October 7, 2023 changed everything for
Henrik Beckheim: "Became clear who the bad guys are"
7. oktober 2023
endret alt for Henrik Beckheim: – Ble tydelig hvem de onde er
As we reflect on the tragic events of
October 7, 2023, our hearts are united in deep sorrow for the innocent lives
lost and the suffering endured by the people of Israel. In the face of such
unimaginable terror, we stand in unwavering solidarity with the nation of
Israel, offering our prayers and support. May God bring comfort to the
grieving, healing to the wounded, and protect those in harm’s way. We stand with Israel, now and always.
#werememberoctober7
For jøder i Israel og over hele verden er 7. oktober en
påminnelse om et dypere historisk traume. Etter holocaust sverget verden «aldri
mer».
Amen.
ISRAEL:
På bildet ser vi to israelske kvinner, May og Lliach (etternavnene er ikke
kjent) som besøker minnestedet til venninnen Tifret Lapidot som ble drept på
Nova-festivalen 7. oktober 2023.
Foto: Maya
Alleruzzo
Klokken
var 06.29. Fuglene hadde begynt å våkne denne sabbatsmorgenen. Terroristene
hadde allerede vært våkne en stund.
De hadde klart å
gjennomføre forberedelsene sine uten å bli oppdaget av den israelske
etterretningstjenesten. Nå var de klare.
Noen timer senere begynte
verden gradvis forstå at situasjonen var varig forandret. Rundt 1.200 drepte.
Ikke som følge av at en bombe rettet mot militære ledere også rammet sivile.
Ikke som følge av at en skarpskytter traff feil mål. De døde fordi noen ville
det.
Kibbutzene nær Gaza-grensen
var kjent for å huse noen av de mest forsonlig innstilte i den israelske
befolkningen. Det hjalp dem ikke denne lørdagen.
Det vi så 7. oktober var
ondskap satt i system på en måte vi heldigvis svært sjelden ser. Ut fra en del
av skildringene som har kommet er det nærliggende å snakke om ren sadisme. Slik
var Hamas' signatur.
Angrepene på Nova-festivalen
alene etterlot seg et antall drepte som tilsvarer tre-fire ganger 22.
juli-angrepene her hjemme. Dette var utilslørte terrorhandlinger.
Derfor gjorde det ekstra sterkt inntrykk å
høre sjefredaktør Esther Solomon i den engelske utgaven av den israelske avisen
Haaretz under Nordiske Mediedager i mai. Haaretz er ikke del av heiagjengen til
statsminister Benjamin Netanyahu, for å si det forsiktig.
HAARETZ:
Esther Solomon ble intervjuet av Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen
under Nordiske Mediedager i mai.Foto: Tarjei
Gilje
Hun
beskrev hvordan kroppene til noen av de drepte var i en slik forfatning at israelske
myndigheter sendte arkeologer inn i kibbutzene for å se etter beinrester med
sikte på å kunne identifisere ved hjelp av DNA.
Hun beskrev også,
tankevekkende nok, hvordan skildringene av seksualisert vold fra Hamas har
blitt møtt med skepsis. For Haaretz, forklarte hun, har det vært viktig å
respektere beskrivelsene fra dem som faktisk var til stede og så Hamas'
ugjerninger. Det hadde vært en fordel om flere hadde vist interesse for denne
siden ved 7. oktober-angrepene.
Her hjemme tok det ikke
mange dagene med medfølelse før det norske narrativet var tilbake i vante spor.
Ja, det var trist og alvorlig det som skjedde 7. oktober, men det grunnleggende
problemet i Midtøsten er visst fortsatt Israels politikk.
.
