Britisk journalist som
avslørte BBC-dokumentar fikk bilen angrepet
Gravejournalisten David Collier
skriver om ekstremisme og antisemittisme, og forteller mandag om angrep og
trusler rettet mot egen person. Foto: Privat
Eksklusiv:
– Jeg er en journalist under angrep, sier den
britiske gravejournalisten David Collier til Norge IDAG. Han mottar stadig
drapstrusler, og mens han var i Israel forrige uke, ringte kona og sa at bilen
hans var blitt utsatt for hærverk utenfor parets hjem i London.
Collier skapte
nylig oppsikt da han avslørte hvordan en BBC-dokumentar om Gaza-krigen bevisst
unnlot å avsløre at fortelleren var sønn av en høytstående Hamas-tjenestemann.
– Hvis jeg hadde blitt oppfattet som en reporter fra venstresiden,
ville medier som Guardian og BBC skrevet om meg på forsiden, bemerker
Collier. Foto: Privat
BBC ba om unnskyldning
Avsløringen
utviklet seg til en skandale, og BBC ble tvunget til å be om unnskyldning.
BBC-formann Samir Shah innrømmet, i en tale til det britiske parlamentets
kultur-, medie- og sportskomité 4. mars, at dokumentaren er «en dolk i hjertet»
på selskapets nøytralitet.
Gravejournalist
David Collier, som avslørte dette, har fått en rekke drapstrusler.
– Min opplevelse i
dette, er at jeg er forlatt, forteller David Collier i et intervju med Norge
IDAG.
– Hvis jeg hadde
blitt oppfattet som en reporter fra venstresiden, eller fra en annen
minoritetsgruppe enn jødisk - ville britiske medier som Guardian og BBC
publisert historier om meg på forsiden. Amnesty ville sende ut nyhetsbrev om
angrepet. Men nå er det øredøvende stille fra venstresiden, påpeker David
Collier, som selv er jøde.
– Eskaleringen av angrep kommer etter BBC- dokumentaravsløringen fordi
den økte eksponeringen min noe. Så det kan være knyttet til det, sier Collier
til Jewish News Syndicate. Foto: Privat
Bilen flere ganger angrepet
Tidlig på
ettermiddagen 27. april fikk gravejournalisten en «panisk telefon» fra kona si,
som fortalte at et kjemikalie, kanskje malingstynner, hadde blitt sprutet på
bilen hans på fem eller seks steder, skriver Jewish News Syndicate.
Han oppfatter den
rungende tausheten fra store deler av pressen i ettertid, som et tegn på at alt
snakket om «ytringsfrihet», «pressefrihet» og «menneskerettigheter» kun
tillegges vekt, når det er politisk fordelaktig.
Det er ikke første
gang reporterens bil er blitt utsatt for hærverk. For noen uker siden oppdaget
Collier at noen hadde skrapt opp førersiden av bilen hans med en skarp
gjenstand.
Collier tenkte
først det muligens var en full person som hadde gått løs på bilen hans. Når det
skjedde for andre gang, skjønte han at det var en bevisst handling.
Metropolitan Police trakk den samme konklusjonen og «registrerte det som et
rasistisk motivert angrep».
– Hvorfor er det viktig å skrive om Israel-Gaza-krigen?
– Fordi de fleste
vestlige medieoppslag om konflikten er misvisende – og med flere og flere som
tar nyhetene sine fra falske nyhetskontoer på sosiale medieplattformer som
TikTok – er det avgjørende at de som har kunnskapen til å kunne skrive om
konflikten i kontekst og basert på faktiske hendelser – prøver å lede veien ut
av rotet, sier Collier til Norge IDAG.
– Ellers vil
feilinformasjon, forvrengning og løgner - all demonisering av Israel - igjen
føre til en synlig økning i antisemittismen.
Selv sier
gravejournalisten han har vært journalist lenge, så han lar seg ikke skremme.
Det han er bekymret for, er at islamistiske skremselstaktikker skal true folk
til taushet.
