Trine Overå Hansen:
Det som
tar Norge ned
Kommentarartikler
Fosterdrap: – Og hvorfor er forsteret
på tiltalebenken og skal henrettes av norske leger med norske skattepenger? Har
det kommet på et ubeleilig tidspunkt i livet? Er det pengene og karrieren som
får forrang for retten til liv? spør sjefredaktør Trine Overå Hansen. Foto:
Ill.: AOH
Det er ikke meningen at mennesker skal drepe andre
mennesker som ikke passer inn eller ikke er ønsket av ulike grunner. Det er
ikke opp til oss å bestemme.
Trine Overå Hansen
Publisert: 22.08.2024 kl 09:05
·
I høst skal Stortinget behandle regjeringens forslag til ny abortlov. Helse-
og omsorgsminister Jan Christian Vestre har overtatt ansvaret etter Ingvild
Kjerkol som måtte gå av på grunn av dokumentert fusk med sin mastergrad. Hun
hadde plagiert innhold og jukset med viten og vilje.
Dette skjedde like etter at Abortutvalget i desember i fjor lanserte forslag
til en ny abortlov, der barnet i mors liv ikke bare skal være fritt vilt fram
til 12 uker slik det er i dag, men kunne tas livet av til det er 18 uker.
I realiteten har det også tidligere vært tilfelle. Fram til nå har det vært
en nemnd som avgjør om kvinnen får ta abort etter uke 12. Dette innvilges i så
og si alle tilfeller, også etter uke 18.Likevel innebærer lovendringen at rettssikkerheten
for det ufødte barnet ytterligere svekkes.
Regjeringen har varslet at lovforslaget skal behandles i Stortinget i høst.
– Vi skal gjøre den så ryddig og skikkelig som mulig, uten å rushe noe gjennom.
Da tar vi oss tiden som trengs. Noen uker fra eller til er ikke det viktige, sa
Jan Christian Vestre i et intervju med NTB i mai.
Nei, «noen uker fra eller til...»
Fosteret er skapt av Gud.
«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget
jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg», står det i Jeremia 1:5.
Fosteret har den samme unike verdien fra unnfangelsen av. Det er et menneske
som er ønsket og skapt av Gud med en evig hensikt.
Det er ikke meningen at mennesker skal drepe andre mennesker som ikke passer
inn eller ikke er ønsket av ulike grunner. Det er ikke opp til oss å bestemme.
Pro choice, kaller abortforkjemperne sin bevegelse i USA. Alle har et valg.
Men det valget kommer før man er blitt gravid.
På 70-tallet, da abortloven ble vedtatt, var det mindre kunnskap om hvordan
fosteret så ut og hvilke egenskaper det hadde. Det unnskylder ikke at abortloven
ble vedtatt den gangen, men det er enda mer uforståelig at regjeringen nå
ønsker å utvide adgangen til å drepe barnet ettersom kunnskapen har økt.
Det finnes 3D-film av foster som suger på tommelen, stuper kråke, smiler,
lager grimaser. Det er ingen celleklump, det er bevist utover
enhver rimelig tvil.
Og hvorfor er forsteret på tiltalebenken og skal henrettes av norske leger
med norske skattepenger? Har det kommet på et ubeleilig tidspunkt i livet? Er
det pengene og karrieren som får forrang for retten til liv?
Og hvor er det blitt av kristenfolket i denne saken?
For noen år siden hadde jeg en ubehagelig drøm. Jeg så at det ble utført
et blodoffer på et sykehus. Utenfor stod en biskop i full mundur med ryggen
til. Da offeret var gjort kakket han staven i bakken som for å stadfeste det.
Så flyttet det hele seg ned et hakk. Et offer skjedde igjen og biskopen kakket
med staven. Scenen gjentok seg gang etter gang, og hele tiden flyttet alt seg stegvis
nedover i et stummende mørke.
Fra gammelt av har hedningene ofret sine barn til Baal og til Molok for
å få makt med avgudene, det vil si onde ånder og djevelen selv. Også i dag forteller
vitner som har brutt med sataniske sekter at abort er et viktig satanisk
rituale som gir dem kraft.
Det er ikke noe bedre å ofre babyene våre i dag for penger og karriere og
egen livsutfoldelse. På denne måten gir vi over landet vårt til mørkets krefter.
Abort er det verste og farligste som finnes i vårt land.
Om regjeringen får det som den vil, blir det snart enda verre.
Nøkkelord
Anita A. Sæle:
Ingen bamhjertighet
Kommentarartikler
Fri abort til 18 uker er
intet mindre enn grusomt. Det er små babyer som drepes i mors liv.