Det var og er påfallende
hvordan vi her i landet virket mer interessert i å finne formildende
omstendigheter og sympatiske trekk ved Hamas-bevegelsen enn i å stille
grunnleggende spørsmål som:
Hvis jeg var en familiefar
som bodde, for eksempel i byen Sderot, på uomstridt israelsk område, hva ville
jeg ha gjort? Hvis jeg bodde i Tel Aviv og ønsket at barna mine skulle få vokse
opp under trygge forhold, hva ville jeg ha gjort, stilt overfor en organisasjon
som med åpne øyne initierer angrepet 7. oktober?
Jeg tror jeg ville ha tenkt
at veien til forhandlingsbordet er ganske lang.
Derfor var det ikke til å
undres over at det vakte sterke reaksjoner i Israel da
Norge og et par andre land i mai gikk offentlig ut med anerkjennelse av en
palestinsk stat. Selve standpunktet er ikke spesielt kontroversielt.
OSLO:
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kunngjorde
i vår at regjeringen ville anerkjenne Palestina.Foto: Erik Flaaris Johansen
I
et fremtidsscenario kjenner vi ikke til noe bedre alternativ til en varig
politisk løsning enn to stater. Det er i hvert fall slik det har vært. Men å
komme med denne erklæringen mens krigen pågår, er forunderlig naivt.
Den norske regjeringen
måtte vite at man med dette ga Hamas den legitimiteten de ønsker seg for å vise
at det er gjennom militær kamp at man kan oppnå noe overfor Israel.
Uten sammenligning for
øvrig har tidligere Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg argumentert ut fra en
motsatt logikk i krigen mellom Russland og Ukraina. Han har ikke villet gi
Vladimir Putin og verden et inntrykk av at det lønner seg å bruke voldsmakt for
å nå sine politiske mål.
Blant andre Sky News har meldt at
tunnelsystemet under bakken på Gazastripen i omfang er større enn
undergrunnsbanenettet i London. Vi bare aner hva dette må ha kostet, og hva
disse pengene kunne ha blitt brukt til i stedet. Slik er også Hamas' signatur.
.
Denne opplysningen alene
skulle være nok til å sette denne terrororganisasjonens identitet i perspektiv.
De er en stående illustrasjon på bibelordet: «Fredens vei kjenner de ikke.»
Men det dominerende norske
narrativet er heldigvis ikke uten nyanser. En av de offentlige stemmene som har forsøkt å forstå den israelske
virkelighetsopplevelsen er professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i
Oslo.
Likevel skrev hun i slutten
av september i Dagens Næringsliv at «Israel kjører offensivt, og har jo
overdrevet dette totalt i Gaza ved å rasere hele området. Det er neppe politisk
lurt, og det er utenfor all proporsjonalitet – og det gir ingen politisk
løsning.»
Hun mener den eneste mulige
forklaringen på Israels strategi er at «den som bestemmer, statsministeren, vil
ha krig for å unngå konsekvenser hjemme for seg selv.» Det er sterke ord,
særlig når de kommer fra en som flere ganger har vist forståelse for Israels
situasjon. Og de sier noe om at man kan støtte Israels grunnleggende rett til å
stå opp mot Hamas, uten at man dermed må stille seg bak alt Israel gjør.
Til tross for legitim
uenighet om Israels politiske og militære strategi, bør vi, nå om noen gang, ta
oss tid til å minnes 7. oktober. Det finnes ikke noe forsvar for disse
angrepene. Ingen formildende omstendigheter som kan rettferdiggjøre slik
ondskap. Det bør også norske palestinavenner innrømme.
Dette var barbari,
grusomheter og kalkulert terrorisme. Det faktum at rundt 120 gisler fremdeles
befinner seg inne på Gazastripen sier sitt om Hamas-ledelsens brutale logikk.
BEGRAVELSE:
Tami Metzger sørger i begravelsen til ektemannen Yoram Metzger 22. august i år.
Han ble tatt som gissel 7. oktober i fjor, og liket ble funnet under en
israelsk militæroperasjon på Gazastripen i sommer.Foto: Tsafrir Abayov
De
har fått den krigen de la opp til. Hatets onde sirkel har fått større omkrets.
