Året 2024 for jødene og Israel: – En tsunami av jødehat og terror

Kommentarartikler

Iran og Norge: En skjematisk illustrasjon av elementer i Irans- og Norges ildringer i kampen mot Israel; alle monner drar!

Michal Rachel Suissa:

Michal Rachel Suissa, SMA

Publisert: 08.01.2025 kl 11:50

·

Årene 2023/24 i jødenes historie var blant de mest utfordrende etter Holocaust. Først kom massakren på om lag 1200 jøder i oktober, utført av Hamas' jihadister som på en brutal måte i mange tilfeller overgikk hva nazistene hadde gjort mot jøder på europeisk jord. Man kan lure på om det er islamistene eller nazistene som er de verste.

Sympatien for jødene i Vesten varte bare en kort stund. Krokodilletårene ble snart byttet ut med en tsunami av jødehat som gjennomsyret store deler av den vestlige verden, fremmet av politikere, medier som fortier sannheten med overlegg, såkalte «humanitære organisasjoner» som Amnesty International og flere; biskoper, forfattere og advokater, venstrefascister og deres islamistvenner, og verdens antisemittiske høyborg, FN, som pepret jødene med den ene resolusjonen etter den andre, mens Hamas ble forskånet for enhver kritikk.

Hos oss i Norge må vi kanskje kåre utenriksminister Espen Barth Eide som Hamas' mest trofaste tilhenger for året 2024. Han ble den første norske utenriksministeren som Israel erklærte for «persona non grata». Han kommer til å bli husket for sitt personlige korstog mot Israel og for sin pinlige mangel på kunnskap om folkerett.

Jødehat-tsunamien dukket opp på flere fronter både lokalt og internasjonalt og styrket terrororganisa-sjonenes iver når de nå en gang for alle skulle ta knekken på Israel. Den daglige propagandaen her hjemme bidro selvsagt til økt jødehat og mer frykt blant norske jøder, men den bidro også til mer «vind i seilene» for Hamas og andre terrororganisasjoner som visste at de kunne stole på Norges politikere og deres betalte medier: Uansett hvor bestialske angrep jødene ble utsatt for, kom sannheten til å bli snudd på hodet her til lands. Ikke nok med det, Europa og Norge formidler milliarder av skattepenger til støtte for terroren mot jødene, direkte via eksempelvis FNs terrormetastase UNRWA, og indirekte via såkalte «humanitære organisasjoner», eksempelvis som Røde Kors.

Men også det øremerkede norske «NAV-systemet» som er skreddersydd for å støtte norske medier og å holde dem kunstig i live. Aviser og NRK må anses som en del av nasjonalkampanjen mot Israel. Å være «NAV-journalist» eller «NAV-redaktør» i Norge sikrer en lukrativ lønn rett fra felleskassen. Denne form for avhengighet i felleskassen vår, har sikret Norges politikere verdens kanskje mest trofaste medier. Alle synger i samme kor. Ingen avvik å spore!

Kampen mot Israel støttes også over statsbudsjettet med bevilgninger til ulike såkalte «humanitære organisasjoner». Boikottbevegelsen har infiltrert statens nervesystem. Til og med Finansdepartementet meldte seg inn i boikottbevegelsen og begynte å kartlegge ulike jødevennlige organisasjoner i Norge, for å frata dem rettigheter andre, de som ikke støtter jødene, får. Og det er ikke alt: også næringslivet er, under Espen Barth Eides anti-israelske lupe, og skal presses til ikke å handle med jøder som bor i jødenes kjerneland; Judea og Samaria. Kort sagt Norge har tent på sin egen «ildring» («ring of fire»), som skal bidra til å kvele den jødiske staten fra alle mulige kanter, sammen med den iranske.

Resultatet av jødehat-tsunamien var ikke bare selve angrepet på vestlige jøder, som har lange røtter i om-rådet, minst tilbake til den tiden da deres forfedre måtte rømme fra den spanske inkvisisjonen av 1478. Ironisk nok bidro jødehat-tsunamien nemlig til at jøder både i Europa og USA begynte å vende tilbake til Israel, til tross for krigen, – og Israel forbereder seg nå på at et stort antall jøder fra Vesten, de nærmeste år, vil komme tilbake til sine forfedres land. Dette kommer også selvsagt til å styrke Israels eksistensgrunnlag, – og ødelegge jødehaternes drøm om å utrydde Israel.