Anita A. Sæle
Politisk redaktør
Publisert: 29.08.2024 kl 08:10
Familieminister og lege, Kjersti Toppe, Sp, beskriver barna som nå blir
fredløse slik: «Uke 18 er halvgått svangerskap. Da er fosteret 18 centimeter langt
og veier 230 gram. Det er 3–4 uker til fosteret kan regnes som levedyktig».
De som gjennomfører slike fosterdrap, vet hva de gjør. Det vet de når barnet
er 12 uker også, men da er ugjerningen mye mindre synlig.
Men diskusjonen om når det ufødte barnet kan aborteres, er absurd. Problemet
er at barnet blir drept. Og også at dødskreftene blir heiet frem. Det er en
slik brutal og ubamhjertig holdning og handling – at det bare kan sammenlignes
med jødehatets og slaveriets horrible historie. Og vi ser noe av denne
ubamhjertigheten også når Demokratene har en «abortbuss» stående utenfor landsmøtesalen
i USA, med fri tilgang til et valg som før ble omtalt som vanskelig.
Det tragiske nå er at KrF nærmest er nullet ut på Stortinget. For 25 år
siden, da jeg var med der, var partiet oppe i 25 stortingsrepresentanter og var
et klart anti-abort parti. Den ulykksalige lederdiskusjonen gjør ingenting bedre.
Nå er det ingen partier med tyngde – som forsvarer retten til liv for det
ufødte barn.
Olaug Bollestad var viktig for å sette stopper for tvillingaborter. Det
burde hun hedres for. Vi har ikke sett noen grunn for henne til å trekke seg – bare
et utslag av varslingsepedemien, og spill uten åpne kort.
Hadde KrF hatt 25 representanter på Stortinget, tror jeg ikke dette fatale
forslaget hadde kommet.
Sylvi Listhaug er klart mot den barbariske utvidelsen av abortloven. Det
er Kjersti Toppe også og KrFs tre representanter. Tusen takk! Høyre sier også
nei til utvidelsen til 18 uker. Men partiene er splittet og representantene
satt fri, untatt på venstresiden. Der er det ingen bamhjertighet.
Håpet er at mange nok følger Kjersti Toppe i Sp, Solberg i Høyre og Listhaug
i Frp slik at utvidelsen blir skrinlagt. La oss be til Gud om det.
Vi står fremfor en demografisk vinter. Men miljøbevegelsen, inkluderte globalistene
i Davos, mener at menneskeheten ødelegger kloden, og vil helst redusere
fødselstall og øke aborttallene. Det er bare destruktivt.
En demografisk selvmords-
tsunami vil treffe Vesten og kan knuse velferdsstaten. KI og «menneskelige»
roboter kan overta produksjonen, men ikke omsorgen. Det er også vår egen
fremtid vi kjemper for ved å stå opp for menneskeverdet.
I august 2024 er det ti
år siden Børre Knudsen døde. Nå skal våre lovgivere ta stilling til en
utvidelse av den loven han kjempet mot.
ÅRLIG MARKERING: Børre
Knudsen under den årlige 13. juni-markeringen i Oslo i 2007.
Anno 2024
Debatt
Alv Magnus
Han kjempet en
kamp for å vekke samvittigheten til det norske folk om «krigen mot forsvarsløse
barn», som moder Theresa kalte abort da hun mottok Nobels fredspris i Oslo i
1979, det året da loven om fri abort tredde i kraft.
«Et av de
fremste kjennetegn ved en rettsstat er at den beskytter alle sine medlemmer
rettslig. Ikke minst de aller svakeste. De som trenger det mest. Når svake
grupper unntas fra beskyttelsen og utleveres lovløsheten, da er rettstaten
bragt til opphør.»
.
Slik talte og
resonerte Børre Knudsen. «Statsmakten gjør det lovlig å drepe hvert eneste barn
i landet. Vi hiver over tusen barn i måneden. Det går greit. Nesten ingen ser
det», hevdet Knudsen videre.
ABORT-MOTSTAND: I 1995 var
det 20 år siden abortloven ble vedtatt. Abort-motstanderne Børre Knudsen
(foran) og Ludvig Nessa, som begge var fradømt preste-embetene på grunn av
abortaksjonene, ledet prosesjonen gjennom Oslo sentrum.
Niels Christian Geelmuyden, forfatteren
som skrev boken om Børre Knudsen: En prest og en plage, innvendte: «Du omtaler
kategorisk fosteret som et barn?»
Børre svarte: «Kvinner
vet bedre enn noen andre at det ikke er en slimklump de går med i magen. De har
venninner som går på svangerskapskurs hvor man lærer å synge for den ufødte.
Man synger ikke for en døv slimklump, gjør man vel?»
«Oppriktig talt,
hvis man kan forby folk å røke sigaretter på offentlig sted, så må man kunne
forby dem å drepe barn. Man kan ikke hindre at aborter skjer, jeg skjønner
såpass. Man kan heller ikke forhindre at voksne mennesker dreper hverandre. Noe
ganske annet ville være å tillate det i lovs form. Abortloven er ingen lov i
det hele tatt. Den er lovløshet merket med paragrafer.»