De som taper aller mest på
det er deres egen sivilbefolkning. Men for Hamas-ledelsen er det et underordnet
hensyn.
Med både Hizbollah og Iran
involvert, blir vi minnet om dybden i konflikten.
Ut fra terrorens forskrudde
logikk viser situasjonen ett år senere at angrepet var vellykket. For barna i
Gaza, og for barna i Israel, er situasjonen en helt annen.
Henrik Beckheim har alltid visst at han har jødisk
bakgrunn. På den ene siden utvandret slekta fra Bratislava i Slovakia, via Wien
og derfra til Norge. Den andre siden av familien er fra byen Kherson i Ukraina.
– Det har vært del av familiefortellingen, sier han.
Fraktet
til Auschwitz
Til sagaen hører også det faktum at oldemoren ble hentet av
Gestapo og norsk politi og fraktet med Donau til Auschwitz 26. november 1942.
– Dette har alltid vært «gamledager» og føltes så lenge
siden, sier 39-åringen.
TRAFF HARDT: Terroren 7.
oktober ifjor traff Henrik Beckheim hardt og førte blant annet til at han
jobbet med sin egen identitet som jøde. Foto: Hans Christian Bergsjø
–
Tryggere sammen
Terroren i Israel for fire måneder siden traff ham hardt og
på flere nivå. Med den økende antisemittismen i Europa gikk det opp for
Beckheim at det som skjedde under andre verdenskrig kunne skje igjen.
Budskapet i butikkvinduet til Al salam Hijab & More i
Oslo gikk ham ikke hus forbi: .«Du er ikke velkommen dersom du støtter
(Israel)», stod det.
– Jeg fikk følelsen av at jeg måtte finne folket mitt. Vi
er tryggere hvis vi står sammen, forklarer han.
–
Stolt
Tobarnsfaren tok kontakt med det jødiske miljøet i Oslo og
ble del av fellesskapet. Han leste seg opp på jødisk historie, kultur og
tradisjon.
Han dykket også ned i sitt eget opphav, satte seg fore å
finne ut hvem de var, forfedrene, og jobbet med sin egen identitet som jøde.
.
– Jeg er stolt av min jødiske bakgrunn, men må balansere
dette mot risikoen forbundet med å si høyt at jeg er jøde. Det er synd at det
skal være sånn, sier han.
–
Har valgt å gjøre motsatt
Podkasten, som snart feirer ett år, er et «one man show».
Beckheim har ansvar for lyd og lys, klipping og utstyr og
er den som prater med gjestene. Lenge. Så lenge at en rekker å vaske hele huset
med podkasten på øret. Det er helt ok, mener han.
– Jeg fikk råd om å velge én nisje, rendyrke den og prate i
maks 15-20 minutter. Jeg har valgt å gjøre motsatt. Jeg snakker med alle mulige
mennesker, om ulike tema og ofte i mer enn tre timer.
–
Søker sannhet
Han liker samtaler for samtalens skyld og kaller det han
driver med for høyttenkning.
– Det er ikke perfekte svar. Jeg er ikke ute etter det. Jeg
søker sannhet og mennesker som er ærlige og liker å ta ting på stående fot.
Mennesker som vil by på seg selv.
Han har snakket om mannsrollen, kjønnsideologi, 7. oktober
og Gaza, ultraprosessert mat, antisemittisme, ytringsfrihet, Gaza igjen,
hjerneforskning, Gaza en tredje gang og en fjerde gang og en femte gang.
–
Enkelt å si hvem som var de gode og onde
Beckheims grunnholdning er at han ikke uttaler seg om noe
han ikke har peiling på. Konflikten mellom Israel og palestinerne, som enkelte
omtaler som «alle konflikters mor», virket for kompleks til å ta stilling til.
7. oktober endret på alt det der. Det ble en linje i
sanden, sier han.
– Det ble tydelig og enkelt å si hvem som var de gode og
hvem som var de onde etter 7. oktober.
