I tillegg til det som er sagt ovenfor, så vil jeg til slutt nevne en del Skrift-ord som stadfester det pretribulasjonistiske synet.
For det første sier Gud til Johannes om menigheten i Filadelfia, som også representerer Guds menighet til enhver tid, hva som angår en del av utsagnene/aspektene som det her blir talt om, at den ikke skal inn i trengselstiden: "Fordi du (den kristne menighet) har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, VIL JEG (GUD) FRI DEG UT AV DEN PRØVELSENS STUND (trengselstiden) som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden (om de vil forkaste eller anerkjenne Jesus)". (Joh. Ap. 3, 10)
Her sies det rett ut: At den kristne menighet skal utfries fra trengselstiden som skal komme. Her har man oversatt korrekt den greske preposisjonen "ek" som kan bety både fra, ut av og ut fra. I den nye Bibeloversettelsen av 1978 har man derimot oversatt "ek" med gjennom, og det er galt. "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å,prøve dem som bor på jorden". (Joh. Ap. 3, 10)
Her har vi nok et eksempel på at Bibel-oversetterne oversetter teksten i samsvar med sin egen Bibel-forståelse. De mener altså at den kristne menighet skal gjennom den store trengsel, og oversetter dermed preposisjonen "ek" med gjennom, enda de vet at den ikke betyr det. Dette er fusk.
I Joh. Ap. 7, 14 har de derimot oversatt denne preposisjonen riktig med "ut av". ". . . Dette er de som kommer ut av (ek tes) den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem kvite i Lammets blod".
Jeg vil også sitere fra 0. K. Indergaards brosjyre, Når skal menigheten opprykkes?, s. 4: "Det første skriftsted er Ap. 3, 10. Her er det blant annet uenighet om betydningen av den greske preposisjonen "ek", som betyr fra, ut av, ut fra. Her skal anføres at såvel Authorized Versjon,

American Standard Version, Revised Standard Version, Douay Version som Vulgata oversetter "ek" på dette sted med "fra". Vulgata har på dette sted "ab hora tentationis", d. e. fra den prøvelsens time. I de eldre norske oversettelser er "ek" oversatt "fra". I G. R. Berry's oversettelse av stedet står: "Fordi du har holdt ordet om min tålmodighet, vil også jeg holde deg ut av den prøvelsens time som skal komme på hele den bebodde jord, for å prøve dem som bor på jorden".
Den kristne menighet har fått løfter av Herren selv om at han vil fri oss fra den prøvelsens stund som skal komme over jorden. En kan derfor ikke oversette preposisjonen "ek" med gjennom. Den kristne menighet kan ikke både bli befridd fra og måtte gå gjennom trengselen.
I den forbindelse har mange ment at det ikke her er snakk om noen spesiell trengsel, men om den generelle trengsel som de kristne er i til enhver tid. Dette stemmer heller ikke, for her er det snakk om en spesiell hard trengsel. Jeg vfl få lov å sitere hva Studiebibelen bind 4, s. 769 sier om akkurat dette: 'På grunn av sin troskap fikk menigheten løfte om bevarelse. Prøvelsen som det her er tale om, synes å være av en helt spesiell karakter, "den prøvelsens stund". Det er ikke vanlig trengselstid med lokalt preg, men den store trengsel som skal komme over hele jorden. Guds vrede skal være over menneskene".
Hensikten med den store trengselen, som skal komme over hele jorden, er å prøve menneskene, d.v.s. de uomvendte og tvinge dem til å ta stilling, enten for eller imot Jesus. Hva som gjelder den kristne menighet, så er den allerede prøvet og vist seg å holde mål, i og med at bortrykkelesn har funnet sted. Dessuten skal vi fram for en annen domstol, men den er i himmelen. (2. Kor. 5, 10)
Dette stemmer også med det som står i følgende 3 Bibel-vers. "Så meget mer skal vi da, etterat vi nå er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden". (Rom. 5, 9)
"for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham". (1. Tess. 5, 9-10)
Den kristne menighet skal altså bli spart for vreden. Det vil si at den skal ikke inn i trengselstiden. Etter Johannes Åpenbaring kap. 6 ser vi også at vredens dag er kommet. Dette stemmer forøvrig med det som vi før har sagt. "Og kongene på jorda og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte seg i hulene og imellom berghamrene, og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn (Gud) som sitter på tronen og for Lammets (Jesus) vrede. FOR DERES VREDES STORE DAG ER KOMMET, og hvem kan holde stand". (Joh. Ap. 6, 15-17)
For det andre - etter at Johannes hadde skrevet sendebrevene til de 7 lille-asiatiske menighetene, som også representerer den kristne menighet generelt, hva som gjelder en del av brevenes innhold, så han en dør i himmelen som var åpnet av Gud. Han blev bedt om å stige opp til himmelen, for å betrakte fra himmelen, det som skulle skje i trengselstiden. "Deretter så jeg, og se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom en basun, som talte til meg, sa: Stig opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje heretter". (Etter menighetens opprykkelse til himmelen) (Joh. Ap. 4, 1)
PÅ SAMME MÅTE SOM JOHANNES BLE BORTRYKKET TIL GUD TIL HIMMELEN OG SÅ DE FORSKJELLIGE HENDELSER I TRENGSELSTIDEN FRA HIMMELEN, PÅ SAMME MÅTE SKAL OGSÅ DEN KRISTNE MENIGHET OPPRYKKES TIL GUD FØR TRENGSELEN SEITER INN, OG BETRAKTE DET HELE FRA HIMMELEN - I TRYGG FORVARING HJEMME HOS HERREN.
At menigheten ikke lenger er på jorden etter det 3. kapitlet i Johannes Åpenbaring, ser vi også av det forholdet at ordet menighet ikke blir brukt mer i teksten, men dukker først opp i bokens siste kapitel. (22, 16) Hva som angår den himmelske fasen, får vi 2 nye benevnelser, "24 eldste" og "dem som bor i himmelen". (13, 6) Hva som angår den jordiske fasen, så får vi en beskrivelse av martyrene (6, 9-11), de 144000 beseglede av alle Israels barns stammer (7, 3-8), den store skare "av alle ætter og stammer og folk og tunger" (7, 9-17), de 2 vitner (11, 3-12), "kvinnen" (12, 5-16), "de andre av hennes ætt" (12, 17), og "de hellige" (13, 7).
Dette viser oss at vi har fått en to-deling hva som gjelder de troende. Det er de som er bortrykket til Gud, og så er det de som må leve i trengselstiden. Dette er både jøder og hedninger.
Kapitlene 4 og 5 beskriver situasjonsbildet i himmelen etter at den kristne menighet er bortrykket og innsettelsen av Jesus som konge. I det hele tatt må man merke seg at Johannes Åpenbaring både beskriver situasjonen i himmelen og situasjonen på jorda fra kap. 6-19 i treng-
selstiden. Hva som gjelder de beskrivelser av frelste flokker på jorden i denne tiden, så er det enten jøder eller hedninger.
Som vi også før har vært inne på, så spotter Antikrist Gud og de som bor i himmelen. Dette skulle også tilsi at den kristne menighet ikke lenger er på jorda. "Og det (Antikrist) åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen". (Joh. Ap. 13, 6)
Her blir det sagt at Guds bolig er dem som bor i himmelen, og dette beviser også at den kristne menighet skal være i himmelen i trengselstiden, FOR DEN KRISTNE MENIGHET ER GUDS BOLIG ELLER GUDS TEMPEL. "Vet Dere ikke at Dere er Guds tempel, og at Guds And bor i dere? Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge, for Guds tempel er hellig, og det er Dere". (1. Kor. 3, 16-17)
9 9 og bli også Dere oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus". (1. Pet. 2, 5)
For det tredje ser vi av Johannes Åpenbaring at situasjonsbildet i himmelen har forandret seg fra de beskrivelser som vi har av himmelen fra før. Det har skjedd noe nytt i himmelen. En ny gruppe mennesker er kommet dit, som ikke har vært der før, og det er de 24 eldste. "Og rundt omkring tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg 24 eldste sitte, kledd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder ... Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, da faller de 24 eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten, for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt! " ( Joh. Ap. 4, 4 og 9-1 1) "Og da det (Jesus) tok boken, falt de 4 livsvesener og de 24 eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskålen, fulle av røkelse, som er de hellige bønner, og de synger en ny sang, og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde oss til prester for vår Gud, og vi skal være konger på jorden". (Joh. Ap. 5, 8-1 0)
Det nye som er kommet til i himmelen, er de 24 eldste. Disse har vi ikke hørt noe om før i de situasjonsbeskrivelser vi ellers har i Bibelen. Dette betyr at en ny avdeling eller en ny flokk er kommet til himmelen,og de representerer både den ny-testamentlige menighet og de gammeltestamentlige troende som stod opp i forbindelse med Jesu død. (Matt. 27, 50-52) De 24 eldste representerer disse to avdelinger av troende mennesker, og det viser oss at oppstandelsen for den ny-testamentlige menighet har funnet sted, og at vi har fått våre oppstandelseslegemer ved begynnelsen av trengselstiden som skal komme over jord og vare i 7 år. Den kristne menighet er rede til å følge Jesus hvorhen han skal ferdes, men før at dette kan skje = at den kristne menighet skal følge Jesus - så skal den få en hvilepause på 7 år i himmelen, hvor den kan tilbe Gud og Jesus. Den ny-testamentlige menighet skal være i ro i himmelen i den antikristelige trengselstiden, som skal komme over jord og beskue det hele - marerittet - i trygg forvaring fra himmelen.
Dessuten står det videre om denne avdelingen at den er tatt ut av "hver stamme og tunge og folk og ætt". Dette er selve hovedbeviset på at dette angår den kristne menighet, for den e r jo tatt ut fra alle jordens folk. Dette stemmer med det som står i Ap.gj. 15, 14: At Gud ville utta seg "et folk av hedninger for sitt navn".
K. M. Semidt sier følgende om de 24 eldste i sin bok, Bibel-studier over Åpenbaringsboken, s. 39-40: "I krets rundt tronen så Johannes 24 andre troner og på dem 24 eldste iført hvite klær og med gylne seierskranser på deres hoder. Det har vært mange spekulasjoner over, hvem disse eldste er. Er det himmelske vesener, eller er det frelste hellige, Johannes ser? Mange fortolkere ser de eldste som representanter for den frelste bortrykte menighet fra den gamle pakt og 12 fra den nye pakt, svarende til de 12 patriarker (stammer) og de 12 apostler. Tallene skal dog ikke taes bokstavelig som gjeldende 24 bestemte personer, men som et symbolsk tall omfattende alle de frelste hellige".
0.K. Indergaard, sier følgende om de 24 eldste i sin brosjyre, Når skal menigheten opprykkes?, s. 24-25: "I det himmelske situasjonsbilde foran den 70., åruke for Israel, Ap. 4 og 5, finner vi derfor også den herliggjorte nytestamentlige menighet, ekklesia. Allerede i Hebr. 12, 22-23, som viser det himmelske situasjonsbilde ved begynnelsen av den ny-testamentlige menighets tid, finner vi en forsamling herliggjorte mennesker i himmelen, nemlig høytidsskaren, gr. panegyris, og menigheten av de førstefødte, gr. ekk ' lesia prototokon, som utvilsomt er de mange gammel-testamentlige hellige som oppstod sammen med Jesus, Matt. 27, 52-53, sammen med Enok og Elias, som er blitt herliggjortuten død, og Moses, som Gud oppvakte fra de døde. Her nevnes også de fullendte rettferdiges ånder, som ennå ikke hadde fått sine herlighets-legemer.