Børre Knudsen
skar gjennom med sine uttalelser. Joda, han provoserte med sine
spissformuleringer: «Burde ikke fellingstillatelsen på små nordmenn begrenses,
til så og så mange pr. år? For nå holder man jo på å utrydde stammen. Det fødes
ikke nok små nordmenn til å opprettholde befolkningsnivået vi har i dag.» Han
legger til: «Vi kan selvfølgelig prøve å forklare finansministeren at man ikke
får balanse i nasjonalregnskapet ved å hive en tredjedel av alle skatteyterne
før de blir født.»
Til forsvar for
sitt engasjement sa han: «Selv har jeg alltid ment at riktige meninger er
bortkastet hvis de ikke brukes til noe.»
Han brukte sine
til gangs. Han brukte seg selv, ja, forbrukte seg selv, kan jeg kanskje legge
til.
Reaksjonene på
hans engasjement var mange og sterke. Enkelte var så hatefulle at det skaper
undring. Hvorfor ble så mange så provosert? Nå, ti år etter hans bortgang, er
det kanskje en mulighet for at ettertanken melder seg.
.
Legevitenskapen
gir Knudsen medhold i at menneskelivet har sin begynnelse ved unnfangelsen.
Derfor er det lille fosteret et menneskeliv. Før het da også provosert abort på
godt norsk, fosterdrap. Som ledd i kampen for å få gjennom en lov som ga adgang
for å drepe fosteret, var det derfor viktig å endre språket for å skjule
realitetene, man valgte det latinske fremmedord, abort, som allmenheten ikke
hadde negative assosiasjoner med.
Tilbake til
spørsmålet; hvorfor vakte hans engasjement slik vrede? Noen vil hevde at det
var aksjonsformene. Langt inn i kirkelige kretser het det som et mantra; vi er
enig i sak, men ikke i metode. Filosofen Arne Næss kontret med å si; jeg er
enig i metode, men uenig i sak. Han hadde selv aksjonert mot kraftutbygging i
Altavassdraget. Med andre ord, var saken viktig nok, måtte virkemidlene for å
vekke opinionen svare til hensikten. Hvordan var så virkemidlene?
GYNEKOLOGISK AVDELING:
Børre Knudsen ber og synger salmer på gangen utenfor gynekologisk avdeling ved
Ullevål sykehus.
Under sykehusaksjonene ba Knudsen om en
samtale med overlegen som i regelen ble avslått. Knudsen begynte i stedet å
synge salmer. Den lille mannen hadde en malmfull røst. Ledelsen ringte politiet
som troppet opp for å føre Knudsen bort. Men da de ankom sykehuset ble de møtt
med denne hilsen: Så godt dere kom! Da kan jeg dra og dere overta vaktholdet.
De dreper barn bak de dørene der. Et øyeblikk oppstår lett forvirring, før de
med makt bærer Knudsen ut og lemper ham inn i en ventende politibil.
Plastikkdukker
med ketchup. Usmakelig, sa mange. Frastøtende! Formastelig å sende slikt i
posten til myndighetspersoner!
Virkelig?
Hva med
realitetene som disse symbolgjenstandene peker på? Hva er grotesk? Små kropper
som skjæres i stykker, der virkelig blod flyter, og så kastes i avfallsdunker
som søppel, eller små dukker med ketchup?
Tilbake til
spørsmålet; hvorfor slik vrede?
Jeg må ty til en
annen provokatør for å svare; Jesus fra Nasaret.
I en engasjert disputt med
sine landsmenn referert, i Johannesevangeliet, sier han rett ut: Jeg sier
sannheten, og derfor tror dere meg ikke.
Sannheten har
trange kår. Vi elsker ikke sannheten. Sånn uten videre. Den er ubekvem. Ingen
vil leve som samboer med sannheten. Den må man gifte seg med. Og det koster.
Det krever omvendelser og stadige justeringer. Hvem er villig til det?
Sannheten om vår
virkelighet er beskrevet i Bibelen. Derfor er den under vedvarende angrep. For
den er sannhetens røst. Den er Guds budskap til menneskene. Her får vi vite at
Gud og mennesker har en usynlig fiende. Bibelen kaller ham djevel og satan. Han
er en morder og en løgner og løgnenes far, sa Jesus. Han er altså løgnens
opphavsmann. Hans makt begrenses der sannheten får innpass. Hans første
angrepsmål er nettopp sannheten. Dypest sett er det derfor et uttrykk for
djevelens økede makt og innflytelse i vår kultur, når det ikke lenger er
allment akseptert at noe er absolutt sant.