–
Sadisme
Det var ikke snev av tvil i 39-åringens sjel om at Israel
måtte forsvare seg mot Hamas og at myndighetene ikke kunne tillate at et nytt
7. oktober fant sted.
–
En kan ikke gjemme seg bak at konflikten er vanskelig. Hamas drepte sivile og
koste seg med det. De lo og filmet det de gjorde. Det er ikke bare terrorisme.
Det er sadisme.
Beckheim mener Israel har 100 prosent rett til selvforsvar
«mot ondskapen» og støtter landets rett til å utrydde Hamas.
HJEM: Henrik Beckheim skal
gå med dette smykket frem til alle gislene er kommet hjem. «Bring them home»,
er budskapet. Foto: Hans Christian Bergsjø
Har
en samfunnskontrakt
– Dette er enkelt sett fra mitt ståsted, sier han og viser
til samfunnskontrakten mellom innbyggerne og myndighetene i Israel som tilsier
at de skal passe på land og folk.
– Det er det eneste stedet de kan være trygge og er hele
poenget med staten Israel.
Han registrerer at det er vanskelig for nordmenn å tenke at
krig kan være moralsk riktig når sivile dør.
.
– Folk er ikke vant med å forholde seg til den type tunge
avgjørelser. Men for et folk som lever med at 10 000 raketter er skutt mot dem
siden 7. oktober, er det annerledes. Alternativet for Israel er at folket
legger seg ned og dør.
–
Blir kontrær
Han er sterk motstander av konsensussamfunnet som han mener
vinner terreng her til lands.
– Da er noe alvorlig galt. I et demokrati skal alle stemmer
høres. Jeg blir kontrær straks noen er blitt enige om hva som skal være sant
for alle.
Den samfunnsinteresserte mannen har også hatt tro som tema
i podkasten.
– Det er åpenbart at vi lever på restene av judeokristne
verdier, og at vi gjør det ufortjent.
–
Mennesker blir objekter
Beckheim mener altfor mange tar godene i samfunnet for gitt;
pressefriheten, ytringsfriheten, at en er uskyldig til det motsatte er bevist.
– Alt dette er fundert i at Gud skapte mennesket i sitt
bilde, og at det derfor har noe hellig ved seg. For med en gang en tenker på
mennesker som noe ikke-hellig, blir de objekter, og straks samfunnet behandler
mennesker som objekter, så går det ille med dette samfunnet. Det blir
relativistisk.
Mikrofon
fremfor kamera
39-åringen har ingen formell utdannelse. Til det var han for
rastløs. Han begynte på en bachelorgrad i statsvitenskap og
menneskerettigheter, men hoppet av.
.
I 15 år har han vært fotograf og er selvlært på området.
Han sier at han er vant til å belyse ting, og at podkast-prosjektet slik sett
bare innebærer å bruke mikrofon fremfor kamera.
Det som fanger interessen hans der og da kommer i fokus, og
han følger deretter magefølelse og intuisjon.
– Jeg måtte belyse 7. oktober fra det jødiske og israelske
perspektivet og la alt annet til side for å gjøre det, sier han.
BELYSER ULIKE TEMA: Henrik
Beckheim har byttet ut kamera med mikrofon. Foto: Hans Christian Bergsjø
–
Ser på meg selv som agnostiker
Prosessen knyttet til å utforske forfedrenes tro har gjort
ham mer jødisk, i alle fall kulturelt, forteller han. Beckheim deltar på
sabbatsmåltider og arrangementer i regi av det jødiske miljøet, som
panelsamtaler og feiring av høytider.
– Jeg tror det finnes en Gud og at det er mer mellom himmel
og jord enn vi kan se i vår materielle verden. Jeg tror også at vi er moralske
vesener og at det er et moralsk liv som leves parallelt med det fysiske livet.
Men der stopper det.
– Jeg ser på meg selv som agnostiker, forklarer han.