– Jeg er en
kriger. Så dette kommer ikke til å skremme meg, sier han mandag i intervju med
Jewish News Syndicate.
– Jeg har aldri
vært mer i fred, mer sikker på min plass og lykkeligere med det jeg gjør, enn
jeg har vært i denne kampen. Men mange ser på meg og sier: 'Jeg kommer ikke til
å si ifra. Jeg vil ikke involvere meg.' Det er i praksis slik islamister tar
kontroll. Det er gjennom denne prosessen med å skremme, de vil bringe
opposisjonen til taushet.
Collier sier at
han ikke har noen planer om å flytte på grunn av det som skjedde, men at det
kanskje må vurderes, dersom angrepene eskalerer.
Tatt av sendeplanen
Dokumentaren Gaza
: How To Survive A Warzone er nå fjernet fra iPlayer og vil ikke bli sendt på
kanaler igjen etter at det kom frem at fortelleren er sønn av Ayman Alyazouri,
som har jobbet som Hamas' viselandbruksminister.
Ingen forlanger at du skal løse konflikten i
Midtøsten
David Schwimmer har selv jødisk
bakgrunn. Foto: NTB/Rich Fury/Invision/AP
Friends-stjerne
ber flere si fra mot jødehat:
David Schwimmer ble berømt som Ross Geller, den eneste jødiske
karakteren i den prisvinnende komiserien «Friends» som ble spilt av en faktisk
jøde. Nå står han opp for Israel.
På ADL-konferanse i New York nylig, snakket Friends-stjernen om hvor
viktig det er å stå opp mot jødehatet.
– Karrieren min har gitt meg en utrolig plattform og mulighet til å
snakke om sakene som betyr noe for meg, sa han til forsamlingen.
– Jeg tror at med det privilegiet,
følger et ansvar for å bruke stemmen min i øyeblikk som dette, i en tid med
fare, fordommer og vold, sa han ifølge Kveller.
David Schwimmer er kjent for sin humor, men han har også en mer seriøs
side. Foto: NTB/Charles Sykes/Invision/AP
David Schwimmer erkjente at det kan koste å si fra, noe han har kjent på
personlig.
– Jeg har blitt angrepet og truet av folk jeg aldri har møtt. Jeg har
blitt forlatt av folk jeg trodde var venner, og av organisasjoner jeg trodde
var allierte, avslørte han, men la til at han også har opplevd fantastiske
øyeblikk av mening og solidaritet.
Fordømte 7. oktober
David Schwimmer ble verdensberømt i rollen som Ross Geller, den eneste
jødiske karakteren i den populære serien «Friends» som ble spilt av en faktisk
jøde.
Her sammen med resten av gjengen i serien Friends, fra venstre David
Schwimmer, Lisa Kudrow, Matthew Perry, Courteney Cox, Jennifer Aniston og Matt
LeBlanc. Foto: NTB/AP/Reed Saxon
Gjennom årene har skuespilleren, som har datteren Cleo med den jødiske,
britiske kunstneren Zoe Buckman, vært åpen om sin jødiske identitet.
Etter 7. oktober skrev han på Instagram: «Lørdag
var det største massedrapet på jøder på én dag siden Holocaust. Voldtekten,
torturen, kidnappingen og drapet på så mange israelske sivile – inkludert barn,
eldre og spedbarn – er en grusomhet. Ethvert forsøk på å rasjonalisere eller
rettferdiggjøre dette folkemordet, enn si feire det, er uforsvarlig og
antisemittisk.
Han har signert underskriftskampanjer som krever at de israelske
gislene returneres.
Oppfordret flere til å stå frem
På konferansen i New York, roste han sine jødiske landsmenn.
– Vår ånd kan ikke knekkes, og gleden vår kan ikke stanses, sa han.
– Vi er snille, motstandsdyktige, innovative, generøse og sterke. Og
som dere kan se ut fra denne talen, veldig morsomme, spøkte han.
Han viste til at mange mennesker han har stor respekt for, har valgt å
holde en lav profil. Noe han beklaget.