Der er i N.T. tre greske synonymer for hellige forsamlinger:
(1) Synagoge, som særlig angår den jødiske forsamling.
(2) Ekklesia, som særlig angår den nytestamentlige menighet.
(3) Panegyris, som kun forekommer på et sted i Skriften, nemlig i Hebr. 12, 23, som betyr en høytidelig forsamling for festlig glede, og som i vår Bibel er oversatt med høytidsskaren.
Men i det himmelske situasjonsbilde i Ap. 4 og 5, som beskriver situasjonen i himmelen etter menighetens opprykking men før den 70. åruke,
ER BEGGE DE TO HERLIGGJORTE FORSAMLINGER, NEMLIG DEN GAMMELTESTAMENTLIGE PANEGYRIS OG DEN NYTESTAMENTLIGE EKKLESIA, REPRESENTERT VED DE TJUEFIRE ELDSTE, SOM ER MEDLEMMENE AV DEN HIMMELSKE RÅDSFORSAMLING, Esaias 3, 14, 24, 23, hvor Israels stammers tolvtall, Ap. 7, 4-8, 12, 1, og Jesu apostlers tolvtall, Ap. 4,'12. 14, er forenet til et hele og følgelig representerer den gammelte stamentlige og den nytestamentlige paktsmenighet i deres sammenheng. De synger den nye sangen om Lammet som med sitt blod kjøpte dem til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden. Vi ser dem delta i himmelen under hele nærværet av Jesu parousia, hvor Guds rettferdige dommer faller over en Gud-frafallen menneskehet".
Jeg vil også sitere hva Studiebibelen sier om de 24 eldste, bind 4, 769: "Tilhengerne av denne tolkning som her refereres, ser disse 24 eldste som representanter for den samlede menighet. Eldste er en term som både i G.T. og N.T. brukes om menighetens ledere, og 24 er det dobbelte 12-tall, det minner om Israels 12 patriarker og menighetens 12 apostler".
Sverre Kornmo sier følgende om dette i sin bok, Endetiden i profetienes lys, s. 41: "Forholdet mellom Kristus og menigheten kommer klart fram i Ap. kap. 4 og 5. På dette tidspunkt er Johannes rykket opp til himmelen og får nå se framtidssynene fra den himmelske verden. Han ser en trone som var satt i himmelen, og han som satt der, var å se til som jaspis og sardersten ... Rundt omkring tronen var det fire og tyve troner, og på tronene så jeg fire og tyve eldste sitte, kledd i hvite klær,

med gullkroner på sine hoder (kap. 4, 3-4). Den samme skare av eldste og livsvesener er omtalt i kap. 5, 8-10: "Og da det (Lammet) tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet hver med sin harpe og med gullskålen, fulle av røkelse, som er de helliges bønner, og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden".
Menigheten (eller) bruden er ikke omtalt senere i Åpenbaringsboken enn i kap. 3, fra da sees den i himmelen. De fire og tyve eldste som representerer en stor skare fra hver stamme og tunge og folk og ætt, må være menigheten som er tatt bort før seglene brytes. De er kjøpt med Kristi blod og skal være et kongerike og prester f or vår Gud, og skal være konger på jorden (Ap. 5, 10).
Ingen får kroner, eller sitter på troner før etter oppstandelsen, og derfor må det ha foregått en oppstandelse før seglene brytes og domsenen tar til".
Jeg vil også sitere hva Helseth-Dyrseth sier om de 24 eldste i sin bok, Den store hemmelighet, s. 94-96: "I kap. 4 og 5 er menigheten fremstilt under sinnbilde av "de fire og tyve eldste".
Den fortolkning som går ut på at "de fire og tyve eldste" representerer høytstående englevesener, er ikke i overensstemmelse med hva skriften for øvrig sier om engler. Vi hører nemlig aldri om at engler synger, bortsett fra Job 38, 7, hvor det sies at "morgenstjernene jublet og alle Guds sønner ropte av fryd" (eng. overs.) Guds veldige gjerning i skaperverket, universets overveldende skjønnhet og fine harmoni som åndeverdenen var vitne til, fremkalte denne lovsang. Men straks synden kom inn og forstyrret og ødela det herlige og harmoniske i Guds store verk, forstummet englesangen. Ved slike store begivenheter som Kristi fødsel, Kristi oppstandelse og den frelste skares hjemkomst til herligheten, hører vi riktignok om englenes jubel. Men bortsett fra ovennevnte sted i Jobs bok, leser vi aldri om at engler synger. Det er bare frelste syndere som kan synge forløsningens sang. "Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt" (Åpb. 5, 9)
Det sies heller ikke på et eneste sted i Skriften at engler blir kronet.Men om "de fire og tyve eldste" leser vi : "Og rundt omkring tronen var det fire og tyve troner, og på tronene så jeg fire og tyve eldste sitte, kledd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder" (Åpb. 4, 4).
Holder vi oss til den gamle gode regel, at skrift forklarer skrift, vil vi ingen vanskelighet ha med å identifisere denne første avdeling av hellige som omtales i Åpb.s siste del (fra og med kap. 4). I 1. Krøn. 23 og 24 får vi høre at da levittene skulle møte i helligdommen, inndelte David dem i fire og tyve skifter med et overhode for hvert skifte. Alle levittene kunne nemlig ikke møte i helligdommen samtidig, for de telte nærmere førti tusen. Men i disse fire og tyve overhoder var hele forsamlingen representert for Herrens åsyn. Slik også når det gjelder "de fire og tyve eldste", som Johannes så i herligheten. De representerer hele forsamlingen - hele Kristi blodkjøpte menighet".
Det nye som skjedde i himmelen, i og med at vi får opplysninger om at de 24 eldste er i himmelen, er at selve bortrykkelsen av den kristne menighet har funnet sted. Dersom vi sammenligner Joh. Ap. 4, 4, 4, 9-11 og 5, 8-10 med Hebr. 12, 22-24, som gir oss en oversikt over de'som er i himmelen før den ny-testamentlige bortrykkelse, ser vi at den kristne menighet eller de 24 eldste mangler i den sistnevnte oversikten. "Men dere (den kristne menighet) er kommet til Sions berg (i himmelen) og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytidsskaren (panegyris) og til menigheten av de førstefødte (ekklesia prototokon) (disse 2 forsamlinger utgjør de gammel-testamentlige troende som stod opp i forbindelse med Jesu død og oppstandelse (Matt. 27, 52-53) samt Enok, Elias og Moses), som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud (de troendes Gud) og til de fullendte rettferdiges ånder (sjelene til alle avdøde troende mennesker, både fra gammel-testamentlig og ny-testamentlig tid, som ikke har fått oppstandelses-legemene ennå) og til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels". (Hebr. 12, 22-24)
I følge Hebr. 12, 22-24 er det følgende "innbyggere" i himmelen:
1) De mange tusen engler er der.
2) Høytidsskaren og/eller menigheten av de føstefødte er der. Dette
er den del av de gammel-testamentlige troende som fikk sine oppstandelseslegemer i forbindelse med Jesu død og oppstandelse. De oppstod legemlig ved Jesu oppstandelse og ble naturligvis med Jesus til himme-len 40 dager deretter - ved hans himmelfart. De oppstod som en førstegrøde for Gud og som et bevis på at Gud godtok det som Jesus gjorde for alle mennesker - nemlig at synden er sonet og gjelden betalt.
Om høytidsskaren og menigheten av de førstefødte står det i Matt. 27, 50-52: "Men Jesus ropte atter med høy røst og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst (veien til det aller helligste, inn til Gud, ble åpnet for alle) og jorden skalv og klippene revnet, og gravene,åpnedes og MANGE AV DE HENSOVEDE HELLIGES LEGEMER (HERLIGHETS-LEGEMER) STOD OPP, og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste seg for mange".
I denne sammenheng vil jeg sitere fra Studiebibelen, bind 1, s. 565: "Gravene ble åpnet da Jesus døde, men det ser ikke ut til at de som lå i dem ble levende før etter at Jesus var oppstanden. Han var førstegrøden (1. Kor. 15, 23). Hvordan det gikk med dem senere vet vi ikke. Bibelen er taus om dette. Det er imidlertid klart at de ikke ble oppvakt for å leve på jorden. Enten ble de rykket opp straks de hadde vist seg, eller også sammen med Jesus førti dager senere".
Disse menneskene er det samme som "høytidsskaren og menigheten av de førstefødte". DISSE MENNESKENE ER EN FØRSTEGRØDE FOR GUD AV DE GAMNIEL-TESTAMENTLIGE TROENDE. Hva som gjelder de øvrige av de gammel-testamentlige troende, så skal ikke disse stå opp og få sine herlighets-legemer før etter at den store trengselstid er forbi. Dette vil skje i forbindelse med Jesu gjenkomst til jord, og de vil også inngå i den himmelske fase av 1000-års-riket.
3) Gud er der.
4) Jesus er der.
5) De fullendte rettferdiges ånder er der.
Dette er troende mennesker, både fra gammel- og nytestamentlig tid. ALLE SOM TROR KOMMER TIL HIMMELEN NÅR DE DØR, MEN DET DE VENTER PÅ ER AT DE SKAL FÅ SINE OPPSTANDELSESLEGEMER. DET ER FELLES FOR ALLE, BÅDE DE TROENDE I G.T, OG DE TROENDE I N.T.