Vil
til Israel
Alt israelfokuset til tross. Henrik Beckheim har aldri vært
i landet ved Middelhavet.
.
– Jeg har veldig lyst til å dra, men må tenke risiko. Jeg
forstår ikke hvordan flyene kan klare å manøvrere mellom rakettene som hele
tiden sendes mot Israel.
MÅ
SKJULES: Den anonyme innsenderen forteller om norske jøder som gjemmer
davidstjerne-smykket på grunn av økende antisemittisme.
Foto: Richard Beharie
Det
er et paradoks at akkurat i det antisemittismen øker, da velger Norge å fjerne
jødedommen fra skolens læreplan i faget Religion og etikk.
Debatt
Anonym
jente, 18 åroppvokst i et jødisk/kristent hjemAnonym
Publisert: 12.09.2024
18:39Sist oppdatert: 18:39
Det er fortsatt færre jøder
i Norge enn det var før holocaust. Det bodde omtrent 2.000 jøder i Norge før
andre verdenskrig, i dag er det knapt 1.500.
Det virker som om folk
glemmer antisemittismen som skjer i landet vårt i dag. For antisemittisme er
ikke bare hatkommentarer og dødstrusler på nett.
.
Det har vært skudd mot
synagogen i Oslo og tagging med «Hitler started it, we finished it» på Furuset
t-banestasjon.
Konsekvensene av den
voksende antisemittismen er at jøder skjuler davidstjernesmykkene sine, og de
er ikke lenger åpne om at de drar til synagogen.
Vi nærmer oss tilstander
som ligner tiden før og under andre verdenskrig. Det er skremmende.
At jødedommen har blitt
fjernet som kompetansemål i faget Religion og Etikk på
videregående skoler, er en hån, en skam og en straff mot jøder.
Det handler ikke om mangel
på tid eller ressurser, for jødedommen har blitt fjernet fra kompetansemålene.
Det mest provoserende er at
bøkene inneholder alle andre store religioner, som kristendom, islam,
buddhisme, hinduisme og til og med mindre religioner eller bevegelser som
Rafael-bevegelsen.
Det er først når man har
kjent antisemittisme på kroppen at man virkelig forstår viktigheten av en
jødisk stat.
Norge innfører ingen tiltak
for å begrense antisemittismen som vokser i landet. I stedet straffes den ene jødiske
staten i verden, det enste landet hvor jøder faktisk føler seg trygge.
Det er tydelig at
utenriksminister Espen Barth Eide ikke støtter noen jødisk stat, men med
nedtoningen av jødedom i skolens læreplaner virker det nesten som at de norske
jødene skal straffes for måten man her til lands oppfatter den israelske
staten.
Neste lørdag
blir det arrangert solidaritetsfestival i parken ved Sagene samfunnshus i Oslo.
I år er
Palestina i sentrum med taler, appeller, panelsamtale, konserter, dans og
poesi. For å nevne noe. Arrangementet henvender seg også til barn.
Menigheter
er med
I plakaten til
solidaritetsarrangementet var både Israel-kartet og de palestinske områdene
dekket av et palestinaflagg omringet av piggtråd.
Festivalen
arrangeres av Fellesskap og respekt i samarbeid med
Antirasistisk senter, Agenda X, Minotenk, Sagene og Iladalen menighet og
Torshov og Lilleborg menighet.
Den borgerlige
avisen, Minerva, skrev først om saken.
– Problematisk
grafisk fremstilling
Hanne Kleveland
er sokneprest i Torshov og Lilleborg sokn. Hun sier til Dagen at hun selv ikke
skal delta på solidaritetsfestivalen fordi hun forretter i et bryllup den
dagen.
SOKNEPREST: Hanne Kleveland
er sokneprest i Torshov og Lilleborg sokn i Den norske kirke. Foto: Torshov
og Lilleborg menighet, Facebook
Kleveland har selv reagert på at hele
Israel-kartet er dekket av et palestinaflagg med piggtråd rundt.