Det fins et jødisk ordtak som sier «at hundene bjeffer, men konvoien kjører videre» uanfektet. Israels kamp og seier på syv fronter, tross massakren, tross «hundenes» høylytte bjeff, enten de høres i NRK eller i FNs hovedkvarter, kan ikke beskrives som noe annet enn et stort mirakel. Hamas ligger nå med brukket rygg, Hezbollah med sine over 100.000 terrorister har blitt pulverisert, og PLO som daglig kjemper mot angrep fra islamsk jihad er i ferd med å forsvinne. Det er derfor direkte pinlig å lytte til NRKs propaganda og til Barth Eides dårlige argumenter.

Det som står igjen, tross antisemittenes støy, enten den kommer fra Tyrkia, Iran eller Norge, er et prakt-fullt IDF; som vinner kamp etter kamp, på front etter front, noe ingen trodde var mulig. De spektakulære og målrettede angrepene på terrorister med personsøker og walkie-talkie i hendene, til flere tusen Hezbollah- terrorister, skapte frykt hos hver terrorist uansett hvor han befant seg. Israels prestasjon i denne forsvars-krigen, tross pogromen, tross jødehat-tsunamien, har muligens overgått den formidable seieren landet vant i den tilsvarende krigen i 1967.

Israels fiender i Midtøsten har nå forstått det deres vestlige medløpere ennå ikke har innsett, at Midtøsten av 2025 ikke blir den samme som Midtøsten av 2024. Israel er i dag «de facto» den mektigste nasjonen i området, og det er Israel som kommer til å bestemme «hvor skapet skal stå», ikke terroristene, ikke jøde-haterne, ikke FN, og ikke nærsynte politikere – som ikke vet sin egen befolknings beste. Ei heller ayatollahenes Iran, med sine 92 millioner innbyggere, som hungrer både etter brød og frihet. Ei heller NATO-sultanen Erdogan, og heller ikke jihadistene; som nylig overtok Syria og bedriver slakt av shia-muslimer, kurdere og kristne, uten at det vekker Vestens selektive moral. Selvsagt ikke en horde innkjøpte Houthi-krigere, som Iran aktiverer på sikker avstand, omlag 2000 km fra Israel. Og selvsagt heller ikke det «palestinske folk», oppfunnet av KGB, – som aldri i historien har eksistert.

De som ikke klarer å ta dette inn over seg, det er de som kommer til å forsvinne fra historiebøkene, ikke jødene, ikke Israel.

Dessverre kommer nok noen til å fortsette med det «narkotiske» stoffet de er blitt avhengige av, nemlig antisemittismen og drømmen om å utrydde Israel fra verdenskartet. Besettelsen av Israel og motstanden mot Israels eksistens, som jødisk stat, er ikke noe annet enn irrasjonell antisemittisme. Araberne må lære å leve i fred med jødene og ignorere Vesten, som nører opp under krig i Midtøsten med en falsk «fredsmaske».

Vi som kjemper mot antisemittismen har èt klart mål: Å rive opp med roten både det gamle og det nye jødehatet, i alle dets skjulte og åpenbare former i vårt samfunn. Vi må rive ned de falske maskene jødehaterne gjemmer seg bak. Vi må ikke la jødehaterne slippe unna sitt ansvar. For kampen mot gammel og ny antisemittisme er først og fremst en kamp for vårt samfunns beste, for jøder så vel som for ikke-jøder. Den vestlige verdens historie har vist at antisemittisme er en slags «lakmustest» som indikerer forfall i vårt samfunn – og varsler dets kollaps. De av oss som er bekymret for vårt eget samfunns skjebne, må bekjempe antisemittismen, – hvor enn den måtte dukke opp.

Israel på sin side har ennå ikke vurdert boikottkampanjer mot sine fiender. Tenk dere et Norge uten medisiner, uten PC, uten mobiltelefoner og uten optikk i flyenes cockpiter – bare for å nevne noen meget få eksempler.

Alt i alt kommer Israel styrket ut av denne jødehatets og terrorens tsunami; – verre er det for oss her i Norge som tillater kunnskapsløse politikere å drive oss mot stupet.

Riktig godt nytt år!