– Jeg skulle virkelig ønske dere ville si noe offentlige, sa han til
sine skuespillerkolleger.
– Jeg skulle ønske du ville reise deg. Jeg skulle ønske du ville snakke
ut, for stemmen din ville være så meningsfull for fansen din som elsker deg,
for medlemmene i lokalsamfunnet ditt som trenger deg, for folk som kunne trenge
litt solidaritet akkurat nå fra folk de respekterer og ser opp til, fortsatte
han. De trenger ikke å gå inn i politikken, oppfordret han, og poengterte at
«ingen ber deg om å løse konflikten i Midtøsten».
– Bare si at dere står sammen med deres jødiske venner, kolleger og
naboer mot hat og diskriminering, foreslo han, og ba dem fordømme det som skjer
på universitetsområder, i skoler og med jødisk-eide bedrifter, eller rett og
slett si hva som helst i solidaritet med det jødiske samfunnet.
Den berømte skuespilleren og regissøren mener at denne tiden med økende
antisemittisme og normalisering av hatefulle ytringer og fysiske angrep mot
jøder burde motivere folk i ledende stillinger til å risikere litt personlig
komfort for fellesskapets skyld.
– Noen ganger i stunder av fare, kan det føles som om vårt eneste
alternativ er å tie stille, og å unngå å trekke oppmerksomhet til oss selv,
fortsatte han.
– Men her er sannheten: Nå er det ikke på tide å forsvinne. Nå er det
på tide å møte opp, å rekke ut en hånd, å knytte kontakt med hverandre, å finne
styrke i fellesskapet vårt og å heve stemmene våre sammen.
–
Norske jøder har for tiden ikke noe offentlig rom
JØDISK IDENTITET: Filmskaper Nina F. Grünfeld mener norsk
offentlighet mangler forståelse for jødiske perspektiver. – Vi er så få at vi
egentlig ikke finnes.
«RO
DEG NED»: – Blir det for høylytt fra jødisk hold, er mitt inntrykk at den
norske holdningen er «ro deg ned, hold kjeft, det er ikke deg nå», sier
filmskaper og forfatter Nina F. Grünfeld. (Foto: Matilde Solsvik)
– Alt
jeg gjør og driver med har i seg en bevissthet om det jødiske, sier Nina F.
Grünfeld.
Vi er
hjemme hos filmskaperen og forfatteren på Blindern i Oslo. Vårlyset fyller
rommene, bokhyllene i stuen rommer en miks av nyutgitte romaner fra inn- og
utland, kunstbøker og eldre klassikere.
Grünfeld
er ikke minst kjent for filmer og bøker om sin jødiske families historie. De
siste årene har hun drevet podkasten Akk Oy Vey, Jødepodden, med Monica Csango
som sparringpartner. Hun beskriver podkasten, som har tatt en pause grunnet
travle tider, som en ventil.
– Jeg
lengtet etter noe som kunne bringe jødisk kultur, og tanker rundt jødisk
kultur, inn i en norsk sammenheng – med litt letthet. Norsk
samtid med et jødisk skråblikk.
– Hva
vil det si å ha et jødisk skråblikk?
– Vi er
nok påvirket av det anglosaksiske og amerikanske, men med forankring i en
sentraleuropeisk jødisk kultur som ble borte med Holocaust. Min jødiske
identitetsforståelse er knyttet til vissheten om det som en gang var, og som
har gjenoppstått i amerikansk forpakning. I stor grad en entertainment-forpakning,
men også i litteratur og film.
– Alltid litt misforstått
Grünfeld
bruker skråblikket også når hun skal sette ord på vinklingen i podden. For, som
hun sier, med glimt i øyet: Alle kristne og muslimer er jo egentlig jøder.
Nina F. Grünfeld
·Norsk filmregissør, forfatter og professor
ved Høgskolen Innlandet. Født 1966
·Kjent for dokumentarfilmene Ukjent
opphav, Den døende doktoren og Ninas barn
·Boken Frida:
Min ukjente farmors krig ble utgitt i 2020
– Jeg
vet ikke om jeg fornærmer folk, eller om de synes det er gøy, eller kanskje
begge deler. Men det hender jeg tenker at kristendommen og islam sliter med et
ødipalt problem. Det er fremdeles noe tenåringsaktig i kristendommens relasjon
til jødedommen. Noe uforløst.
