Kristen Mediaallianse Drift AS

 

 

30 år siden Haik Hovsepian ble likvidert av Iran:

Pastoren som ikke bøyde unna

 

Kommentarartikler

VEKKELSE: Iran har vært vitne til en kristen vekkelse uten sidestykke i historien, og mer enn en million muslimer har tatt imot Jesus. Sentralt i første fase av denne vekkelsen sto en etnisk armensk pastor, Haik Hovsepian.
 Foto: Åpne Dører.

 

VEKKELSE: Iran har vært vitne til en kristen vekkelse uten sidestykke i historien, og mer enn en million muslimer har tatt imot Jesus. Sentralt i første fase av denne vekkelsen sto en etnisk armensk pastor, Haik Hovsepian. Foto: Åpne Dører.

I 1994 ble den frittalende pastoren Haik Hovsepian likvidert av iranske myndigheter. Tretti år senere kommer sønnen Gilbert til Norge som hovedtaler på Åpne Dørers konferanse «Forfulgt 2024» i september.

Ole Petter Erlandsen

Åpne Dører

Publisert: 09.09.2024 kl 14:10

KRONIKKFORFATTER: Ole Petter Erlandsen i Åpne Dører.
 Foto: Arkiv.


Bare 17 år gammel opplevde han at faren ble bortført og drept på det mest brutale. «Vi spurte aldri hvorfor», sier han. «Hvorfor var opplagt. Men vi spurte hva; – hva vi skulle gjøre, for myndighetene presset oss hardt for at vi skulle slutte å fortelle om Jesus.» Da familien fem år senere bestemte seg for å rømme, hadde Gilbert selv sittet to år i fengsel og blitt torturert for å ha fortalt om Jesus.

Å bli kristen i Iran blir regnet som en kriminell handling, og kan føre til at du blir truet, banket opp, bøtelagt eller satt i fengsel. Du kan også miste jobb, studieplass – eller miste foreldreretten over egne barn. Iran befinner seg på niende plass på Åpne Dørers World Watch List, en oversikt som viser hvor i verden det er vanskeligst å praktisere sin kristne tro.

Hvordan ble Iran et intolerant, islamistisk samfunn med et minimum av personlig frihet? For det har ikke alltid vært slik.

Fra reform til prestestyre

I årene etter andre verdenskrig var Iran kjent som det mest reformvennlige landet i den muslimske verden. Kvinner fikk stemmerett, jordreformer ble vedtatt og levestandarden var på vei opp. Sjahens harde metoder hadde likevel skapt misnøye, og etter et folkelig opprør i 1979 måtte han flykte. Men mannen som tok over makten, islamisten Khomeini, skulle komme til å innføre et terrorregime som fikk sjahens styre til å fortone seg som det rene paradis.

Med årene er presteregimet i Iran blitt stadig mer upopulært. Sultne og frihetshungrige iranere har tatt til gatene i ulovlige demonstrasjoner. Moskéene står halvtomme, og de fleste iranere regner seg som ateister. Men Iran har også vært vitne til en kristen vekkelse uten sidestykke i historien, og mer enn en million muslimer har tatt imot Jesus.

Og sentralt i første fase av denne vekkelsen sto en etnisk armensk pastor, Haik Hovsepian.

En sterk stemme

På 1980-tallet ble Hovsepian valgt som leder for de protestantiske kirkesamfunnene i landet. På denne tiden var de fleste kristne fra den armenske og assyriske minoriteten, og myndighetene gjorde hva de kunne for at ikke alminnelige iranere skulle bli kristne. Kun registrerte medlemmer kunne komme på gudstjeneste. Nye medlemmer måtte godkjennes av myndighetene, som også forlangte fullt innsyn i medlemslistene. Det ble forbudt å forkynne evangeliet på hovedspråket farsi, og det ble innført dødsstraff for å forlate islam. Flere dusin konvertitter ble dømt til døden og henrettet.