DA JESUS FOR OPP TIL HIMMELEN, TOK HAN MED SEG
ALLE DE FRELSTES SJELER TIL HIMMELEN. HAN TOK
MED SEG PARADISSIDEN I DØDSRIKET OG FØRTE DE
TROENDE TIL HIMMELEN". Derfor sier Skriften: Han (Jesus) for opp i det høye og bortførte fanger (alle troende), han gav menneskene gaver. Men dette: Han for opp, hva er det uten at han først for ned til jordens lavere deler? (til dødsriket) Han som for ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt". (Efes. 4, 8-10) Se også
1. Pet. 3, 18-22.
Interessant er det å legge merke til at de troende i gammeltestament-
lig tid også visste at Gud skulle ta dem med til himmelen - når den tid kom. Dette skjedde ved Jesu himmelfart. "Du (Jesus) for opp i det høye (til himmelen), bortførte fanger (de frelste sjeler i dødsriket) tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der". (Salme 68, 19)
'Men Gud skal forløse min sjel fra dødsrikets vold, for han skal ta meg til seg". (Salme 49, 16)
'Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd, og deretter opptar du'meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden". (Salme 73, 23-25)'k Det skulle dermed være bevist at de 24 eldste er representanter for den kristne menighet, og dette er selve hovedbeviset på at bortrykkelsen av den kristne menighet skal finne sted før trengselstiden, som først begynner ved Johannes Åpenbaring, kap. 6. Denne skaren består av mennesker fra "hver stamme og tunge og folk og ætt", og denne skaren befinner seg i himmelen. Dessuten har de fått gullkroner på sine hoder, og dette er uttrykk for at de har stått foran Jesu herlighetstrone i himlen, har fått nådelønn og har fått kongeverdighet sammen med Jesus. De er rede til å gå inn,i sitt oppdrag som konger og prester på jorden. "Og gjorde oss (den kristne menighet) dem (høytidsskaren og menigheten av. de førstefødte) til et kongerike og til prester for vår Gud, og vi skal være prester på jorden". (Joh. Åp. 5, 10)

Hva som gjelder dette Bibel-verset, så må vi være oppmerksomme på at det (delvis) er galt oversatt i våre Bibler. Dette er naturligvis gjort med hensikt for å svekke 1000-års-rikets periode og den kristne menighets engasjement i denne perioden. Jeg vil sitere grunnteksten, i det jeg gjør oppmerksom på at den har flere varianter. Jeg vil da sette dem i parantes, slik at leserne selv kan se feilen. Jeg benytter meg av Studiebibelens ord til ord oversettelse, bind 4, s. 784-785: "og du gjorde (oss) (dem) for Gud vår (konger) (et kongerike) og prester, og (vi skalherske) (vi hersker) (skal herske) på jorden". (Joh. Ap. 5, 10)
Her kommer det klart fram at DET BÅDE ER DEN KRISINE MENIGHET OG DE GAMMEL-TESTAMENTLIGE TROENDE SOM SKAL VÆRE KONGER OG PRESTER PÅ JORDEN I 1000-ÅRS-RIKETS TID. Det må bli slutt med at teologene oversetter Bibel-tekstene uriktig bare for å få det 'til å stemme med sitt eget teologiske system. Ved at dette skjer forkludrer de Guds ord og Guds ordninger, og er med på å,føre den kristne menighet bak lyset, hva som gjelder Guds tanker om 1000-års-riket og Guds planer med den kristne menighet og jødene i denne perioden.
For det fjerde vet vi at Antikrist ikke kan åpenbares før den kristne menighet er bortrykket til Gud. Det er den Hellige ånds virksomhet i den kristne menighet som holder igjen slik at Antikrist ikke kan tre fram, men i og med at den kristne menighet blir opprykket til Gud før trengselstiden, så trer også Antikrist offentlig fram etter menighetens opprykkelse. "Og jeg så da Lammet åpnet et av de 7 segl, og jeg hørte et av de 4 livsvesener si med tordenrøst: Kom! Og jeg så, og se en kvit hest, og han (Antikrist) som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier". (Joh. Ap. 6, 1-2)
Hva som gjelder denne teksten, så er det 3 fortolkninger på hvem denne rytteren er:
1) Det er evangeliets seiersgang i trengselstiden på 7 år.
2) Det er en framstilling av Jesu komme til Harmageddon.
3) Det er en framstilling av Antikristens framtreden og seire på det
politiske og krigsmessige området i de 3,5 første år av trengselstiden. Etter at de 3,5 år er gått, så vil han få verdensherredømme. Dette henger sammen med at Satan og hans engler blir kastet ut av lufthimmelen midt i åruken og blir kastet ned på jorden. Antikrist får seg overdratt Satans herredømme over jorden. "Og dyret som jeg så, var likt en leopard, og dets føtter som på en bjørn og dets munn som en løvemunn, og dragen gav det sin kraft og sin trone og stor makt". (Joh. Ap. 13, 2)
"Og djevelen sa til ham (Jesus): Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet, for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil". (Luk. 4, 6)
Jeg anser den tredje fortolkningen som den riktige, og vil ut ifra Bibelen vise at dette er korrekt, idet jeg sammenligner de to sistnevnte oppfatningene. Jeg ser da bort ifra fortolkning nr. 1, som jeg mener har lite for seg.
Hva som gjelder oppfatning 2 og 3, så er det eneste de har felles, den kvite hesten. Man har da ment at dette er den hesten som Jesus sitter på når han kommer til Harmageddon. "Og jeg så himmelen åpnet, og se en kvit hest og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet". (Joh. Ap. 19, 11)
Når Antikrist kommer på en kvit hest, så betyr det at han imiterer Jesus. Han vil gjerne at verden og særlig jødene skal tro at han er Messias, og selv om han ikke sier dette direkte, så forsøker han i det lengste å skjule sin egen identitet, som Satans Antikrist. Derfor inngår han også en avtale med jødene i begynnelsen av åruken, og denne holder til midten av åruken, til han setter seg i Guds tempel i Jerusalem og gir seg ut for å være Gud og krever guddommelig tilbedelse. Jesus sa til jødene om forholdet mellom deres antagelse av Jesus og Antikrist. "Jeg er kommet i min Faders navn, og Dere tar ikke imot meg, kommer en annen (Antikrist) i sitt eget navn, ham tar dere imot". (Joh. 5, 43)
Hva som gjelder Antikristens stridsvåpen, så kommer han med buen, mens det våpenet som Jesus kommer med er et skarpt sverd, som er det samme som Guds ord. "Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene, og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen (ved Harmageddon) med Guds, den allmektiges strenge vredes vin". (Joh. Ap. 19, 15)
Forøvrig vet vi også hvem som skyter mot oss sine brennende piler fra buen. Det er Satan, så det er ikke noe rart at Antikristen har det samme våpen som Satan har. "og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed Dere skal kunne slukke alle den ondes brennende piler". (Efes. 6, 16)
Dessuten ser vi at Antikrist blir gitt en krone når han kommer. Den får han av Satan som bevis på at han er kronet av Satan til å være hans spesielle representant i trengselstiden. Jesus derimot har mange kroner når han kommer. "Hans øyne er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner, han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv". (Joh. Ap. 19, 12)
Tilslutt hva som gjelder bevisførsel for at denne rytteren i Joh. Ap. 6, 2 ikke kan være Jesus, kan vi bare se på forskjellen på de rytterne som følger Antikrist og de som følger Jesus. Etter Antikrist følger 3 andre hester med ryttere. "Og det kom ut en annen hest, som var rød, og han som satt på den, ble det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulle slakte hverandre, og det ble gitt ham et stort sverd. Og da det (Jesus) åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se (dere), en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de 4 livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning, men oljen og vinen skal du ikke skade. Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! Og jeg så, og se, en gul hest og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham, og det ble gitt dem makt over 1/4 av jorden, til å drepe med sverd og med sult og ved villdyrene på jorda". (Joh. Ap. 6, 4-8)
Om de rytterne som følger etter Jesus, står det følgende: "Og hærene i himmelen fulgte ham på kvite hester, kledd i kvitt og rent fint lin". (Joh. Ap. 19, 14)
Det skulle dermed være bevist at disse 2 rytterne og disse to forskjellige hendelsene på ingen måte kan være identiske - og det er de heller ikke. DEN FØRSTE RYTTEREN, ANTIKRIST, KOMMER OVER 7 AR FØR DEN ANDRE RYTTEREN SOM ER JESUS.
Vi vet at Antikrist ikke kan åpenbares før den som holder igjen, er ryddet av veien eller satt til side, og den som holder igjen er den Hellige And i den kristne menighet. "Og nå vet Dere hva som holder igjen, så han (Antikrist) først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien, og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme". (2. Tess. 2, 6-8)
Vi skal sitere grunntekstens ord til ord-oversettelse for å vise at vår Bibel-oversettelse fra 1930 har både gal og misvisende oversettelse når det står at vedkommende som holder igjen skal "ryddes av veien". Vi benytter oss av Studiebibelens ord til ord oversettelse, bind 4, s. 284, hvor det står "bare han som holder igjen ennå inntil av midte han kommer (ek mesu genetai)" v. 7.
Her står det at han som holder igjen går ut av midten og ut i periferien. Det står ikke at han skal bli utryddet, altså tilintetgjort. Den nye Bibeloversettelsen fra 1978 har dette rett oversatt: "Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjenmå først bli tatt bort".
Vi skal sitere en del Bibel-kommentarer som oversetter dette riktig:
1) New English: forsvinner fra scenen.
2) Hayman: ikke lenger står i veien.
3) Gunnes: trer til side.
4) Laubach: er borte.
5) Dansk Bibel-oversettelse: fjernes.
Det har også vært forskjellig oppfatning opp igjennom kirkehistorien om hvem dette er, som skal settes til side, slik at Antikrist kan åpenbares i sin tid. Jeg skal nevne noen av de oppfatninger som har vært hevdet:
1) De fleste kirkefedrene mente at det var den romerske stat som holdt igjen for Antikrist.
2) Theodoret mente at det var den hedenske gudstjenesten.
3) J. P. Lange mente at det var den moralske ånd i statens liv.
4) Bullinger mente at det var djevelen som holdt fast på sin stilling i himmelen og først må kastes ut.
-,,5) Augustin sa følgende om dette: "Tessalonikerne har visst det. ("Dere vet", 2. Tess. 2, 6) Jeg vet det slett ikke, men jeg vil ikke fortie andres oppfatninger".
6) Calvin mente at det var forkynnelsen av evangeliet og den Hellige Ånd.
Som vi ser har det opp gjennom kirkehistorien vært en rekke tolkninger på dette, men det kan etter min oppfatning ikke være tvil om hvem dette er. DET ER DEN HELLIGE ÅNDS VIRKE I DEN KRISTNE MENIGHET. Så snart som den kristne menighet blir opprykket til Gud, så er ikke lenger den Hellige And i menighetens midte på jorden. Den har ikke sitt tilholdssted i Antikristens kirke. Den er ikke i sentrum i dens liv og i dens forkynnelse. Det betyr ikke at den Hellige And ikke er på jorda i trengselstiden, for det er den, men den er ikke i kirkens sentrum lenger, men må nøye seg med å være i periferien, hos hver enkelt troende og hos kirkesamfunn som bryter med skjøgen.
Bibelen forteller oss også at den kristne menighet ved den Hellige Ånds hjelp holder igjen, slik at Satan ikke kan få utføre til fulle sine onde planer. "Og jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe (på Jesus) vil jeg bygge min menighet, OG DØDSRIKETS PORTER SKAL IKKE FÅ MAKT OVER DEN". (Matt. 16,18)

"Og de 70 kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn". (Luk. 10, 17)
"for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet". (Efes. 6, 12)
"men om jeg (Paulus) venter med å komme, at du (Timoteus) da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll". (1. Tim. 3, 15)
Jeg anser meg med dette ferdig med bevisførselen hva som angår tidspunktet for den kristne menighets bortrykkelse til Jesus i lufthimmelen, og mener at det kan ikke være tvil om at den skal skje før den siste og 70. åruke for Israel og Jerusalem begynner. Den kristne menighet skal dermed hverken inn i eller gjennom trengselstiden på 7 år. Den som mener det motsatte, han tar ikke hensyn til følgende:
1) Han tolker de Bibel-ord som jeg har brukt for å bevise dette, på en annen måte.
2) Han tar ikke hensyn til Daniels profeti om de 70 åruker. (Dan. 9, 24-27)
3) Han skiller ikke mellom de utsagn som er gitt til og lovet den kristne menighet på den ene side og Israel og jødene på den annen side.
Det er derfor så viktig at vi i lesingen av N.T. skiller mellom disse to ting, for dersom ikke det blir gjort, så kommer man til store feiltolkninger i lesingen av Bibelen, og det er ikke meningen. EN KRISTEN SKAL IKKE STÅ I MISFORSTÅELSENS ELLER MISTOLKNINGENS TEGN, MEN I FORSTÅELSENS OG LYSETS TEGN.