– Vi synes det
var en problematisk grafisk fremstilling og var heller ikke klar over at dette
ble brukt, sier hun.
Soknepresten
presiserer:
– Vi stiller oss
bak temaet og synes det er viktig å stå sammen for fellesskap og respekt. Vi
ønsker en tostatsløsning, og støtter palestinafolket i den forferdelige krisen
som de går gjennom nå.
.
Kirken svarte på
klager
Den grafiske
fremstillingen har ført til klager og Kleveland har sendt Dagen svaret som Knut
Rygh, sokneprest i Sagene og Iladalen menighet, sendte til «en som reagerte
sterkt på bruken av flagget med piggtråd».
Der skriver han
blant annet:
«Når det
er benyttet et kart som viser både Israel og de palestinske selvstyreområdene,
og ikler helheten av dette kartet det palestinske flagget, så ser vi at det kan
misforstås. Slik arrangementet nå er promotert så ser vi at plakaten kan ha
motsatt virkning av intensjonen til festivalen.»
Rygh skriver
videre at de vil «prøve å påvirke promoteringen av festivalen, slik at det ikke
skaper konflikt og misforståelser, men opprettholder målet at vi skal komme
sammen uavhengig av bakgrunn og politisk ståsted...»
INNBYDELSEN I DETALJ: I
plakaten til solidaritetsarrangementet var både Israel-kartet og de palestinske
områdene dekket av et palestinaflagg omringet av piggtråd. Foto:
Brosjyre for festivalen
Har
ikke svart
Dagen har også
vært i kontakt med lege og influenser Wasim Zahid som er en av dem som skal
holde appell på lørdag. Han hadde ikke begynt å tenke på hvilket budskap han
skulle legge frem i sin appell, fortalte han.
Zahid har ikke
svart på spørsmål fra Dagen om han var komfortabel med den grafiske
fremstillingen som viser israelskartet dekket av palestinaflagg og piggtråd.
Oslo kommunes
logo var med
På plakaten var
også Oslo kommunes logo.
Ifølge Minerva
svarte byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), følgende da han ble gjort
oppmerksom på plakaten:
.
– Plakaten gir
et klart inntrykk av at staten Israel ikke skal eksistere. Det strider mot
Norges utenrikspolitiske linje og er ikke noe Oslo kommune stiller seg bak.
Solberg ba
videre arrangøren om å fjerne Oslo kommunes logo fra alle plakater.
– Jeg har bedt
om en avklaring fra organisasjonen om de ønsker å uttrykke at staten Israel
ikke skal eksistere. Isåfall vil det være være nærliggende at de ikke lenger
får tilskuddsmidler fra Oslo kommune, sa han.
PLAKAT: Kart er ersattet
med palestinaflagg i plakaten for Festival for alle. Foto:
Skjermdump Palestinakomiteens nettside
Initiert
av partiet Rødt
Nå er plakaten
endret. I den nye plakaten er kartet med palestinaflagg og piggtråd tatt bort
og erstattet av et enkelt palestinaflagg.
Palestinakomitéen,
som også skal bidra i programmet, er blant dem som nå bruker den nye plakaten
på sine sider for å profilere arrangementet.
Sokneprest Hanne
Kleveland er fornøyd:
– Det er fint at
bildet ble endret slik at man unngår misforståelser og heller kan samles om
denne viktige festivalen for fellesskap og respekt og mot all rasisme.
Det første Fellesskap og respekt-arrangement ble
initiert i 2012 av Rødt Sagene. Siden den gang har det fungert som en årlig
kulturell, politisk og sosial markering, som har funnet sted i parken ved
Sagene Samfunnshus. Hensikten er å styrke solidariteten etter den tragiske
terrorhandlingen 22. juli 2011. Årlig arrangeres det aktiviteter for barn,
ungdom og voksne.
