Sykes/Invision/AP

David Schwimmer erkjente at det kan koste å si fra, noe han har kjent på personlig.

– Jeg har blitt angrepet og truet av folk jeg aldri har møtt. Jeg har blitt forlatt av folk jeg trodde var venner, og av organisasjoner jeg trodde var allierte, avslørte han, men la til at han også har opplevd fantastiske øyeblikk av mening og solidaritet.

Fordømte 7. oktober

David Schwimmer ble verdensberømt i rollen som Ross Geller, den eneste jødiske karakteren i den populære serien «Friends» som ble spilt av en faktisk jøde.

Her sammen med resten av gjengen i serien Friends, fra venstre David Schwimmer, Lisa Kudrow, Matthew Perry, Courteney Cox, Jennifer Aniston og Matt LeBlanc. Foto: NTB/AP/Reed Saxon

Gjennom årene har skuespilleren, som har datteren Cleo med den jødiske, britiske kunstneren Zoe Buckman, vært åpen om sin jødiske identitet.

Etter 7. oktober skrev han på Instagram: «Lørdag var det største massedrapet på jøder på én dag siden Holocaust. Voldtekten, torturen, kidnappingen og drapet på så mange israelske sivile – inkludert barn, eldre og spedbarn – er en grusomhet. Ethvert forsøk på å rasjonalisere eller rettferdiggjøre dette folkemordet, enn si feire det, er uforsvarlig og antisemittisk.

Han har signert underskriftskampanjer som krever at de israelske gislene returneres.

Oppfordret flere til å stå frem

På konferansen i New York, roste han sine jødiske landsmenn.

– Vår ånd kan ikke knekkes, og gleden vår kan ikke stanses, sa han.

– Vi er snille, motstandsdyktige, innovative, generøse og sterke. Og som dere kan se ut fra denne talen, veldig morsomme, spøkte han.

Han viste til at mange mennesker han har stor respekt for, har valgt å holde en lav profil. Noe han beklaget.

– Jeg skulle virkelig ønske dere ville si noe offentlige, sa han til sine skuespillerkolleger.

– Jeg skulle ønske du ville reise deg. Jeg skulle ønske du ville snakke ut, for stemmen din ville være så meningsfull for fansen din som elsker deg, for medlemmene i lokalsamfunnet ditt som trenger deg, for folk som kunne trenge litt solidaritet akkurat nå fra folk de respekterer og ser opp til, fortsatte han. De trenger ikke å gå inn i politikken, oppfordret han, og poengterte at «ingen ber deg om å løse konflikten i Midtøsten».

– Bare si at dere står sammen med deres jødiske venner, kolleger og naboer mot hat og diskriminering, foreslo han, og ba dem fordømme det som skjer på universitetsområder, i skoler og med jødisk-eide bedrifter, eller rett og slett si hva som helst i solidaritet med det jødiske samfunnet.

Den berømte skuespilleren og regissøren mener at denne tiden med økende antisemittisme og normalisering av hatefulle ytringer og fysiske angrep mot jøder burde motivere folk i ledende stillinger til å risikere litt personlig komfort for fellesskapets skyld.

– Noen ganger i stunder av fare, kan det føles som om vårt eneste alternativ er å tie stille, og å unngå å trekke oppmerksomhet til oss selv, fortsatte han.

– Men her er sannheten: Nå er det ikke på tide å forsvinne. Nå er det på tide å møte opp, å rekke ut en hånd, å knytte kontakt med hverandre, å finne styrke i fellesskapet vårt og å heve stemmene våre sammen.

– Norske jøder har for tiden ikke noe offentlig rom

JØDISK IDENTITET: Filmskaper Nina F. Grünfeld mener norsk offentlighet mangler forståelse for jødiske perspektiver. – Vi er så få at vi egentlig ikke finnes.

«RO DEG NED»: – Blir det for høylytt fra jødisk hold, er mitt inntrykk at den norske holdningen er «ro deg ned, hold kjeft, det er ikke deg nå», sier filmskaper og forfatter Nina F. Grünfeld. (Foto: Matilde Solsvik)

Av Sara Jacobsen Høgestøl, journalist

Publisert: 06 mai 2025 kl. 05:30Sist oppdatert: 06 mai 2025 kl. 05:30

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Alt jeg gjør og driver med har i seg en bevissthet om det jødiske, sier Nina F. Grünfeld.

Vi er hjemme hos filmskaperen og forfatteren på Blindern i Oslo. Vårlyset fyller rommene, bokhyllene i stuen rommer en miks av nyutgitte romaner fra inn- og utland, kunstbøker og eldre klassikere.