I HIMMELEN

Etter som jeg ser det, skal den kristne menighet hverken inn i eller gjennom den store trengsel, og det har jeg forsøkt å vise i de 4 kapitlene foran. VI SKAL DERFOR IKKE VENTE PÅ ANTIKRIST, MEN PÅ KRISTUS, SOM SKAL FRI OSS FRA DEN KOMMENDE TRENGSEL. "og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede". (1. Tess. 1,10)
"Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden". (Joh. Ap. 3, 10)
I forbindelse med Jesu komme for menigheten så er det to begivenheter som skjer i rask rekkefølge:
For det første blir den kristne menighet ikledd sine oppstandelseslegemer, som er gjort ferdige i himmelen. "For vi vet'at om vårt legemets jordiske hus (fornedrelses-legemet) nedbrytes, så har vi en byggning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender (herlighets-legemet), evig i himlene. For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges etter å overkledes med vår bolig fra himmelen (herlighets-legemet), så sant vi skal bli funnet ikledd, ikke nakne. For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avkledes (vi vil ikke dø), men overkledes (vi vil bli forvandlet), forat det dødelige kan bli oppslukt av livet". (2. Kor. 5, 1-4)
"Se, jeg (Paulus) sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nå, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og DE DØDE SKAL OPPSTÅ UFORGJENGELIGE, OG VI SKAL FORVANDLES. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige skal bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikleddd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: DØDEN ER OPPSLUKT TIL SEIER". (1. Kor. 15, 51-54)

Når vi har fått våre oppstandelses-legemer, sa er dette det samme som at vi har fått barnekåret hos Gud. "For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nå, ja, ikke bare det, men også vi (de kristne) som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, IDET VI STUNDER ETTER VART BARNEKÅR, VART LEGEMES FORLØSNING". (Rom. 8, 22-23)
Oppstandelses-legemet er av en helt annen beskaffenhet enn det naturlige legemet. I og med at vi skal ha dette legemet etter at oppstandelsen har funnet sted og i evigheten, er det av stor interesse å få vite hvordan dette legemet ser ut, og hvordan det fungerer.
Vi har en del generelle utsagn om dette legemet, og dersom vi betrakter Jesus i sitt nye legeme, etter at han stod opp fra de andre døde, så kan vi få en del opplysninger om hvordan herlighets-legemet er. Hva som gjelder Jesu legeme, så må vi imidlertid være oppmerksomme på at han ikke var herliggjort fullt ut i sitt jorde-liv, slik at vi får ikke den fulle sannhet om herlighets-legemet ved å betrakte Jesus etter hans oppstandelse.
'Oppstandelses-legemet vil for det første være et lys-legeme, som har sin spesielle glans og utstråling. 'Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene evindelig og alltid". (Dan. 12, 3)
"DA SKAL DE RETTFERDIGE SKINNE SOM SOLEN I SIN FADERS RIKE ( 1 000-års-riket) . . . " (Matt. 13, 4 3)
"Og seks dager deretter (som symboliserer 6000 år) tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides opp på et høyt fjell. Og han ble forklaret for deres øyne, OG HANS ÅSYN SKINTE SOM SOLEN, og hans klær ble kvite som lyset". (Jesu forklaring på fjellet er en beskrivelse av Jesu herlighet på Sions berg i 1000års-riket) (Matt. 17, 1-2)5og hans klær ble skinnende, aldeles kvite, så ingen bleker på jorden
kan gjøre klær så kvite". (Mark. 9, 3)
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer, men en herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske". (1. Kor. 15, 40)
"og midt i mellom lysestakene (som er et symbol på den ny-testamentlige menighet) en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte, og hans hode og hår var kvitt som kvit ull, og hans øyne som ildslue, og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann. Og i sin høyre hånd hadde han syv stjerner, og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd, OG HANS ÅSYN VAR SOM SOLEN NÅR DEN SKINNER I SIN KRAFT". (Joh. Ap. 1, 13-16)
Oppstandelses-legemet vil for det andre kunne forflytte seg raskt fra et sted til et annet. Dette vil kunne skje i en brøkdel av et sekund. Dette legemet vil kunne trenge gjennom de materielle hindringer, slik at den synlige materien ikke vil være noen hindring for dets bevegelse. På samme måte som f.eks. Jesus gikk gjennom låste dører etter sin oppstandelse, vil også den enkelte troende kunne gjøre det. "Mens de talte om dette, stod han selv (Jesus) midt i blandt dem og sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. Og han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte? Se mine hender og mine føtter og se at jeg er (ego eimi) Kjenn på meg og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som Dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter". (Luk. 24, 36-40)
"Da det nå var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med dere!" (Joh. 20, 19)
Oppstandelses-legemet er derfor et virkelig legeme i motsetning til en ånd, som ikke er omgitt av noe legeme. Det som skiller det fra det naturlige legemet ' er at det kan eksistere på det synlige og på det usynlige plan samtidig, uten at den materielle verden er noen hindring for dets aktivitet. Skillet mellom den synlige og den usynlige verden er opphevet for et menneske som har fått del i oppstandelsen og fått sitt oppstandelses-legeme.
Jeg vil i den anledning få lov til å sitere fra Studiebibelen, bind 5, s. 858-859: "Paradigma (forbilde) for den troendes oppstandelses-legeme er altså Jesu Kristi oppstandelses-legeme. Det var et virkelig legeme. Jesus åt for disiplenes øyne, Luk. 24, 43, de kjente på han med sine hender at han hadde "kjøtt og ben", 24, 39. Han var ingen "ånd", det vil si immaterielt vesen. At der er sammenheng mellom den troendes jordiske legeme og hans oppstandelses-legeme, viser Jesu tomme grav. - Et "åndelig legeme" vil si at det helt og holdent er bestemt av Andens hel-
lige vesen, levendegjort og oppholdt av Andens evige livskraft. At det er "himmelsk", 1. Kor. 15, 40. 48-49, vil si at det er bestemt for himmelens "herlighet", "doxsa", det er et herlighets-legeme, Fil. 3, 21, Matt. 13, 43. Den legemlighet som det her er tale om, tilhører den kommende verdens art og vesen. Derfor synes denne legemsform å være uhemmet av materiens og stengslers og rommets begrensning, Joh. 20, 19."
Oppstandelses-legemet kan for det tredje ta til seg mat og drikke og nyte dette. "Men jeg sier dere (jødene) at mange (av hedningeætt) skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abaham og Isak og Jakob i himlenes rike (i 1000-års-riket), mens rikets barn (mange av jødene) skal kastes ut i mørket utenfor, der skal være gråt og tenners gnissel". (Matt. 8, 11)
"Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med dere i min Faders rike". (Matt. 26, 29)
9 9og jeg tilsier dere (apostlene) riket (riket for Israel), likesom min
Fader har tilsagt meg det, SÅ DERE SKAL ETE OG DRIKKE -VED MITT BORD I MITT RIKE, og sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer". (Luk. 22, 29-30)
9 Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har Dere noe å ete? Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake, og han tok det og åt det for deres øyne". (Luk. 24, 41-43)
Oppstandelses-legemet kan for det fjerde skjule sin identitet for et vanlig menneske. En kan selv bestemme om en vil gi seg til kjenne ovenfor det naturlige menneske, eller om en vil holde sin identitet skjult. "Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem, men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham ... Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han ville gå videre. Da nødde de ham og sa: Bli hos oss, for det stunder til aften, og dagen heller. Og han gikk inn og ble hos dem. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem, DA BLE DERES ØYNE ÅPNET, OG DE KJENTE HAM, OG HAN BLE USYNLIG FOR DEM". (Luk. 24,15-16 og 28-31)
"Og de (englene) sier til henne (Maria Magdalena): Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikkehvor de har lagt ham. Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg om og så Jesus stå der, og hun visste ikke at det var Jesus". (Joh. 20, 13-14)
"Da det led mot morgenen stod Jesus ved stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn! Har Dere fisk? De svarte ham: Nei. Men han sa til dem: Kast garnet på høyre siden av båten, så skal Dere få! De kastet det da ut, og nå var de ikke i stand til å dra det opp, så meget fisk var der. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren . . ." (Joh. 21, 4-7)
Oppstandelses-legemet blir for det femte benevnt som et åndelig legme i motsetning til det naturlige/jordiske legemet. Det vil si at det nye legemet er gjennomsyret av den Hellige And som livsprinsipp og er helt gjennom hellig. På samme måte som Jesus er en levendegjørende ånd, så er også oppstandelses-legemet det, for det inneholder det evige livet. Oppstandelses-legemet kan aldri dø. "der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel (men det er ikke nok), den siste Adam (Jesus) er blitt til en levendegjørende ånd (en ånd som har evig liv i seg selv)". (1. Kor. 15, 44-45)
"For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når det sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet (en ytre renhet), hvor meget mer skal da Kristi blod, han som ved en evig And (den Hellige And) bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud". (Hebr. 9, 13-14)
"For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Anden (i den Hellige And), og i denne (i Anden) gikk han bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige...... (1. Pet. 3, 18-20)
Ved at vi får oppstandelses-legemene blir vi for det sjette gjort lik med Jesus og hans oppstandelses-legeme. Allerede nå har vi Gud i oss, i og med at vi har den Hellige And i våre hjerter til innsegl og pant til forløsningens dag/oppstandelsen. Når vi i tillegg til dette får herlighetslegemet ved forvandlingen, så er vi blitt gjort lik med Jesu herlighetslegeme, og vi danner en åndelig organisme sammen med Jesus, der han er hodet og vi er lemmene. "Men det åndelige er ikke det første, mendet naturlige, deretter det åndelige. Det første menneske (Adam) var av jorden, jordisk, det annet menneske (Jesus) er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, OG LIKESOM VI HAR BARET DEN JORDISKES BILLEDE, SÅ SKAL VI OG BÆRE DEN HIMMELSKES BILLEDE". (1. Kor. 15, 46-49)
"For dem som han (Gud) forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, forat han (Jesus) skulle være den førstefødte blandt mange brødre". (Rom. 8, 29)
"For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets4egeme, etter den kraft hvormed han kan underlegge seg alle ting". (Fil. 3, 20-21)
I oppstandelsen skal vi for det sjuende være lik englene med hensyn til det å gifte seg og få barn. Dette hører dette jordelivet til, og det er ikke behov for det etter oppstandelsen i den kommende verden. "Men Jesus svarte og sa til dem (sadduseerne): Dere farer vill fordi Dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen". (Matt. 22, 29-30)
"Hvem i blandt dem skal nå få kvinnen til hustru i oppstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru. Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte, men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i oppstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte, for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er oppstandelsens barn". (Luk. 20, 33-36)
Når vi skal uttale oss om den kommende verden, som vi til fulle får del i etter at oppstandelsen er fullbyrdet, så må vi være oppmerksomme på at vi for en del aspekters vedkommende, bare kan uttrykke oss i vage formuleringer, for det er ennå ikke åpenbart det som vi skal bli. Dette gjelder da særlig de himmelske forhold og himmelens styre over jorden i 1000-års-riket. "Anden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn, men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss (den kristne menighet)". (Rom. 8, 16-18)

'Dere elskede! NÅ ER VI GUDS BARN, OG DET ER ENNÅ IKKE ÅPENBART HVA VI SKAL BLI. Vi vet at når han åpenbares (Jesu gjenkomst) da skal vi bli ham like, for vi skal se han som han er". (1. Joh. 3,2)
'Tor vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis, men når det fullkomne kommer (etter oppstandelsen) da skal det som er stykkevis få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, dømte jeg som et barn, men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. For nå (i det naturlige legemet) ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se åsyn til åsyn (med Gud), nå kjenner jeg stykkevis, men da (i herlighets-legemet) skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent (av Gud)". (1. Kor. 13, 9-13)
For det andre skal vi fram foran Kristi domstol i himmelen, for at vårt arbeid på jorden skal vurderes. Den som har vært lat og passiv, skal få mindre nådelønn, men den som har gjort et -fint arbeide for Guds sak i sitt jordeliv, skal bli belønnet for det, i og med at han får stor nådelønn. Felles for begge disse kategoriene av mennesker, er at de blir frelst, men nådelønnen vil variere fra person til person. "For vi skal alle åpenbares for KRISTI DOMSTOL (som er i himmelen), FORAT ENHVER KAN FÅ IGJEN DET SOM ER SKJEDD VED LEGEMET, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt". (2. Kor. 5, 10)
"Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles fram for GUDS DOMSTOL". (Rom. 14, 10)
"Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (1. Kor. 4, 5)
"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart, for dagen skal vise det, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden (Guds vurdering) prøve. Om det verk som en har bygget står seg, da skal han få lønn, om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild". (1. Kor. 3, 11-15)
"Men den som planter og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid . ." (1. Kor. 3, 8)Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn" (Hebr. 10, 35)
"Ta dere i vare, at Dere ikke mister det som Dere har vunnet ved deres arbeid, MEN AT DERE KAN FÅ FULL LØNN! Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære (f.eks. liberal og ateistisk teologi), han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen". (2. Joh. 8-9) - og den Hellige And.