Når så en liten
mann med prestekjole i en utkant av landet, sier klart ifra om at det er galt å
ta livet av ufødte barn, er det ikke først og fremst mennesker som reiser seg i
sinne, men djevelen. De han kan influere, tuter med ham.
Før var det slik
her i landet at de barna en ikke ønsket ble satt ut i skogen for å dø. Gamle
det ikke lenger var bruk for og som bare var til byrde, ble styrtet utfor
klipper. Det var hedendommen på sitt verste. Men så kom den nyomvendte Olav til
landet sammen med sin biskop Grimkjell. De knesatte på Moster nye lover i 1024
for det riket Olav skulle regjere. Der ble dette barbari forbudt. Om lag hundre
år senere konstaterte erkebiskop Eystein i Nidaros at hedendommens iskulde
hadde tint og at nordmannens voldelige framferd hadde mildnet.
Den kristne tro
har vært reflektert i lovverket i landet vårt i mer enn 1000 år. På lysekronen
i statsrådssalen på Oslo slott står et berømt sitat inngravert med forgylte
bokstaver: Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes. Sitatet er hentet
fra Norges første landslov, gitt av kong Magnus i 1274.
Abortloven er en slik ulov som Magnus Lagabøter advarte mot.
Abortloven er en
slik ulov som Magnus Lagabøter advarte mot. Det var denne ulov Børre Knudsen aksjonerte
mot, for om mulig å få den stoppet. Han mente abortloven kolliderte med
verdiparagraf 2 i Grunnloven da den norske stat reiste avskjedssak mot ham.
Herredsretten ga ham medhold. Men staten anket. Til sist avgjorde høyesterett
med sin kjennelse i 1983; «paragraf 2 ikke kan forstås slik at den oppstiller
skranker for statens alminnelige lovgivning». Med andre ord har Norges øverste
dommere den oppfatning at Grunnloven ikke setter noen grenser for hva
lovgiverne kan tillate seg å vedta.
Da gikk Børre
Knudsen ut på gater og torv og inn i sykehusenes korridorer med sine protester.
Ære være ham for hans kamp for sannheten. Nå skal våre lovgivere ta stilling
til en utvidelse av den loven han kjempet mot.
.
Les også
Les også
Meninger
Velkommen til oss, ubeleilige
barn
MENNESKEVERD: Vi trenger
tid nok til å romme det uplanlagte og ufullkomne, skriver sokneprest Kathrine
Tallaksen Skjerdal i dette innlegget.
Regjeringen vil ha selvbestemt abort til 18 uker. Jeg kan
ikke unngå å kjenne på at samfunnet gir steiner for brød til ufrivillig gravide
og barna de bærer.
Debatt
Kathrine Tallaksen Skjerdal
Ingen drømmer
vel om å ta abort?
Nei, vi
mennesker drømmer om å bli tatt imot og omfavnet. Vi drømmer om at det
vidunderlige skal skje, at noen skal gå sammen med oss i tykt og tynt, at barna
våre skal ha en god fremtid.
Jeg må tenke på ungjenta i
Lars Myttings «Søsterklokkene». Hun var med i slåtten på storgarden Hekne. Mens
hun raket og svettet, lå «lausungen» hennes i kanten av marka og skrek.
Innimellom
hastet hun bort til ham og ga ham litt melk. Hvorfor i all verden var det ingen
på gården som tok ham opp og bysset ham? Eller tok i et ekstra tak så hun kunne
få mer tid med babyen sin?
Når det nesten ikke er plass i livet til planlagte barn, hva da
med de uplanlagte?
Vi tror vi er
kommet så mye lengre i vår tid, men har vi et mor-og-barn-vennlig samfunn?
Rekordlave fødselstall (1,40 barn per kvinne i 2023) er et tydelig faresignal.
Travelhet, stress og dårlig samvittighet er virkeligheten for mange
småbarnsforeldre.
Å gjøre karriere
og realisere seg selv er blitt en plikt. Å følge morsinstinktet og prioritere
barn fremfor jobb, fremstilles som kontroversielt. Når det nesten ikke er plass
i livet til planlagte barn, hva da med de uplanlagte?
Naboen er
sannsynligvis like travel, og ikke alle har besteforeldre i nærheten. Ingen fra
det offentlige kommer til å komme og bysse babyen din når du er utslitt. Men
abort kan du få.
Kanskje de hadde
gjenkjent hverandres ensomhet, rakstejenta på Hekne og hun som ligger med
fremkalte rier og venter på at fosteret skal komme dødt ut.