Grünfeld er ikke minst kjent for filmer og bøker om sin jødiske families historie. De siste årene har hun drevet podkasten Akk Oy Vey, Jødepodden, med Monica Csango som sparringpartner. Hun beskriver podkasten, som har tatt en pause grunnet travle tider, som en ventil.

– Jeg lengtet etter noe som kunne bringe jødisk kultur, og tanker rundt jødisk kultur, inn i en norsk sammenheng – med litt letthet. Norsk samtid med et jødisk skråblikk.

– Hva vil det si å ha et jødisk skråblikk?

– Vi er nok påvirket av det anglosaksiske og amerikanske, men med forankring i en sentraleuropeisk jødisk kultur som ble borte med Holocaust. Min jødiske identitetsforståelse er knyttet til vissheten om det som en gang var, og som har gjenoppstått i amerikansk forpakning. I stor grad en entertainment-forpakning, men også i litteratur og film.

– Alltid litt misforstått

Grünfeld bruker skråblikket også når hun skal sette ord på vinklingen i podden. For, som hun sier, med glimt i øyet: Alle kristne og muslimer er jo egentlig jøder.

Nina F. Grünfeld

· Norsk filmregissør, forfatter og professor ved Høgskolen Innlandet. Født 1966

· Kjent for dokumentarfilmene Ukjent opphav, Den døende doktoren og Ninas barn

· Boken Frida: Min ukjente farmors krig ble utgitt i 2020

– Jeg vet ikke om jeg fornærmer folk, eller om de synes det er gøy, eller kanskje begge deler. Men det hender jeg tenker at kristendommen og islam sliter med et ødipalt problem. Det er fremdeles noe tenåringsaktig i kristendommens relasjon til jødedommen. Noe uforløst.

Grünfeld legger til at dette kun er en følelse hun har, men som hun tror resonnerer bra i jødiske miljøer.

– Det er en følelse av å alltid bli litt misforstått.

FORANKRING: – Alt jeg gjør og driver med har i seg en bevissthet om det jødiske, sier dokumentarfilmskaper Nina F. Grünfeld. (Matilde Solsvik)

Hun viser til den engelsk-jødiske komikeren David Baddiels bok Jews don’t count fra 2021.

– Baddiel sier selv at den er skrevet for alle de kloke, velmenende, snille liberalerne på venstresiden. De som tolererer alt og alle, men som nok synes at jøder er litt irriterende. Og som selvsagt sliter fælt med krigen og det som skjer i Midtøsten, på lik linje med de aller fleste jøder jeg kjenner, inkludert meg selv, men som heller ikke er i stand til å erkjenne at den følelsen de sitter på, i bunn og grunn er ganske antisemittisk.

Samme hvor du som jøde snur deg, er det noen som har et bilde av deg

—  Nina Grönfeld

Selvsagt må man kunne kritisere Israel uten å være antisemitt, fortsetter Grünfeld. Poenget er at det hefter et dobbelt problem ved det å være jødisk:

– Hitler mente tydelig at jøder tilhørte den svarte rasen, og den skulle ut. Liberale på venstresiden vil jo aldri si at jøder var svarte, men tvert imot altfor hvite, for de sitter på makten, pengene og politikken.

Sistnevnte konspirasjonsteori ble også frontet av Hitler, kommenterer hun, selv om den ikke egentlig passer med bildet av «de svarte», verdens underklasse.

– Men det er jo dette som kjennetegner antisemittisme, og det problematiske i å føle seg inkludert som jøde: Samme hvor du snur deg, er det noen som har et bilde av deg, you’re damned if you do and you’re damned if you don’t.

Trangt rom i Norge

Krigføringen i Gaza og kritikken mot Israel splitter jødiske miljøer, også i Norge, fremhever Grünfeld. Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har folk trukket seg tilbake, unnlatt å delta i offentligheten, forteller hun.

– Det må være lov å si at Israel er viktig for deg som jøde, uten at du skal ha et ønske om å ville bo der, eller forsvarer alt som skjer. Men å trekke opp noen logiske rasjonaler og stille spørsmål ved hvordan krigen skal løses, uten å bli tatt inntekt for å forsvare Netanyahu, er veldig, veldig utfordrende.

FORELDRE: På speilet i gangen henger et foto av Grünfelds foreldre, Berthold og Gunhild Grünfeld. Berthold Grünfeld kom til Norge som jødisk flyktningbarn i 1939. (Matilde Solsvik)

Selv føler Grünfeld seg mindre komfortabel med å fleipe offentlig om jødiske spørsmål nå enn før.

– Det føles jo nærmest blasfemisk, både av hensyn til de palestinske ofrene og til det jødiske. Det er bare tapere i en krig. Du skal være ganske smart om du skal spøke med det, og du skal ha et publikum som er villig til å forstå. Det publikumet opplever jeg ikke at finnes i Norge, det er ikke resonans. For tiden finnes det ikke noe offentlig rom å være i for norske jøder, med mindre du blir bedt om å uttale deg, slik jeg blir i dette intervjuet.