Halvar Kolsrud sier følgende om denne dommen i sin bok, Jesus kommer, s. 57: "Resultatene innenfor Kristi domstol vil bli høyst forskjellige. Det er i og for seg ikke så underlig fordi det jo er en stor forskjell på Guds folk her i dette liv. Ikke alle innvier seg helt og fullt til Kristus. Ikke alle søker å gjøre hans vilje i alle ting. Ikke alle er like trofaste. Ikke alle ivrer like mye for sjelers frelse. Dette er realiteter som vi ikke kan overse.
For Kristi domstol vil noen komme til å se sitt livsverk brenne opp, mens andre ser sitt livsverk bestå prøven. Se 1. Kor. 3, 10-15. Også ovenfor sine egne vil Kristus være den rettferdige bedømmer som vil "gi enhver igjen etter som hans gjerning er". "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er". (Ap. 22, 12)
For Kristi domstol vil enhver få sin lønn for sitt arbeide. '74en den som planter, og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeide". 1. Kor. 3, 8. Hvilken dag når alle ting, selv det aller minste, vil komme frem for lyset og få sin rettferdige bedømmelse. Om lønnen står det skrevet: Salige er Dere når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! FOR EDERS LØNN ER STOR I HIMMELEN, for således forfulgte de profetene før eder". Matt. 5, 11-12.
"Den som tar imot en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir en av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er en disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn". Matt. 10, 41-42.
La oss til slutt i denne forbindelse ta med oss disse ordene av Jesus: "Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler, MEN SAMLE EDER SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor ikke tyver bryter inn og stjeler. Matt. 6, 19-20."
Jeg vil også få lov til å sitere fra Ludv. Johnsens bok, Jesu nær forestående komme, s. 153 og 155 hva han sier om dommen for Jesu domstol i himmelen. ."Kristi menighets samling for å motta "Seiersprisen" og den store kommende "Parade-dag" av den levende "Guds hær" da lønnen og kronene vil bli utdelt til de tro husholdere og stridsmenn, som har vært tro til betroelsen av de talenter de hadde fått, under deres jordiske vandring. Dette "seierstog" vil bli her på jorden under Kristi tusenårs-regjering renset som jorden da vil være fra nærværelsen og besmittelsen av synd og Satan, og DEN GODE OG TRO TJENER VIL STYRE OVER BYER OG PROVINSER OG SKINNE SOM STJERNENE EVINDELIG OG ALLTID. Skal. du, skal jeg bli en av dem? Og det ville ikke bli noen overraskelse om disse også skal ha lignende tillitsverv også på den nye jord, ved tidenes ende.
Den store dag, da vi alle Guds barn, uten unntagelse skal avlegge regnskap for ham, for de betrodde talenter. Ennskjønt vår frelse er sikret, formedelst korset, er vi allikevel som tjenere, bygningsmenn, stridsmenn og grener på vintreet, ansvarlig for hvorledes vi har benyttet vår tid, penger, talenter og anledninger til å vitne, be, tjene, ofre eller bli ofret i vår Herres tjeneste. Hvorledes vi oppfører oss her' vil bli klart fremstillet i evighetens lys. Vi kan ikke leve her, for å behage oss selv, og så tenke at vi skal nyte den høyst mulige velsignelse og lykke hinsides. Der er forskjellige stillinger, gleder og herligheter i himmelen. Guds ord viser oss dette på mange steder. La oss derfor se nøye etter, mens vi har tid, at vi samler oss skatter i himmelen, som ikke rust kan fortære."
Foran denne domstronen i himmelen blir det blant annet delt ut 4 kranser og en krone. Disse kransene symboliserer forskjellige sider ved kristenlivet, og den som får utdelt en eller flere av disse kransene har fått full lønn i de disiplinene som disse kransene representerer. Etter min vurdering er det fullt forsvarlig at noen skal få større nådelønn enn andre. Den som har vært en lat og passiv kristen, kan ikke regne med å få like stor nådelønn som den som har gjort en fin og aktiv innsats i Guds rike under sitt jordeliv.
Vi skal se litt på de 4 kransene og kronen, som blir utdelt, slik at vi også skal vite hvor vi kan sette kreftene inn, for å vinne kransene.
1) RETTFERDIGHETENS KRANS vinnes av dem som har stridt den gode strid og fullendt løpet i tro. "Jeg har stridt den gode strid,fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse (som er Jesus)". (2. Tim. 4, 7-8)
Denne kransen vil bli alle troende til del, for det som er felles for alle troende, er at de har elsket Jesus.
2) ÆRENS UVISNELIGE KRANS vil bli utdelt til menighetens hyrder og de eldste, som med trofasthet har voktet og værnet om den kristne menighet. "De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at Dere blir mønster for hjorden, og når overhyrden (Jesus) åpenbares, skal Dere få ærens uvisnelige krans". (1. Pet. 5, 1-4)
3) GLEDES- ELLER HEDERSKRANSEN vil bli utdelt til dem som har vunnet andre mennesker for Jesus. Her er det ikke snakk om hvor mange sjeler man har vunnet, men at en har deltatt i dette arbeidet ut ifra sine forutsetninger og anledninger. "Derfor mine brødre som jeg elsker og lenges etter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede". (Fil. 4, 1)
"For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også Dere det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme". (1. Tess. 2, 19)
Hva som gjelder denne kransen, så må vi legge merke til at det er de mennesker som vi har vunnet for Jesus som utgjør selve kransen. Jo, flere vi har vunnet jo større og finere blir denne kransen. Det er derfor ikke rart at det står følgende i Dan. 12, 3: "Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, OG DE SOM HAR FØRT DE MANGE TIL RETTFERDIGHET, SKAL SKINNE SOM STJERNENE, EVINDELIG OG ALLTID".
4) DEN UFORGJENGELIGE KRANS vinnes av alle som har fullendt løpet og bevart troen. "Vet Dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således at Dere kan vinne den. Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig". (1. Kor. 9, 24-25)

5) LIVETS KRONE vil bli utdelt til de som har motstått fristelser og har vært trofaste helt inntil døden. Dette gjelder da særlig slike som har lidt martyriet for Jesu navns skyld. "Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovet dem som elsker ham". (Jak. 1, 12)
"Frykt ikke for det du skal lide. Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, forat Dere skal prøves, og Dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone". (Joh. Ap. 2, 10)
Hva som gjelder kransene, så vil de være forskjellige, men hva som gjelder livets krone, så vil alle troende få den. Det kan ikke være noe galt i, allerede her og nå, å tenke over hvilke kranser en har mulighet til å få del i. I utgangspunktet må det være riktig at en kristen strekker seg etter alle kransene og forsøker å få fatt i dem.
Jeg vil i den anledning få sitere to utsagn av Erich Sauer, hvor han uttaler seg om den lønnen som blir utdelt foran Jesu domstol. "Likesom bortrykkelsen er vederkvegelse for hjertet, så er Kristi domstol ansporende for samvittigheten . . . Frelsen henger sammen med troen, lønnen med troskapen. SOM BARN MOTTAR VI HANS LIV, SOM TJENERE HANS LØNN".
Når det står i Bibelen at en skal samle seg skatter i himmelen, og ikke på jorda, så er det nådelønnen, kransene og kronen det er snakk om. "Samle dere ikke skatter på jorda, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler, MEN SAMLE DERE SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være". (Matt. 6, 19-21)
Nå består ikke nådelønnen utelukkende av det som en opparbeider seg ved gode gjerninger, som viser seg å holde mål foran Jesu domstrone, men den består i alle åndelige rikdommer som en blir gjort delaktid i, når en kommer til himmelen. Alt dette er av nåde, og det er fellesskapet med Jesus som gir oss dette. I den f orbindelse vil jeg sitere det som Illustrert norsk Bibel-leksikon sier om lønnen, bind 2, s. 2749: "Hva blir lønnen: Være med Kristus, Joh. 12, 26, 14, 3, Fil. 1, 23,
1. Tess. 4, 17. Skue Guds åsyn, Salme 17, 15, Matt. 5, 8, Ap. 22, 4.
Se Kristi herlighet, Joh. 17, 24. Bli herliggjort med Kristus, Rom.
8, 17-18, Kol. 3, 4, Fil. 3, 21. Sitte til doms med Kristus, Luk. 22, 30,
sml. 1. Kor. 6, 2. Regjere med Kristus, 2. Tim. 2, 12, Ap. 5, 10, 20, 4,22, 5. Få rettferdighetens krans, 2. Tim. 4, 8, ærens uvisnelige krans, 1. Pet. 5, 4, en uforgjengelig krans, 1. Kor. 9, 25, livsens krone, Ap. 2, 10, evig liv, Luk. 18, 30, seiersprisen, Fil. 3, 14, arv med Kristus, Rom. 8, 17, arv av alle ting, Ap. 21, 7, arv med alle de hellige, Ap.gj. 20, 32, 26, 18, Kol. 1, 12, en evig arv, Hebr. 9, 15, en uforgjengelig, usmittet og uvisnelig arv, 1. Pet. 1, 4, Guds rike, Matt. 25, 34, Luk. 22, 29, et urokkelig rike, Hebr. 12, 28, en stad med faste grunnvoller, Hebr. 11, 10, en blivende eiendom, Hebr. 10, 34, et hus evig i himlene, 2. Kor. 5, 1, en skatt i himmelen, Matt. 19, 21, Luk. 12, 33, Herrens glede, Matt. 25, 21, jfr. Hebr. 12, 2, gledens fylde, Salme 16, 11, en sabbatshelg, Hebr. 4, 9, Ap. 14, 13, evig lys, Esaias 60, 19, en glans som stjernene, Dan. 12, 3, en fylde av evig herlighet, 2. Kor. 4, 17."