I et essay om abort
skriver den amerikanske teologiprofessoren Stanley Hauerwas at et
kjernespørsmål er «hvordan vi som kristent fellesskap kan leve ut en
gjestfrihet som blir et vitnesbyrd for samfunnet vi lever i. Det vil åpne opp
en samtale som ellers ville vært umulig.» [Min oversettelse]
Sitatet
inneholder to hovedpoeng. For det første: Hvis målet er at alle barn skal
ønskes velkommen til verden, så trenger mødrene deres noen som gjør det sammen
med dem: Noen som gjestfritt rydder plass i livet sitt, er en trygg havn og en
heiagjeng.
Utgangspunktet
for hele vår tro er jo fortellingen om en skandaløs graviditet, og Josefs
forbilledlige valg: Å bli hos Maria og barnet.
Ja, og vi
trenger at noen oppdrar gutta til at ekte mannfolk tar ansvar og viser omsorg.
Hvor er det mer naturlig til å gjøre dette enn i kristne fellesskap og
familier?
Utgangspunktet
for hele vår tro er jo fortellingen om en skandaløs graviditet, og Josefs
forbilledlige valg: Å bli hos Maria og barnet.
For det andre:
Dersom man ønsker seg et offentlig ordskifte hvor argumenter mot abort blir
allment lyttet til, er dette en nødvendig forutsetning: At noen bruker livene
sine til å modellere alternativer som er bedre enn abort.
Utfordringen kan
rettes til alle mennesker av god vilje. Men Hauerwas snakker spesielt til
fellesskapet av oss som bekjenner oss til Jesus Kristus, han som ble sint da
disiplene avviste småbarna, og senere sa: «Det dere gjorde mot et av disse mine
minste søsken, har dere gjort mot meg.»
Det finnes
veldig mange kristne som aldri har hørt om Hauerwas, men som praktiserer
akkurat det han skriver om. Bare i mitt eget nettverk finner jeg rikelig med
eksempler. Jeg ser for meg rekken av unge par som plutselig måtte håndtere en
graviditet.
Flere andre jeg
kjenner var definitivt ferdige med å få barn da en attpåklatt meldte sin
ankomst. Noen måtte stå i det uten tryggheten i å være to. Resultatet ble mange
elskede barn. Felles for de fleste foreldrene er at de hadde støttende familie
og venner rundt seg.
De tilhørte
miljøer hvor grunnholdningen var at barn selvfølgelig er velkommen hos oss.
Jeg må også
tenke på hvor mange det faktisk er, bare i mitt nettverk, som har valgt å være
beredskapshjem, fosterhjem eller avlastningsforeldre. For noen har liksom livet
valgt for dem; det kom et barn inn i livet deres som trengte dem.
.
Menigheten hvor
jeg er sokneprest, samarbeider med Bufetat; de informerer i våre sammenhenger
om behovet for fosterhjem. Å praktisere gjestfrihet handler ikke bare om de
barna som er på vei, men om dem som kom for fem eller femten år siden og
trenger noen som vil elske dem. Der noen åpner hjem og hjerter, tror jeg
sjansen øker for at andre gjør det samme.
I manges øyne er
de psykisk utviklingshemmede de aller mest ubeleilige. Spørsmålet om utvidelse
av retten til selvbestemt abort til uke 18 handler i stor grad om dem.
Det hender jeg
hører særlig bastante tilhengere av liberalisering av abortloven på radio eller
TV og tenker: Du skulle vært med på Tro og lys.
Møt noen av mine
utviklingshemmede venner der: «Einar» hadde en skranten kropp og dårlig
balanse. Men han var liksom gjennomlyst av kjærlighet. Bare han kom imot meg,
smeltet alt mitt vonde stress.
«Asbjørn» har
godt humør nok til et helt nabolag. «Karen» har de vidunderligste klemmene jeg
vet om.
Og dere skulle
sett «Jens» i et skuespill nå i sommer: Han gikk sånn inn i rollen som gammel
disippel at da han endelig ankom himmelen, lot staven falle og kastet seg om
halsen på Jesus, skjønte vi alle hva evangeliet er.
Gjennom 20 år
med Tro og lys har jeg sett
folk med og uten diagnoser bygge fellesskap og praktisere troen sammen, med
latter og tårer og klemmer. Andre har liknende erfaringer fra tilsvarende
grupper med andre navn. Der de utviklingshemmede er velkommen, er det godt å
være menneske.
NRK har utført
en opptelling som viser at en utvidelse til uke 18 vil få flertall i
Stortinget. Jeg synes det er vanskelig å forstå at vektige innvendinger blir
feid til side.
Der de
utviklingshemmede er velkommen, er det godt å være menneske.
Organisasjonen
Menneskeverd har laget en god oppsummering av de negative konsekvensene,
inkludert at en utvidelse vil åpne for selvbestemt abort på grunnlag av kjønn.
Levd liv er
vanskeligere å feie til side; levd liv med varme hjerter, tid nok til å romme
det uplanlagte og ufullkomne, barne- og familievennlige fellesskap. La oss
sette i gang!