– Nei?

– I Sverige og Danmark synes det å være en uttalt aksept, om ikke annet, for jøders nærvær og stemme. Vi er så ekstremt få i Norge at vi egentlig ikke finnes. Og blir det for høylytt fra jødisk hold, er mitt inntrykk at den norske holdningen er «ro deg ned, hold kjeft, det er ikke deg nå».

Dypest sett tror hun ikke folk egentlig bryr seg, verken om jøder eller palestinere.

– De fleste har nok med seg og sitt, hvilket er ganske forståelig. Men så tenker jeg også, i fare for å fremstå paranoid, at det finnes en slags taus majoritet i Norge som ikke våger å si at de sympatiserer med «det israelske dilemmaet», som handler om hvordan være med å skape fred i en region der du er uønsket. Denne sympatien gjør seg blant annet gjeldende når folkestemmene telles opp under Melodi Grand Prix.

– Ensformig bilde av konflikten

I Norge snakker vi ikke om Hamas og den diktatoriske måten de styrer på i Gaza, mener Grünfeld. Hun opplever det som et stort tabu. Hun frykter også at mange ikke ordentlig har tatt innover seg brutaliteten i 7. oktober-angrepet på sivile israelere.

Mediedekningen her hjemme favner ikke bredden, hevder hun:

– Vi får ett dominerende bilde: Den totale destruksjonen av Gaza, med de samme stemmene som sier det samme, om og om igjen. Og det de sier, må sies, men det gir et svært marginalt bilde av helheten. Det finnes folk i pressen som fra et faglig ståsted snakker og skriver om kompleksiteten i regionen. Men jeg er usikker på hvor langt de når.

KREVENDE TID: Nina Grünfeld er blitt mindre komfortabel med å fleipe offentlig om jødiske spørsmål etter 7. oktober-angrepet og krigsutbruddet i Gaza. (Matilde Solsvik)

– Netanyahus regjering har gått sterkt mot høyre. Opplever du at det gjør det vanskeligere å forsvare Israels rett til å forsvare seg?

– Det gjør det jo. En del av disse folkene er reinspikka rasister, med en retorikk som dehumaniserer palestinere. Det er selvfølgelig skadelig for palestinerne, det er skadelig for jøder i Israel og det er skadelig for jøder utenfor Israel.

– Er du selv litt mer engstelig, eller bekymret, etter 7. oktober?

– For meg har det sluppet litt taket, men det første året etter 7. oktober bar veldig preg av det som hadde skjedd. Jeg tok bort adressen min fra telefonkatalogen og fra nettsiden min. Tiltak som føltes absurd, men også helt nødvendig.

Det finnes en dyp engstelse i jøders tilstedeværelse, i våre liv, forankret i en nedarvet kunnskap

—  Nina Grünfeld

Uroen rundt det som skjer i Midtøsten forsterkes av all annen galskap globalt, fortsetter Grünfeld. Verden forbereder seg på krig, folk prepper.

– I sånne konfliktsituasjoner er den jødiske erfaringen at de som ofres først, er jødene. At skylden må plasseres et sted, og det er hos jødene. Så kan man le litt av det, men det finnes en dyp engstelse i jøders tilstedeværelse, i våre liv, forankret i en nedarvet kunnskap.

UTRYGG FØLELSE: Etter 7. oktober 2023 fjernet Grünfeld adressen sin fra telefonkatalogen og fra egen nettside. (Matilde Solsvik)

Sammenvevde identiteter

Fotografen kommer, og vi runder av med kort å vende blikket mot Grünfelds mangeårige produksjon av ikke minst dokumentarfilm, men også sakprosa. Hun har blant annet dokumentert livet til sin far, den kjente psykiateren Berthold Grünfeld, og lett opp sporene etter sin ukjente farmor, Frida, som ble drept i konsentrasjonsleiren Ravensbrück.

– Overordnet liker jeg å tro at virksomheten min handler om respekt for det å være menneske i verden, og om betydningen av tilhørighet. Hva er det å være vi? Hver og en har av oss har mange identiteter. Blir en av disse angrepet, gjør det ikke bare vondt ett sted, men overalt. Den libanesiske forfatteren Amin Maalouf har sagt at mennesket er som en gitar. Slår du an én streng, dirrer hele instrumentet.

Ber NRK kreve at Israel utestenges fra Eurovision

NRK må kreve at Israel utestenges fra Eurovision, heter det i et opprop fra 18 norske artister.

Kommentar av Bjarte Ystebø:

En bedre verden, takket være USA og Israel