Den som tror på Jesus har derfor den mest strålende framtid foran seg. Ja, vi kan bare ane og skimte den herligheten som Herren har ordnet i stand for de som tror. "For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss". (Rom. 8, 18)
men som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham". (1. Kor. 2, 9)
Hva er så hensikten med at noen skal få større nådelønn enn andre?
For det første synes jeg at dette er et riktig prinsipp at den som har arbeid mye i Guds rike og gjort en fin innsats på dette område, skal bli belønnet for det.
For det andre vil dette anspore de troende i arbeidet med å utbre Guds-rikets sak, slik at de ikke bare er fornøyd med den frelse som Jesus tilveiebrakte på Golgata, men også ønsker å få tak i en så stor nådelønn som mulig. I et vanlig arbeid er god lønn ansporende for den innsatsen som blir gjort. I arbeidet med å utbre Guds rike på jord er tanken om at en skal få nådelønn for arbeidet enda mer ansporende ikke bare for lønnens egen skyld, men på grunn av at vi elsker Jesus, som har gitt oss alt.
For det tredje vil det komme til å vise seg at mange av de som har innehatt høye embeter og ansvarsfulle stillinger i Guds rikes arbeid på jord, og ble ansett til å bety noe og utføre en god og verdifull gjerning, skal miste sine posisjoner. . Vi vet at i det framtidige Guds-riket skal i mange tilfeller rollene skiftes helt om, slik at mange av de som ikke ble påaktet for sitt arbeid og sin innsats, skal få en framtredende plass i det, for Jesus skal i sin bedømmelse av de troende før inn momenter som vi ikke har greie på. "Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (Rom. 4, 5)
"Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, UTEN AT HAN SKAL FÅ DET HUNDREFOLD IGJEN, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer under forfølgelse, og i den kommende verden evig liv. MEN MANGE SOM ER DE FØRSTE, SKAL BLI DE SISTE, OG DE SISTE DE FØRSTE. (Mark. 10, 29-31)
"Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd og de skal sitte til bords i Guds rike (1000-års-riket). Og se, der er de som er mellom de siste og skal bli de første, og der er de som er mellom de første og skal bli de siste". (Luk. 13, 29-30)
Alle troende kan godta nådelønnens prinsipper, men mange er engstelige for at den større og mindre nådelønn skal føre til at man i himmelen bygger opp et nytt hierarki (kirkevelde) med de som har størst nådelønn på toppen av rangstigen, og de som har fått mindre skal være underordnet de førstnevnte. Mange kristne er redde for at vi i himmelen skal få en over- og underordning med hensyn til gjøremål og embeter, slik som vi har det i mange kirkesamfunn i dag med pave og biskop på toppen av rangpyramiden, med prost og "prest" litt lenger nede og med den vanlige troende helt på bunnen.
Jeg tror ikke at noen behøver å være redd for dette. Den store eller mindre nådelønn kommer ikke til å virke slik. I himmelen skal vi ære hverandre og søke hverandres beste. Når vi er kommet til himmelen, vil slike tanker falle bort, for vi er kommet inn i en ny dimensjon - i Gudsrikets dimensjon, der alt er blitt nytt.
Etter at den ny-testamentlige oppstandelse har funnet sted, vil vi også til fulle forstå hva det vil si å være lemmer på Jesu herliggjorte legeme, der han er hodet og vi er lemmene. Vi vil da finne det helt naturlig at vi må ha forskjellige funksjoner for at legemet skal kunne fungere. DET ER HELHETEN SOM TELLER OG IKKE DEN ENKELTE OPPGAVE ELLER DET ENKELTE LEM.

Dessuten vil vi alle sammen være like for Gud, og våre oppgaver i himmelen vil være å tilbe og hylle Jesus og Gud for frelses-verket, nyte barnekåret og likheten med Guds Sønns bilde, få undervisning i åndelige spørsmål og få oppdrag både i himmelen og på jorden i 1000-års-rikets tid.
Vi kan heller ikke se at det er noen forskjell med hensyn til rang og verdighet angående gjøremålene til de 24 eldste, etter at de har fått sin lønn foran Jesu domstol. De sitter på 24 troner rundt Guds trone, hvor også Jesus sitter, og de er kledd i kvite klær og har gullkroner på sine hoder. "Og rundt omkring tronen var det 24 troner, og på tronene så jeg 24 eldste sitte, kledd i kvite klær, med gullkroner på sine hoder". (Joh. Ap. 4, 4)
Når de 4 livsvesener, som representerer hele skaperverket, hyller ,Herren Gud, da kaster de 24 eldste seg ned og tilbeder Jesus og kaster sine kroner ned for ham. "Og når de 4 livsvesener gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, da faller de 24 eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned foran tronen og sier: Verdig er du, vår 1-rerre og vår Gud, til å få prisen og æren og makten, fordi du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt". (Joh. Ap. 4, 9-1 1)
Videre ser vi at de 24 eldste har hver sin harpe, og at de har gullskåler, som er fulle av røkelse. Videre synger de en ny sang og er med på å hylle Jesus. "Og da det (Jesus) tok boken, falt de 4 livsvesener og de 24 eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskålen, fulle av røkelse, som er de helliges bønner, og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde oss til prester for vår Gud, og vi skal være konger på jorden". (Joh. Ap. 5, 7-10)
Det er ikke i vårt himmelske forhold og i vårt himmelske engasjement at den større eller den mindre nådelønn skal komme til uttrykk, men i vårt engasjement i den jordiske fasen av det kommende Guds-rike - altså 1000-års-riket. Den som har gjort en fin innsats i Guds rikes sak i sitt jordeliv - ut ifra sine forutsetninger og nådegaver, den vil bli vist større tillit og vil få større ansvarsområde med henblikk på styret på jorda enn den som har fått en mindre nådelønn. Vi har mange Bibel-ord som viser at denne oppfatning er riktig, men i og med at man har utelatt 1000-års-rikets periode i forkynnelsen og fortolkningen, så må man henlegge disse Bibel-stedene til himmelen, hvor de på ingen måte hører hjemme. I og med at man henlegger disse Bibel-stedene til himmelen, så skaper dette forvirring blant kristenfolket.
Vi skal i det følgende nevne en del slike Bibel-ord, som viser at den som har gjort en fin innsats for Guds rike i sitt liv, den skal ha større ansvarsområde angående styre på jorda. Selv om disse Bibel-stedene ikke først og fremst angår den kristne menighet, men derimot jødene, etter at Jesus er kommet tilbake og vurdert deres innsats, så peker likevel Bibel-stedene på det forholdet at den som har forvaltet sitt pund (sine muligheter) på en fin måte, den skal få et stort ansvarsområde i den jordiske fasen av 1000-års-riket. "Han sa da: En mann (Jesus) av høy byrd drog til et land langt borte (himmelen) for å få kongemakt og så komme tilbake igjen (Jesu gjenkomst). Han kalte da 10 av sine tjenere til seg, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sende-menn avsted etter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss. Og det skjedde da han hadde fått kongemakt og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham, forat han skulle få vite hva hver av dem hadde vunnet. Da kom den første fram og sa: Herre ditt pund har kastet av seg ti pund. Og han sa til ham: VEL DU GODE TJENER, FORDI DU HAR VÆRT TRO I DET SMÅ, SKAL DU RÅDE OVER 10 BYER". (Luk. 19, 12-17)
Denne tjeneren skal altså råde over 10 byer i 1000-års-riket.
Et lignende forhold kommer til uttrykk i Matt. 25, 14-30, i lignelsen om de betrodde penger. Her sier Jesus følgende til den tjeneren som hadde fått 5 talenter og øket formuen til 5 nye talenter: "Hans herre sa da til ham: VEL DU GODE OG TRO TJENER! DU HAR VÆRT TRO OVER LITE, JEG VIL SETTE DEG OVER MEGET, gå inn til din herres glede!" (Matt. 25, 21)
Hva som gjelder apostlene, så har de fått spesielle løfter om at de skal sitte på 12 troner i Jerusalem og dømme/styre Israels 12 stammer i 1000-års-riket. "Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg, hva skal vi da få? Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg dere: Dere som har fulgt meg, skal i gjenfødelsen (etter oppstandelsen), når Menneskesønnen sitter på sin herlighetstrone (i Jerusalem), også sitte på 12 tro-
ner og dømme Israels 12 stammer". (Matt. 19, 27-28)
Videre er apostlene blitt tilsagt riket for Israel. Det vil si at de skal få en særstilling i det, når det opprettes en gang i framtiden. "Men Dere er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt meg det, så Dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike (riket for Israel), og sitte på troner og dømme Israels 12 stammer". (Luk. 22, 28-30)
Vi ser også at da mor til Sebedeus-sønnene ber Jesus om at hennes to sønner (Jakob og Johannes) må få sitte ved Jesu høyre og venstre side i 1000-års-riket, så svarer Jesus at det er noen som er tiltenkt den store ære å få sitte ved siden av ham i Guds rike, men at det er Faderen som skal bestemme hvem det skal være. "Han sa til dem: Min kalk skal Dere nok drikke, men å sitte ved min høyre og ved min venstre side, det tilkommer det ikke meg å gi noen, men det gis dem som det er beredt av min Fader". (Matt. 20, 23)
Den som Jesus finner våken og rede ved sin gjenkomst for Israel og verden, den vil han tjene og sette vedkommende over alt han eier. "Salig er -de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords OG GA FRAM OG TJENE DEM". (Luk. 12, 37)
TENK FOR ET ØYEBLIKK NÅR JESUS SKAL TJENE DE TROENDE I 1000-ÅRS-RIKET. "Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg dere: HAN SKAL SETTE HAM OVER ALT DET HAN EIER". (Luk. 12, 43-44)

I tillegg til det som den enkelte har opparbeidet seg av nådelønn ved fortjenestesfullt arbeid, som blant annet kommer til uttrykk i kransene, så kommer også den typen nådelønn som man automatisk får ved å være et Guds barn. Jeg tenker da på alle de generelle løftene som er gitt til den kristne menighet. I den sammenheng er det nødvendig at vi her også gjennom-går de løftene som de 7 lille-asiatiske menighetene fikk av Gud, for disse løftene er også gitt til hver enkelt troende.
1) Menigheten i Efesus fikk følgende løfte: "Den som har øre, han høre hva Anden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds paradis". (Joh. Ap. 2, 7)
I vår tidshusholdning er livets tre ikke tilgjengelig for menneskene. Det er en del av det himmelske Jerusalem. Så snart som et menneskehar fått oppstandelses-legemet, så er livets tre i himmelen blitt gjort tilgjengelig for vedkommende. Ovenfor en troende, så har dette treet den egenskap at det har liv i seg selv og i sine frukter. At man eter av dette treet vil derfor si at man forsterker sitt forhold til livet og til den treenige Gud.