Les også
Les også
Jordmor Ingeborg om ny abortlov: – Alle kan se at det er
et menneske
KRITISK: Jordmor Ingeborg Høiskar (59) er svært kritisk til å utvide abortgrensen og mener hennes faggruppe bør lyttes mer til.
Et
enkelt google-søk avslører sakens realiteter, ifølge den rutinerte jordmoren.
Hans Christian Bergsjøhans.christian@dagen.no
I 25 år har
Ingeborg Høiskar (59) jobbet med å hjelpe kvinner gjennom svangerskap, fødsler
og barseltid.
Hun har jobbet
med forløsning, vært fagutvikler, hun har undervist, vært svangerskapsveileder
og slik kunne listen fortsatt.
.
Kort sagt: Høiskar har bred
erfaring fra jordmorfaget.
Nå jobber hun på
et sykehus i Oslo og har bestemt seg for å ta bladet fra munnen.
59-åringen vil
snakke ut mot det som er i ferd med å skje i abortlovgivningen.
– Aktivister og
politikere
Hun har aldri
vært med på gjennomføring av abort. Men hun har møtt mange kvinner på vei inn
og ut av abort.
– Det er ikke
kvinnene som er problemet – de trenger støtte og omsorg. Det er aktivister og
politikere som ikke vet hva abort er, jeg er ute etter å nå, sier Høiskar.
– Vi må gjøre
alt vi kan for at færrest mulig skal ta abort, er hennes bønn.
ENGASJERT: Ingeborg Høiskar
snakker på inn- og utpust når temaet er abort.
«Et
menneske»
Gjentatte ganger
peker hun på professor i fødselshjelp, Anne Eskild, som i en Aftenposten-kronikk om forslaget til ny
abortlov spør:
«Har politikere og andre
som støtter forslaget, sett et foster som er abortert så sent i svangerskapet?»
Dette er også et vesentlig
poeng for Høiskar.
– Alle kan se at det er et
menneske. Det er bare å google, så er ingen i tvil om det.
FOSTER: Illustrasjonsbilde
av et foster i uike 18.
For henne er barnet i magen imidlertid
også et menneske i uke 12 – og fra unnfangelsesøyeblikket.
Derfor har
Høiskar reservert seg fra å blandes inn i gjennomføring av abort.
Nylig kunne
Klassekampen melde at det ikke finnes noen oversikt over
hvor mange som reserverer seg.
Overbevisningen
om at abort er galt springer ut av hennes kristne tro.
– Det bærer galt
av sted når vi tar herredømme over liv og død, for det tilhører Gud, sier
Høiskar.
Flere vil trolig
reservere seg
I fjor høst kom
det regjeringsoppnevnte Abortutvalget med sin rapport, der de fastslo det som sannsynlig at flere jordmødre, leger og sykepleiere ville
reservere seg hvis grensen for selvbestemt abort utvides.
Det opplever Høiskar at
stemmer med hennes omgivelser.
– Mange av mine kolleger er
skeptiske til en utvidelse.
En undersøkelse fra jordmorforbundet i 2021 viste
at omtrent en fjerdedel av norske jordmødre ville reservere seg dersom grensen
for selvbestemt abort ble utvidet til uke 18.
Halvparten
svarte at de ville reservere seg dersom den ble utvidet til uke 22.
Høiskar
forklarer at hennes reservasjon ikke blir plassert i noe system. Det er kun
internt i teamet hun arbeider i at de vet om reservasjonen.
«Verre for
jordmødre og sykepleiere»
– Er det verre med abort i
uke 18 enn i uke 12?
– I prinsippet
er det det samme. En trenger hormoner for å få livmoren til å starte med
kontraksjoner.
Hun tenker seg
om en stund.
Så bestemmer hun seg for å
utdype.
– Altså, jo lenger ut i
svangerskapet en kommer, jo vondere er det for den gravide å gjennomføre
aborten. Og et 18 uker gammelt barn ser mer ut ut som et menneske når det
kommer ut enn et 12 uker gammelt barn. Det gjør det også verre for jordmødre og
sykepleiere å være med på.
SMERTEFULLT: Jordmor
Ingeborg Høiskar forteller inngående om forskjellen på abort i ulike deler av
svangerskapet.
Høiskar kjenner jordmor-kolleger som har
vært med på aborter av barn som er så store at hjertet slår i opp mot en time
etter fødsel.
I slike
tilfeller er det jordmødre og sykepleiere som er sammen med barnet frem til
hjertet slutter å slå, slik at det ikke dør alene.
– Det er en fryktelig
belastning.
Vil styrke
«jenter og familier»
Slike
opplevelser krever profesjonell bearbeiding i ettertid, forklarer hun.
Høiskar
etterlyser at hennes faggruppe blir hørt av regjeringen.
