Anita A. Sæle:

En tale om verdier vi holder kjær

- og europeisk raseri og fordømmelse

Visepresident i USA J.D. Vance ble møtt med raseri og fordømmelse da han talte til Sikkerhetskonferansen i München i forrige uke. Hvorfor det?

Anita Apelthun Sæle

Politisk redaktør

Publisert: 18.02.2025 kl 12:20

Kommentarartikler

USAs visepresident J.D. Vance sa i sin tale at demokrati og ytringsfrihet er på retur i Europa. Foto: NTB/AP/Matthias Schrader

·

·

Vance holdt en tale om verdier. Han sa at å undergrave våre verdier innenfra var farligere endog enn militære angrep utenfra. Han talte til Europa, som han viste med eksempler trengte å høre – fordi land her fengsler sine borgere for bønn.

Han talte om hvor viktige det er å opprettholde tros- og ytrings-frihet. Og han utfordret Europa på de verdier, som han faktisk understreket at han mente har vært felles for Europa og USA.

Han mente at tros- og ytringsfriheten er under angrep i dag. Og han hadde flere eksempler på nettopp dette. En mann i England som 50 meter fra en abortklinikk bad stille i 3 minutter. Han ble arrestert, selv om han faktisk bad for sin egen lille sønn som var drept ved abort. Det kostet han tusenvis av pund i rettsomkostninger.

Les også:

Isabel Vaughan-Spruce: Frikjent på alle punkt / Ble arrestert for å be en stille bønn utenfor en abortklinikk

J.D. Vance tok også frem at en lov i Skottland som forbyr stille bønn i folks hjem - hvis de ligger innenfor soner der bønn er forbudt. Det høres surrealistisk ut, men dette er dagens Europa. Og Vance understreket at dette er helt i utakt med den frihet og de verdier som demokratiene bygger på.

Hvorfor er Europas maktelite så rasende for dette?

Vance påpekte at vi måtte vite hva vi beskytter - mer enn hvem vi beskyttet oss mot. Det må jo være viktig på en sikkerhetskonferanse, men tydeligvis ikke akseptabelt å nevne.

Verst var det kanskje at han tok opp at dagens enorme immigrasjonsbølge ikke er bærekraftig. Han knyttet det til terroren i München like før Sikkerhetskonferansen startet, og der en mann fra Afghanistan, 24 år gammel, kjørte inn i en menneskemengde og skadet minst 28 mennesker.

Men selv ikke det ble godt mottatt, antagelig fordi han nevnte at Romania avlyste et valg, etter at Russland prøvde å påvirke det med reklamekampanje.

– USA vet hva påvirkning utenfra betyr, men hvis våre demokratier ikke tåler påvirkning via internett, så er det ikke særlig robust, sa USAs visepresident.

Innlegget berørte selvsagt den høyrebølge som er tydelig i Europa, og som i stor grad dreier seg om muslimsk innvandring, med en forandring i holdninger til nettopp tros- og ytrings-frihet. Og at Vance hadde et møte med det tyske partiet, «Alternativ for Tyskland», var nok besværlig å fordøye for eliten i München.

Støre innvender på NRK at immigrasjonsbølgen i stor grad er på grunn av Ukraina-krigen, men det er neppe det Vance snakket om, selv om det også kan påvirke valgene.

Vance understreket at en ikke behøvde være enige, hverken med ham eller folks valg. Og la til:

– Jeg tror at folk bryr seg om sitt hjem, sine drømmer, mulighet for å forsørge sin familie. Og de er smarte i sine valg. Det må respekteres, sa han i en kontekst der høyrepopulistiske partier vinner terreng.

Vance blir nå beskylt for «ødelegge» de tette båndene mellom USA og Europa, og at han ikke anser Russland for en trussel. Diskusjonen går høyt i medier i hele Europa, bla. i VG, som understreker at Ukraina må sitte ved forhandlingsbordet.

Men det har jo vitterlig Amerikas nye utenriksminister, Marco Rubio, allerede understreket. Ingen på amerikansk side har sagt noe annet. Men nå dreier det seg om å komme til et forhandlingsbord – i det hele tatt.

Foto: Leah Millis/AP/NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte seg riktignok på NRK, og tonte den påståtte konflikten ned, til at han «ikke var enig». Han tok også avstand fra realitetene i de mest outrerte konklusjonene - som at USA trakk seg ut av Nato og at Vance ikke så på Russland som en trussel. For J.D. Vance snakket ikke om Ukraina/Russland krigen. Han nevnte den og sa at de håpet at krigen kunne avsluttes og langvarig fred bli resultatet. USA mener også at De europeiske nasjoner må støtte Ukraina ved å opprette en fredsbevarende styrke i Ukraina.

USA er altså tydelig på «Ukraina sin side», men Trump mener at krig er forkastelig. Han erkjenner at krig kan være nødvendig, men at fred likevel må etableres så sant mulig. Dette reflekterte Vance. Kan noen virkelig være uenige i det?

Og så tror Trump ikke at bare krig er alternativet til full rettferdighet. For alle fredsoppgjør er bygget på forhandlinger og rimelighet, sjelden full rettferdighet, for alle involverte parter.