«Vi kommer aldri til å bøye oss for slike krav», erklærte Hovsepian. «Våre kirker skal være åpne for alle». Derfor ble han stadig innkalt til avhør hos politiet. Telefon ble avlyttet, e-posten ble kontrollert og mikrofoner var gjemt overalt.

Året før han ble drept, møtte han Broder Andreas, Åpne Dørers grunnlegger og en personlig venn av Hovsepian, på en konferanse i Pakistan. «Andreas, når de dreper meg», sa han, «så vil det være fordi jeg har talt, ikke fordi jeg har tidd stille.»

Når, ikke hvis.

ÅPNE DØRER: Broder Andreas fra Åpne Dører og pastor Haik Hovsepian.
 Foto: Åpne Dører.

 

ÅPNE DØRER: Broder Andreas fra Åpne Dører og pastor Haik Hovsepian. Foto: Åpne Dører.

Hovsepian levde farlig. Kritisk ble det likevel først da han engasjerte seg i for å redde vennen Mehdi Dibaj, som hadde sittet fengslet i 15 år.

En høy pris

Mehdi Dibaj var fra muslimsk bakgrunn og hadde kommet til tro som ung, i 1948. Fire år etter at Khomeini kom til makten, ble han fengslet, satt på enecelle og torturert for at han skulle frasi seg troen. Utad nektet iranske myndigheter for at de forfulgte konvertitter, men Hovsepian satt på beviset: Et brev som en fengselsbetjent hadde smuglet ut og gitt til ham. I brevet, som var stilet til Dibaj, sto det svart på hvitt at Dibaj var dømt til døden fordi han ikke ville fornekte sin tro på Kristus.

Hovsepian besluttet å sende beviset til venner rundt om i verden, og han skrev: «Jeg vet at jeg leker med ilden... dersom det ender med at jeg blir fengslet, er jeg rede til å betale prisen.»

Jeg vet at jeg leker med ilden... dersom det ender med at jeg blir fengslet, er jeg rede til å betale prisen.
Haik Hovsepian

På bakgrunn av brevet valgte paven å sende sin iranske ambassadør for å møte Khomeini ansikt til ansikt. Her la ambassadøren fram det kompromitterende brevet og spurte hvorfor iranske myndigheter sendte kristne i døden. Khomeini ble rasende, og var mest opptatt av hvordan Vatikanet hadde klart å få tak i brevet. Men konfrontasjonen ga resultater; tre uker senere, etter mye forbønn og massivt internasjonalt press, ble Dibaj løslatt. Det var den 16. januar 1994.

Iranske myndigheter forsto hvem som var kilden til lekkasjen. Kun tre dager etter Dibajs løslatelse ble Haik Hovsepian bortført på vei til flyplassen. I tolv dager var han savnet før liket ble funnet, gjennomboret av 26 knivstikk.

«Slike som Dibaj er så kjære for oss at vi må gi våre liv for dem», hadde Hovsepian sagt. Nå var disse ordene blitt virkelighet.

Men heller ikke Dibaj slapp unna. Han begynte å reise rundt i Iran for å oppmuntre sine brødre og søstre. Siden han nå var internasjonalt kjent, turte ikke myndighetene å arrestere ham på vanlig måte. Derfor ble også han drept i et attentat, fem måneder etter løslatelsen.

I dag

«Jeg er stolt over å kunne stå i den samme tjenesten som min far», forteller Gilbert.

Faren var en begavet musiker, og sangene hans betydde mye for iranske kristne. Også Gilbert lager sanger som forteller om Guds trofasthet midt i vanskelighetene.

«Likevel – er det hans himmelske Far som har gitt oppdraget», sier han.

– Vil Iran noengang få sin frihet?

Gilbert er ikke så opptatt av akkurat dette, han sier:

«I den vestlige verden har iranske flyktninger frihet til å bli kristne. Men de fleste vil ikke ha noe med Jesus å gjøre. Jeg vet ikke hva som er feil med oss mennesker. Men i Iran blir folk fortsatt kristne», legger han til.

Les også:

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!

Jørn Strand:

– Kristenfolket må inn igjen i åndskampen