– Vi må hjelpe
og styrke jenter og familier slik at flere vil få lyst til å bære fram barnet.
Dét burde være fokuset.
– Hvordan skal det gjøres?
– Det må skje en
holdningsendring i befolkningen, tror Høiskar.
MENNESKEVERD: For Høiskar
er den kristne gudstroen er naturlig utgangspunkt for tenkningen rundt abort.
Hun mener at nedgangen i antallet kristne
fører til et mer kynisk samfunn.
– Når man ser på barnet som
noe man kan velge bort, da har vi mistet en viktig verdi i vårt samfunn.
Restriktiv lov =
få aborter?
I Europa har de
fleste land selvbestemt abort frem til uke 12. Antallet aborter er imidlertid
ikke styrt av lovgivningen, slik Dagen har tidligere skrevet om.
Restriktiv abortlovgivning betyr for
eksempel ikke at det blir færre aborter.
– Betyr dette at det er
likegyldig hvilken lov et land har? spurte Dagen den kristne organisasjonen
Menneskeverd for et snaut år siden.
– Vi vil ikke si
det, for vi mener at et foster har krav på juridisk rettsvern og vil jobbe for
det. Samtidig er det viktig å jobbe abortforebyggende fra ulike vinkler, også
fra et kvinnehelseperspektiv. Å legge til rette for flere senaborter uten
retten til samtale og oppfølging er etter vårt syn ikke god kvinnehelse, svarte
daværende informasjonsleder i Menneskeverd, Kristin Rudstaden.
n.
Moderat forslag,
mener Vestre
Dagen møtte
helseminister Jan Christian Vestre da han la frem lovforslaget.
– Punktet for lovlig,
selvbestemt abort og tidspunktet der leger kan gjennomføre trygge premature
fødsler, tar et skritt nærmere ved dette forslaget. De to grensene ligger nå
bare noen uker fra hverandre. Hvordan ser helseministeren på dette dilemmaet i
lys av forslaget om utvidelse av grensen for selvbestemt abort?
svarte Vestre.
_________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Høring om abortloven: Noen må
tale barnets sak
ABORTHØRING: Vi kommer
ingen vei om vi ikke anerkjenner at det er en interessekonflikt mellom barnet
og kvinnen i spørsmålet om abort, skriver Morten Dahle Stærk.
Debatt
Morten Dahle Stærk
Innlegget ble holdt i forbindelse
med den muntlige høringen i Stortinget tirsdag 8. oktober.
Tusen takk for
at vi får komme til denne viktige høringen om abortloven.
Under abortdebatten på
70-tallet var det ikke uvanlig at fosteret ble beskrevet som en celleklump.
Siden den gang er språket vårt og synet på mennesket i livets første fase
totalt endret. Med hjelp av ny teknologi kan alle gravide og deres familie
følge barnets utvikling gjennom hele svangerskapet. I uke 18 har det utviklet
eget fingeravtrykk, det reagerer på omgivelsene og lager egne ansiktsuttrykk.
Også for den
gravide kvinnen er en abort i uke 18 en stor påkjenning. På dette tidspunktet
har mange kjent barnet sparke eller hørt hjertelyder på ultralyd. Fagfolk vi er
i kontakt med, beskriver det som en tidlig fødsel. Det er heller ikke uvanlig
at barnet viser livstegn når det kommer ut. Denne nye forståelsen av barnet har
regjeringen fått med seg, og vi er derfor svært glade for at «å sikre respekten
for det ufødte liv» er tatt inn i formålet.
Nettopp derfor
er det for oss uforståelig at regjeringen samtidig foreslår å fjerne det
juridiske vernet til barnet til nesten halvgått svangerskap. Vi lukker ikke
øynene for at nemnda for enkelte har vært en belastning, men først og fremst er
nemndas oppgave å sørge for at barnets stemme blir hørt.
Vi kommer ingen
vei om vi ikke anerkjenner at det er en interessekonflikt mellom barnet og
kvinnen i spørsmålet om abort. Nettopp derfor må noen tale barnets sak og
undersøke om grunnlaget for å avslutte et liv sent i svangerskapet er i tråd
med samfunnets verdier.
Vi mener at
retten til liv ikke skal være betinget av barnets egenskaper. Det er naivt å
tro at 18-ukers abortgrense ikke vil lede til flere slike aborter. I 2012
varslet daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen til helsetilsynet en
bekymring om at jentefostre ble abortert blant norske innbyggere. Selvbestemt
abort til uke 18 fjerner vernet mot slik kjønnsseleksjon.
Ved ny
bioteknologilov i 2020, ble fosterdiagnostikk for alle innført. Etter dette
blir langt flere tilfeller med Downs syndrom avdekket, og ni av ti velger bort
disse. Det utvikles nå banebrytende tester som på sikt kan fastslå samtlige
genetiske tilstander ved barnet. I helgen kunne teknologijournalister i en
podkast fra New York Times avsløre en storstilt forretningsutvikling innen
fertilitetsindustrien i California.
