Ateisme og livets meningsløshet

Hanne Nabintu Herland:

Debattinnlegg

VERDIGRUNNLAG: Kristendommens etikk var tidligere grunnlaget for moralsk konsensus, den moralske kodeksen og idealene som forente samfunnet. Den moderne verden lider under et tap av forankring i et permanent verdigrunnlag. Dette fører til alvorlige påkjenninger på menneskets identitet, skriver Hanne Nabintu Herland.

Den kjente religionssosiologen, Peter Berger, hevder at det moderne liberale samfunnet skaper en slags hjemløshet, en rotløs tilværelse – uten tilgang til de faste pilarene som definerte de historiske, tradisjonelle vestlige samfunnene. Mennesket blir stående helt alene, uten de religiøse forklaringene på den dypere meningen med livet. Det har ikke noe evighetshåp, ingen forståelse av livet etter døden. Livet er uten den eksistensielle indre ro. Han utforsker ikke de dypere nivåene av det metafysiske, der kilden til det gode i denne verden ligger gjemt i en annen dimensjon enn den materielle.

Hanne Nabintu Herland

Religionshistoriker, bestselgende forfatter, leder av nettstedet Herland Report

Publisert: 20.06.2025 kl 00:24

Berger kaller Vestens ateistiske relativisme og mangel på moral «en oppskrift på kulturell selvutslettelse». Der den kulturelle stabiliteten forsvinner, trues også grunnlaget for individets åndelige helse, ettersom kulturen svekkes av doktrinen om meningsløshet. I The Social Construction of Reality påpeker han at mennesket frykter denne eksistensielle ensomheten, det frykter å bli utstøtt og isolert fra samfunnet og lengter etter en meningsfull livsopplevelse. Dette driver ham mot å opprettholde sosiale relasjoner med andre, ettersom verden utenfor fellesskapet av mennesker blir et skremmende rom.

På samme måte gjør dagens ateistiske marxistiske livssyn – livet til en meningsløs øvelse, der den eneste kampen som er verdt å kjempe – er den mellom de rike og de fattige. Nihilismen sidestilles ofte med ateisten Friedrich Nietzsches lære, når han beskriver behovet for å avskaffe den tradisjonelle moralen. Ved å fornekte kristendommens dype religiøse etikk, som var basert på uselviskhet, ydmykhet og tjeneste for andre, ble promiskuitet, grådighet, troløshet og egoisme legalisert i Vesten. Den eneste dimensjonen som dermed eksisterer, er den materielle dimensjon, ettersom Gud anses som død. Nietzsches trosbekjennelse gikk ut på at mennesket skulle ta Guds plass og herske over denne verden med sin egen makt, i stedet for å underkaste seg naturens lovmessighet som Guds orden. Tanken var å slutte seg til demonene i opprøret mot Guds autoritet. Materialismen blir dermed menneskets eneste mål; dets ønske er å få tilgang til mer rikdom, for stadig å kjempe mot dem som eier mer enn det selv. Problemet er at rikdommen i denne verden ikke tilfredsstiller de dypere nivåene i mennesket. Dermed oppstår den eksistensielle tomheten og ensomheten.

Kristendommens etikk var tidligere grunnlaget for moralsk konsensus, den moralske kodeksen og idealene som forente samfunnet. Denne dype åndelige bevisstheten har i historien vist seg å gi seg utslag i medfølelse, empati og solidaritet med andre. Uten medfølelse blir demokratiet i seg selv umulig, ettersom det er avhengig av empati mellom grupper, rettferdighet og likeverd. Der nihilismen råder, går solidariteten i oppløsning. Der promiskuitet og egoisme blir sosialt akseptert, blir det stadig vanskeligere å danne trofaste ekteskap og familiebånd – basert på et partnerskap av tillit, troskap, lojalitet og gjensidig tålmodighet.

Patrick J. Buchanan har skrevet en rekke bøker om dette temaet. I Suicide of a Superpower påpeker han at det var åndeligheten i den åndelige kristendommen – ikke dens politiske og institusjonaliserte maktspill – som gjenopplivet Europa og holdt det sammen som sivilisasjon. Den vestlige hedonismens største feil er at den ikke har innsett at medfølelse med andre er en grunnleggende komponent i sivil solidaritet og ekte tilfredshet. Uten den vil stabiliteten i samfunnet smuldre opp.

Peter Berger snakker mye om meningen med tilværelsen og veien til et fullverdig liv. Dette behovet er ikke dekket i dagens vestlige samfunn, der fragmentering, verdiløshet og tap av kulturell identitet preger et splittet folk, adskilt langs rase-, religions-, klasse- og partigrenser.

Modernitetens flytende mangel på grenser eroderer individet og skaper stress – som over tid blir uutholdelig, sier sosiologen, Zygmunt Bauman. Den moderne verden lider under et tap av forankring i et permanent verdigrunnlag. Dette fører til alvorlige påkjenninger på menneskets identitet.

Etter å ha studert dette temaet i mange år, gjennomgikk Peter Berger en dramatisk endring midt i karrieren – når det gjaldt hvordan han

oppfattet religion i det moderne. Han innrømmet at han hadde gjort store feil som sosiolog: Tidligere i livet antok han at modernisering ville føre til at religion sakte forsvant, at et globalistisk samfunn ville føre til religiøs fremmedgjøring og at troen tapte sin verdi. Senere fant han ut at dette var feil og justerte hypotesen, overbevist av overveldende ny forskning og statistikk. Altfor mange vitenskapelige studier viste, at mennesker som lever i et sekulært, ateistisk mainstream-narrativ – i stor grad forblir religiøse. Berger konkluderte med at religion tilfredsstiller dype emosjonelle og åndelige behov hos mennesker, at religion oppfyller ønsker om sosial tilhørighet og gir gyldige forklaringer på meningen med livet. Ateistene tok følgelig feil i sin samfunnsanalyse og antagelse om at troen på Gud ville forsvinne i moderne samfunn.