Videre vet vi at bladene på livets tre skal være til legedom for alle folk på den nye jord. Selv om jorden og himmelen på det tidspunktet er kommet inn i evighets-dimensjonen, så må vi likevel se dette konkret og få en konkret forståelse av det. "Mellom stadens gate og elven, på begge sider, stod livets tre, som bar frukt 12 ganger og gav sin frukt hver måned, og bladene på treet var til legedom for folkene". (Joh. Ap. 22, 2)
2) Menigheten i Smyrna fikk følgende løfte: "Den som har øre, han høre hva Anden sier til menighetene: Den som seirer skal slett ikke skades av den annen død". (Joh. Ap. 2. 11)
Alle de som tror, har del i den første oppstandelse, og de skal ikke inn i fortapelsen, som er det samme som den annen død eller ildsjøen. "Salig er den som har del i den første oppstandelse, over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i 1000 år". (Joh. Ap. 20, 6)
3) Menigheten i Pergamum fikk følgende løfter- Den som har øre, han høre hva Anden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en kvit stein og et nytt navn, skrevet på steinen, som ingen kjenner uten den som får det! " (Joh. Ap. 2, 17)
Den som får tak i den skjulte manna, får tak i Jesus selv. Dette betyr videre at vedkommende får del i det evige livet og all åndelig velsignelse, som vi har i fellesskapet med Jesus Kristus. "Deres fedre åt manna i ørkenen og døde, dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, om noen eter av dette brød, skal han leve evindelig, og det brød jeg vil gi ham er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv". (Joh. 6, 49-51)
Den steinen som hver troende skal få, er pantet på at vedkommende har seiret og har fått del i den kommende verden. At navnet til vedkommende er skrevet på steinen, betyr at vedkommende har fått et nytt personlig forhold til Jesus, og at vedkommendes gjøremål og status i evigheten er oppskrevet på den.
Jeg vil i den forbindelse sitere hva Erich Sauer sier om dette nye navnet og denne steinen, i sin bok, På troens Arena, s. 65-66: "Bildet av "den kvite steinen" med seierherr'ens navn forkynner at deltakeren vil bli anerkjent av Herren som seierherre. Den foraktede og forfulgte vil få ære. Menneskets forkastelsesdom vil bli omgjort, og de som her ble hatet og utstøtt, skal få himmelske rikdommer og evig herlighet. I løpet for den store prisen vinner den troende seieren.
Når det gjelder de troendes navn, de foraktedes og vanæredes, ettersom de vitnet om Kristus, skal de vite at Herren vil gi dem et nytt navn, et ærens navn som tilsvarer storheten i triumfen og herligheten: "Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd" (Esaias 62, 2-3).
Samtidig vil løperens Æresbevisning korrespondere med hans individuelle forhold til Kristus. Enhver vil motta et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. Hver har sin spesielle historie. Gud er ikke bare fellesskapet med Gud, men den enkeltes. Det eksisterer et hemmelighetsfullt bånd som binder den gjenløste sjelen til Kristus, gjenløseren. Hver sjel har sitt eget "aller helligste", der bare Herren har adgang. Derfor vil hvert lem på menigheten i fullkommenhet stå i et forhold til Kristus som ingen annen deler på samme måten og som derfor heller ingen annen til fulle kan fatte. Hvor indre og dyp foreningen er lemmene imellom, er det ikke en av dem som i herlighet vil motta det nye navnet ved formidling fra et annet lem, men enhver vil motta det direkte fra hodet. Enhver har sin del i Kristus, sin gave, sitt eget kall, som tilhører ham alene. Menigheten av de seirende vil således oppleve den uuttømmelige mangfoldigheten gjennom hvilken den vil åpenbare rikdommene i den guddommelige nåde.
Den store grunnleggende loven for individualitet skal komme til sin fulle rett i herligheten. Hver seierherre vil få et navn som bare er gitt til ham, OG DET SKAL FULLT OG HELT UTTRYKKE HANS PERSONLIGE KARAKTERISTIKA, HANS SPESIELLE FORHOLD TIL KRISTUS OG HANS SPESIELLE KALL I GUDS TJENESTE. Personligheten skal ikke på noen måte utslettes, det vil ikke bh slik at man går opp i massen, intet nirvana, der den enkelte smelter innsom en bølge i havet. Nei, Gud vil ha karakterer. En organisme av individuelle personligheter, mennesker med et "du og jeg"i forhold til ham. Det er mennesker som utgjør det store "vi" i det organiske Guds rike og som samtidig er et forvandlet og hellig "jeg". Derfor kan enhver prise ham for det spesielle kjærlighetsforholdet han har til ham, for den underfulle måten som han behandlet ham på."
4) Menigheten i Tyatira fikk følgende løfte: "Og den som seirer og tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar, således som jeg har fått det av min Fader, og jeg vil gi ham morgenstjernen". (Joh. Ap. 2, 26-28)
Hva som gjelder det første løftet, så angår det den kristne menighets engasjement som prester og konger i 1000-års-riket. På samme måten som Jesus skal styre over hedningene i 1000-års-rikets tid, så skal også alle troende gjøre det. "Da sa Jesus til dem (apostlene): Sannelig sier jeg dere: Dere som har fulgt meg, skal i gjenfødelsen når Menneskesønnen sitter på sin herlighetstrone (i Jerusalem) også sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer". (Matt. 19, 28)
7 og jeg (Jesus) tilsier dere (apostlene) riket (1000-års-riket), likesom min Fader har tilsagt med det, så Dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels 12 stammer". (Luk. 22, 29-30)
"Eller vet Dere ikke at de hellige (alle hellige) skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved dere, er Dere da uverdige til å dømme i de ringeste saker? Vet Dere ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting". (1. Kor. 6, 2-3)
"Det er et troverdigt ord, for er vi død med ham, skal vi og leve med ham, holder vi ut, skal vi og herske med ham, fornekter vi, skal han og fornekte oss, er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv". (2. Tim. 2, 11-13)
og som har gjort oss til et kongerike, til prester for vår Gud og sin Fader, ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen". (Joh. Ap. 1, 6)
9 og de (24 eldste) synger en ny sang og de sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde oss til et kongerike til prester for vår Gud, OG VI SKAL VÆRE KONGER PA JORDA". (Joh. Ap. 5, 9-10)

"Og jeg så troner, og de (de hellige) satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom, og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret (Antikrist) eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd, og de ble levende og regjerte med Kristus i 1000 år. Men de andre døde (de fortapte døde) ble ikke levende igjen før de 1000 år var til ende. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse (og det gjelder alle troende mennesker fra Adam og inntil Jesu gjenkomst), over dem har den annen død ikke makt, MEN DE SKAL VÆRE GUDS OG KRISTI PRESTER OG REGJERE MED HAM I 1000 ÅR". (Joh. Ap. 20, 4-6)
I gammel-testamentlig tid skulle presten være mellommann og formidler mellom Gud og folket, men etter at Jesus kom og sonet all verdens synd, så er dette embetet som sådant falt bort. I og med at veien inn til Gud er åpnet en gang for alle mennesker, så er det ikke mere behov for noe bestemt embete som heter presteembete. I NY-TESTAMENTLIG TID ER ALLE SOM ER GJENFØDT OG FRELST PRESTER. Det å være prest er å ha fellesskap med Jesus, og dette fellesskapet får en gjennom frelsen, nåden og troen.
Alle troende er derfor i vår tidshusholdning prester, og det er derfor galt å benevne en bestemt funksjon eller et bestemt embete med presteembetet, slik som det blir gjort i mange kirkesamfunn. Dette er en nedvurdering av det som går inn under begrepet "det alminnelige prestedømme", hvor vi alle er prester. (Se forøvrig kasetten, Det alminnelige prestedømme og embetsforståelsen i den lutherske kirke, hvor jeg har utredet dette forholdet)
Alle troende mennesker fra Adam og inntil Jesu gjenkomst vil være med å styre i rikets tid, som konger og prester. De skal være et kongelig presteskap, alt etter de ordningene som Gud har laget i stand for de forskjellige frelses-kategorier av mennesker. (Se oversikten over de forskjellige frelses-kategorier på s. 76-77)
De troende som har fått oppstandelses-legemene vil både kunne styre ut ifra det himmelske templet og det nyoppbygde templet i Jerusalem, mens de troende av jøder og hedninger som har overlevd trengselstiden, vil kunne få preste-funksjoner på jorda. Vi kan vel også regne med som helt sikkert at de som har fått herlighets-legemene, vil få høyere og over-ordnede funksjoner enn de andre troende, i og med at de først-nevnte er gjort lik med Guds Sønns bilde' og i og med at de har adgang til himmelen.
Hva som gjelder de troendes preste-funksjon, så skal den utøves både i himmelen og på jorden. I HIMMELEN SKAL VI TILBE GUD SOM FRELSTE MENNESKER OG PRESTER, MENS VI PÅ JORDEN SKAL UTØVE VART PRESTE-EMBETE OVER DE MENNESKER SOM LEVER I 1000-ÅRS-RIKET. Vi skal være Guds representanter på jorda og herske over menneskene der som prester og konger. Da først blir teokratiet (Guds-styret) opprettet på jorden, mens vi nå bare ser skyggene av det. GUDS-STYRET PÅ JORD KAN IKKE OPRETTES FØR JESUS KOMMER TILBAKE.
Jeg vil i den anledning få lov til å sitere det som P. Beyerhaus sier om presteembetet i 1000-års-riket i sin bok, Guds plan med Israel og folkene, s. 34: "Begrepet "kongerike av prester" hentyder til den kommende teokratiske og hierarkiske ordning i Guds rike på jorden. Denne jord med alle folkeslag er bestemt til å bli omdannet til et kongeri e, i hvilket Gud er den absolutte, av alle folkeslag anerkjente hersker. For kun slik kan dens opprinnelige bestemmelse gå i oppfyllelse, nemlig å bli en god verden, rik på velsignelse, fred, rettferdighet, velstand og kulturell utfoldelse.
Mellom Gud og folkeslagene står et embete, som Gud selv har opprettet, det er prestene, som er formidlere av hans anvisninger og velsignelse, og samtidig er de talsmenn for menighetens overtredelser. VIA PRESTENE SKAL KOMMUNIKASJONEN MELLOM GUD OG FOLKESLAGENE FOREGÅ ETTER EN FASTSATT FORM."
Jeg vil også sitere det som Samuel Roswall sier om Guds-styret i 1000-års-riket i sin bok, Den lange vei, s. 34: "Ethvert forsøk på å gjennomføre teokratiet på verdens nåværende forutsetninger vil i beste fall bli et vrængebilde, fordi djevelen er løs og utøver sin forførende makt over menneskene. Men når Jesus kommer igjen, og Guds motstander bindes, skal folkene kjenne Herren og kunne gi seg inn under Kristi kongeherredømme. I den nåværende tidshusholdning utøver Gud sin "regjeringsmakt" ved Helligånden i gjenfødte hjerter. I DEN KOMMENDE VERDEN TRENGER STRÅLENE FRA DET GAMMEL-TESTAMENTLIGE TEOKRATI GJENNOM, BRUDT I KRISTI FRELSERGJERNINGS PRISME".