Det eneste disse
kommersielle selskapene trenger for å nå sine mål, er at grensen for
selvbestemt abort økes. Dette skaper et marked for informasjon, og industrien
vil raskt ha testene klare. Dette vil normalisere abort ved mindre alvorlige
tilstander, noe som vil skape større press på dem som velger å bære fram et
sykt barn.
Problemstillingen
blir satt på spissen i spørsmålet om tvillingabort. Lovforslaget legger ingen
begrensninger på at man kan kreve abort av en tvilling ved mindre avvik som
leppe-gane-spalte. Vi ber Stortinget om å løfte blikket og vedta en lov som
tåler de teknologiske og holdningsmessige endringene som vil komme i nær
framtid.
Les også
Meninger
- Debatt
- Familieliv
- Kristendom
- Medisin og helse
- Politikk
- Abort
- Jesus
- Kristennorge
- Kristne verdier
- Livsvern
Livet begynner ved unnfangelsen
|
|||||||||||||||||||
|
|
|
Den
Usynlige Holocaust = Brennoffer
Abort,kontra Døds straff
Her i Norge etter krigen
oppholdt Norge dødsstraffen frem
til 1979. Hva er mest barbarisk å ta livet av en lovbryter som har
begått de mest grusomme forbrytelser, eller ta livet av et foster i mors liv.
Ett levd liv eller et ulevd liv. Jeg er faktisk for dødsstraff i svært
graverende til feller (Grove narkotika
forbrytelser OSV Proff paragrafen Terrorisme Lands Forrederi osv ) Barn
i mors liv er langt svakere stilt juridisk enn grove forbrytere!!!
Fra her kan en skrive side opp og side ned om de
forskjellige situasjoner vi mennesker kan komme i, men jeg setter saken på
spissen for å fremheve poenget.
Umulige og Etiske Dilemma som ligger utenfor vår
fatteevne som vi kan bli konfrontert med.
Dessverre er vår kristne
historie angående jenter som blir gravide utenfor ekteskap lite flatterende i
vår historie. Jenta som kom i uløkka som ble beskrevet, fattige jenter,
tjenestejenter. Dessverre sitter vi
kristne i et stort Glasshus. Den som er
ren han kaste den første sten. Vår
historie er også lite å skryte over hvordan vi har tatt imot de såkalte
lausunger. Barnehjem anstalter som har vert rene straffeanstalter. Vi får
vel skjeden høre om de som var tatt i mot i kjærlighet, men de finnes også. Det
finnes mange historier på
både godt og vondt. Herfra er historiene utallelige. Men fra i dag anno
2024 har Norge ingen problemer med å ta i mot ubeleilige barn, en bør tvert i
mot premiere de som velger å bære frem barnet! eller for adopsjon ?
Familier med barn,tidsklemma
presset må reduseres, bedre ordninger. Tidsklemma og stresset i det moderne
samfunnet er at vi utsletter oss selv som folk med for lav fødselsrate! Om en
vil ha opp fødselsraten i Norge så må en bedre forholdene for de som er i
produktiv alder til å bære frem barn. Tilrettelagte forhold for den enkelte
familie OSV
Oslo Symposium
25 fra SAS-hotellet i Oslo | Kanal 10 direkte | 28.02.25 kl 09.30
Mørke
Øker i Verden
Om dette
er sant så er det fryktelig!!!
MAID: Why the Government Wants You
to Kill Yourself - Kelsi Sheren
Langrenn
reddet livet til Maren
Overlege
inn i dødshjelp-debatt: – Ikke gode nok argumenter
Ser
tre grunner til at dødshjelp kan bli innført i Storbritannia-Dagen
En kristen organisasjon lanserer faste-
og bønnekampanje mot en lov som legaliserer assistert selvmord i Storbritannia.
Foto: iStock
Christian Concern:
Lanserer
bønn- og faste-kampanje mot selvmordslov
Where Do Suicidal Souls Really Go? A
Biblical Perspective | Biblical Wisdom
I
Never Promised You a Rose Garden (1977) Original Trailer [HD]
• Helsenorges hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen for alle som trenger noen å snakke med. Du
kan være anonym og samtalepartner har taushetsplikt.
• Du kan også ringe Kirkens SOS på
22 4000 40. Her får du snakke med et lyttende medmenneske som tilbyr trøst og
støtte.
• Rådgivning om
spiseforstyrrelser får du om du ringer 948 17 818. Du får snakke med personer
som har egenerfaring på området.
• Ved akutt fare for selvmord,
ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
________________________________________________________________
1Kor 13:13 Så
blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
Stein A Johannessen