Grünfeld
legger til at dette kun er en følelse hun har, men som hun tror resonnerer bra
i jødiske miljøer.
– Det
er en følelse av å alltid bli litt misforstått.
FORANKRING: –
Alt jeg gjør og driver med har i seg en bevissthet om det jødiske, sier
dokumentarfilmskaper Nina F. Grünfeld. (Matilde Solsvik)
Hun
viser til den engelsk-jødiske komikeren David Baddiels bok Jews don’t
count fra 2021.
–
Baddiel sier selv at den er skrevet for alle de kloke, velmenende, snille
liberalerne på venstresiden. De som tolererer alt og alle, men som nok synes at
jøder er litt irriterende. Og som selvsagt sliter fælt med krigen og det som
skjer i Midtøsten, på lik linje med de aller fleste jøder jeg kjenner,
inkludert meg selv, men som heller ikke er i stand til å erkjenne at den
følelsen de sitter på, i bunn og grunn er ganske antisemittisk.
Samme hvor du som jøde snur deg, er det noen som har et bilde
av deg
—
Nina Grönfeld
Selvsagt
må man kunne kritisere Israel uten å være antisemitt, fortsetter Grünfeld.
Poenget er at det hefter et dobbelt problem ved det å være jødisk:
–
Hitler mente tydelig at jøder tilhørte den svarte rasen, og den skulle ut.
Liberale på venstresiden vil jo aldri si at jøder var svarte, men tvert imot
altfor hvite, for de sitter på makten, pengene og politikken.
Sistnevnte
konspirasjonsteori ble også frontet av Hitler, kommenterer hun, selv om den
ikke egentlig passer med bildet av «de svarte», verdens underklasse.
– Men
det er jo dette som kjennetegner antisemittisme, og det problematiske i å føle
seg inkludert som jøde: Samme hvor du snur deg, er det noen som har et bilde av
deg, you’re damned if you do and you’re
damned if you don’t.
Trangt rom i Norge
Krigføringen
i Gaza og kritikken mot Israel splitter jødiske miljøer, også i Norge,
fremhever Grünfeld. Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har folk
trukket seg tilbake, unnlatt å delta i offentligheten, forteller hun.
– Det
må være lov å si at Israel er viktig for deg som jøde, uten at du skal ha et
ønske om å ville bo der, eller forsvarer alt som skjer. Men å trekke opp noen
logiske rasjonaler og stille spørsmål ved hvordan krigen skal løses, uten å bli
tatt inntekt for å forsvare Netanyahu, er veldig, veldig utfordrende.
FORELDRE: På
speilet i gangen henger et foto av Grünfelds foreldre, Berthold og Gunhild
Grünfeld. Berthold Grünfeld kom til Norge som jødisk flyktningbarn i 1939. (Matilde
Solsvik)
Selv
føler Grünfeld seg mindre komfortabel med å fleipe offentlig om jødiske
spørsmål nå enn før.
– Det
føles jo nærmest blasfemisk, både av hensyn til de palestinske ofrene og til
det jødiske. Det er bare tapere i en krig. Du skal være ganske smart om du skal
spøke med det, og du skal ha et publikum som er villig til å forstå. Det
publikumet opplever jeg ikke at finnes i Norge, det er ikke resonans. For tiden
finnes det ikke noe offentlig rom å være i for norske jøder, med mindre du blir
bedt om å uttale deg, slik jeg blir i dette intervjuet.
– Nei?
– I
Sverige og Danmark synes det å være en uttalt aksept, om ikke annet, for jøders
nærvær og stemme. Vi er så ekstremt få i Norge at vi egentlig ikke finnes. Og
blir det for høylytt fra jødisk hold, er mitt inntrykk at den norske holdningen
er «ro deg ned, hold kjeft, det er ikke deg nå».
Dypest
sett tror hun ikke folk egentlig bryr seg, verken om jøder eller palestinere.
– De
fleste har nok med seg og sitt, hvilket er ganske forståelig. Men så tenker jeg
også, i fare for å fremstå paranoid, at det finnes en slags taus majoritet i
Norge som ikke våger å si at de sympatiserer med «det israelske dilemmaet», som
handler om hvordan være med å skape fred i en region der du er uønsket. Denne
sympatien gjør seg blant annet gjeldende når folkestemmene telles opp under
Melodi Grand Prix.
– Ensformig bilde av konflikten
I Norge
snakker vi ikke om Hamas og den diktatoriske måten de styrer på i Gaza, mener
Grünfeld. Hun opplever det som et stort tabu. Hun frykter også at mange ikke
ordentlig har tatt innover seg brutaliteten i 7. oktober-angrepet på sivile
israelere.
Mediedekningen
her hjemme favner ikke bredden, hevder hun:
– Vi
får ett dominerende bilde: Den totale destruksjonen av Gaza, med de samme
stemmene som sier det samme, om og om igjen. Og det de sier, må sies,
men det gir et svært marginalt bilde av helheten. Det finnes folk i pressen som
fra et faglig ståsted snakker og skriver om kompleksiteten i regionen. Men jeg
er usikker på hvor langt de når.
KREVENDE TID:
Nina Grünfeld er blitt mindre komfortabel med å fleipe offentlig om jødiske
spørsmål etter 7. oktober-angrepet og krigsutbruddet i Gaza. (Matilde
Solsvik)
–
Netanyahus regjering har gått sterkt mot høyre. Opplever du at det gjør det
vanskeligere å forsvare Israels rett til å forsvare seg?
– Det
gjør det jo. En del av disse folkene er reinspikka rasister, med en retorikk
som dehumaniserer palestinere. Det er selvfølgelig skadelig for palestinerne,
det er skadelig for jøder i Israel og det er skadelig for jøder utenfor Israel.
– Er du
selv litt mer engstelig, eller bekymret, etter 7. oktober?
– For
meg har det sluppet litt taket, men det første året etter 7. oktober bar veldig
preg av det som hadde skjedd. Jeg tok bort adressen min fra telefonkatalogen og
fra nettsiden min. Tiltak som føltes absurd, men også helt nødvendig.
Det finnes en dyp engstelse i jøders tilstedeværelse, i
våre liv, forankret i en nedarvet kunnskap
—
Nina Grünfeld
Uroen
rundt det som skjer i Midtøsten forsterkes av all annen galskap globalt,
fortsetter Grünfeld. Verden forbereder seg på krig, folk prepper.
– I
sånne konfliktsituasjoner er den jødiske erfaringen at de som ofres først, er
jødene. At skylden må plasseres et sted, og det er hos jødene. Så kan man le
litt av det, men det finnes en dyp engstelse i jøders tilstedeværelse, i våre
liv, forankret i en nedarvet kunnskap.
UTRYGG
FØLELSE: Etter 7. oktober 2023 fjernet Grünfeld adressen sin fra telefonkatalogen
og fra egen nettside. (Matilde Solsvik)
Sammenvevde identiteter
Fotografen
kommer, og vi runder av med kort å vende blikket mot Grünfelds mangeårige
produksjon av ikke minst dokumentarfilm, men også sakprosa. Hun har blant annet
dokumentert livet til sin far, den kjente psykiateren Berthold Grünfeld, og
lett opp sporene etter sin ukjente farmor, Frida, som ble drept i
konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
–
Overordnet liker jeg å tro at virksomheten min handler om respekt for det å
være menneske i verden, og om betydningen av tilhørighet. Hva er det å være vi?
Hver og en har av oss har mange identiteter. Blir en av disse angrepet, gjør
det ikke bare vondt ett sted, men overalt. Den libanesiske forfatteren Amin
Maalouf har sagt at mennesket er som en gitar. Slår du an én streng, dirrer
hele instrumentet.