Jeg vil i denne sammenhengen sitere fra min bok, Israel og den krist-
ne menighet, s. 209-210: "Den kristne menighet skal være med å styre over hedningene og være prester i 1000-års-riket. DE SKAL BÅDE STYRE UT I FRA GUDS TENTEL I HIMMELEN OG JESU HERLIGHETS TRONE I JERUSALEM. Den kristne menighet skal først og fremst være en himmelsk forsamling og være med å styre verden ut i fra den himmelske herligdom, men dette forhindrer ikke at den også er med på å styre verden ut fra Jesu tempel i Jerusalem. I og med at de kristne på dette tidspunkt har fått herlighetslegemene, så kan de forflytte seg raskt fra et sted til et annet. Enkelthetene i menighetens oppgaver i 1000-års-riket har vi ikke noen opplysninger om, men vi kan likevel antyde de store trekk og hovedlinjer." (Se ellers min bok, Israel og den kristne menighet, s. 206-230, hvor jeg skriver mye om de 2 fasene i 1000-års-riket)
Da Costa sier følgende om sammenhengen mellom den himmelske og den jordiske fasen av 1000-års-riket. "Det er dette kongerike, som fra gammel tid av er blitt besunget av profeter og salmisten, som alle troende i den gamle tid har ventet på med lengsel, som alt, hva som angår tempeltjenesten i det gamle Israel, er et forbilde på. ET KONGERIKE FRA HIMMELEN, MEN HER PÅ JORDEN, så synlig og håndgripelig, så virkelig som de 4 verdensriker, som Daniel så i nattesynet, og som vil bli gjort ende på av det israelske verdensmonarki under Jesus Kristus som jødenes konge".
Sverre Kornmo sier følgende om Jesu og den kristne menighets styre i 1000-års-riket, i sin bok, Endetiden i profetienes lys, s. 112, 117 og 118. "Menigheten som sådan er aldri lovet noe jordisk rike. Menighetens herlighet er og blir av åndelig og himmelsk art. Også i 1000-års-riket vil menighetens herlighet være av himmelsk art, men likevel vil menigheten regjere sammen med Jesus i sine herliggjorte legemer på jorden. Alt på jorden vil da bli diktert fra det himmelske "hovedkvarter" ved Jesus og menigheten... I stedet for bombetokter over Israels land, vil det komme bølger av fly fra de fjerne land til Jerusalem for å få undervisning i Guds ord og bud. (Mika 4, 2). Mens all propaganda tidligere gikk imot Kristus og alt som er rent og hellig, vil det da bli helt motsatt. Alle lover og rettsbegreper vil være i harmoni med Guds ord. Hele verdensordningen blir underlagt Kristus og ans menig et, som s a reg)ere sammen med den herliggjorte konge. Da vil det bli full korrespondanse mellom himmelen og jorden, idet de hellige, som er utvalgt av Kristus,vil være til stede i sine herliggjorte legemer likesom Jesus var hos sine disipler etter oppstandelsen. OVERALT PÅ HELE JORDEN DE UTØVE SIN MAKT OG INNFLYTELSE BÅDE I ÅNDELIG OG I MATERIELLE ANLIGGENDER. ALLE TING ER UNDERLAGT DET HIMMELSKE STYRESEIT.
Mellom himmel og jord vil det være samkvem, for de hellige som da er bortrykket til himmelen, vil alltid ha sitt "hovedkvarter" i det himmelske, men de vil også besøke jorden som himmelske representanter for å ta del i styret, samtidig som de vil undervise i evangeliets sannheter som vil være enda mere aktuelle i den tid enn i vår tid. Det står så klart skrevet i Salme 72: Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. Solen vil skinne helt til det blir nye himler og en ny jord."
Erich Sauer sier følgende om de troendes gjøremål i 1000-års-riket i sin bok, Den korsfestedes triumf, s. 151-152: 'Men samtidig er den dagen opprunnet da Herren skal hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden (Es. 24, 21), og da det behager ham å gi det store riket med makt og herlighet til sin "lille hjord",(Luk. 12, 32). "Jeg så troner og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom" (Ap. 20, 4). "Den høyestes hellige skal få riket" (Dan. 7, 18, 22, Ap. 1, 6, 5, 10). DE SOM ER DØMT OG HAR FÅTT SIN LØNN FOR KRISTI DOMSTOL, BLIR GJORT TIL VERDENS DOMMERE. DE SKAL VÆRE DEN HERSKENDE ADEL I DET EVIGE HIMMELRIKET.
Og fordi de er "et legeme" (1. Kor. 12, 12, 13, Ef. 2, 16), må den enkelte ikke forherliges foran helheten (1. Tess. 4, 15). Det hele er "de helliges arvelodd i lyset", og den enkelte har bare en "del" i det (Kol.
1, 12). DE ER ALLE TILSAMMEN ET "KONGERIKE", ET "KONGEDØMME" (Ap. 1, 6, 5, 10), OG DE ENKELTE ER "PRESTER OG KONGER". Det hele er overordnet den enkelte. Den enkelte har sin plass i rekken når det gjelder det heles forløp. Den enkelte kan derfor ikke oppleve sin fullendelse isolert, men bare i personlig livssammenheng med den fullendte helheten.
Derfor venter de hensovende på de kommende generasjoners fullendelse. (Hebr. 11, 40, Ap. 6, 10, ll!)
Derfor blir "sjelene" ikke overkledd (Ap. 6, 9, Hebr. 12, 23 b) straks ved døden med det kommende herlighets-legemet (1. Kor. 15, 23 b).Derfor faller oppstanelsen av de døde i Kristus i tid sammen med "overkledelsen" (2. Kor. 5, 2-4) av dem som da lever, ved opprykkelsen (1. Tess. 4, 15). For endemålet for det ene er å skape en organisme, ikke bare frelse for den enkelte, men herliggjøelse for helheten, ikke bare en personlig salighetstilstand, men et "Guds rike" (Matt. 6, 10).
Og likesom nå Guds kosmisk-universelle stat av verdener står under forvaltning av englefyrster som har sine områder (Jfr. Dan. 10, 13, 20),
SÅLEDES SKAL DE FRELSTES SKARE HERSKE SOM KONGER MED KRISTUS, SITT HOVED, OVER SOLER OG VERDENER (Ap. 22, 5). "Vet I ikke at de hellige skal dømme verden? Vet I ikke at vi skal dømme engler?" (1. Kor. 6, 2, 3). "Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone" (Ap. 3, 21). "Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå frem og - tjene dem" (Luk. 12, 37). "Dette er det største løfte i Bibelen! "
Ludv. Johnsen sier følgende om de troendes gjøremål og virksomhet 1000-års-riket i sin bok, Jesu nær forestående komme, s. 205-220: "'Ennskjønt de hellige kommer tilbake til jorden, som til et gammelt hjem, og opptar virksomhet over jordiske anliggender, og medens de vil være istand og ha rådighet til velsignet forbindelse med jordiske beboere, så vil dog ikke deres forbindelse bli utelukkende eller først og fremst jordisk. Vi kan se dette fra det faktum, av alle besøk fra den annen verden, som omtales i Skriften. De hellige vil ikke vende tilbake til deres sosiale eller huslige gjøremål, som de før eiet. Det er mest sannsynlig at de ikke vil bli boende på jorden, men mer eller mindre i himlen der oppe, og dog ikke i hel avsondret betydning: Deres mest intime forbindelse vil antagelig være m ' ed Herren og med hverandre, og dog med stor hengiven omtanke for deres jordiske betroelse.
e. Deres beskeftigelse.
I alminnelighet er vi ikke i noen slags uvisshet, hva angår deres beskjeftigelse i tusenårsriket. Kristi legemlige beskjeftigelse vil bli likeså utelukkende i Israels folks interesse og i jordens nasjoner, som da han først kom her ned, da han utelukkende var opptatt å hjelpe trengende sjeler, for hvem han var sendt.
Under tusenårsriket vil han bli opptatt utelukkende, som et menneske i legemet, med å regjere over Israel og de forløste nasjoner. HANS HELLIGE VIL BLI HELT BESKJEFTIGET SAMMEN MED HAM. Kristi regjering vil sikker berøre alle sider, av menneskelige anliggender, politisk, sosialt, økonomisk, velgjørenhet, reformatorisk, utdannelse, industrielt, agrikulturelt, likeså moralsk og åndelig, og således vil der bli mange stillinger av makt og betroelse for de hellige. De tolv apostler vil ha tribale (stamme) troner over de tolv Israels stammer, som vi vet fra Kristi egne ord. I en lignelse nevnte Jesus at noen av hans tjenere skulle herske over steder, to, fem eller ti, som det kunne bli. Daniel vil stå opp til sin lodd ved dagenes ende. Sådanne hentydninger viser oss den virkelige, praktiske og jordiske karakter eller egenskap av disse ting. De fremstiller også meget sterkt en logisk forbindelse mellom tjenesten her og regjeringen hisset. Har vi ikke lov til å håpe, at vi da vil bli istand til å utføre med kraft, fremgang og store resultater hva vi nå gråter og ber om, og allikevel ser kun små resultater? Hvor meget mere virkelig det synes, når vi omgås med tanker om et jordisk område med praktisk, effektiv virksomhet i tusenårsriket, heller enn å svinge palmegrener i noen omtåket opphøyet herlighet. "De saktmodige skal arve jorden". Det er ikke så nå. De må derfor ha en fremtidig bestemmelse i forbindelse med denne jord. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg har seiret, og satt meg med min Fader på hans trone. Ap. 3, 21. Kristus seiret her på jorden på en virkelig måte og faktisk og virkelig oppfor og satte seg hos Faderens høyre hånd i Hans universale Herredømme. I likhet med ham må også Kristi hellige seire i dette liv, og da vil de ha en virkelig del med ham i hans personlige, synlige og herlige regjering på jorden i tusenårsriket. Jo mere svevende og langt borte vi gjør dette, jo mere taper vi den virkelige sannhet og tyngden av det hele.
Kom Herre Jesus! "
Hva som gjelder det andre løftet som ble gitt til menigheten i Tyatira - om at den som seiret skulle få morgenstjernen, så betyr dette at de troende skal få del i Kristi herlighet for alltid.
5) Menigheten i Sardes fikk følgende løfter: Den som seirer skal således bli kledd i kvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler". (Joh. Ap. 3, 5)
De kvite klærne er tegnet på den kristne menighets frelses-kledning. Vi legger merke til at når det gjelder menigheten i Laodikea, så manglet den blant annet de kvite klærne. (Joh. Ap. 3, 18)

Videre må vi legge merke til at de 24 eldste, som representerer den kristne menighet, etter at oppstandelsen har funnet sted, så har disse fått utdelt sine kvite klær. Dette er da bevis på at de er blitt ikledd rettferdighetens klær. (Joh. Ap. 4, 4)
Den som holder ut inntil enden, skal heller ikke strykes ut av livets bok, som er hos Jesus i himmelen, og som han har kontroll med. Denne boka inneholder manntallslistene over alle de troende mennesker i alle frelses-tidshusholdningene.
I og med at navnene til hver enkelt av den kristne menighet står der, så vil Jesus kjennes ved oss og være stolt av oss ovenfor englene og sin Fader i himmelen. DE TROENDE ER NEMLIG JESU KRISTI LØNN.
"Derfor vil jeg (Gud) gi ham (Jesus) de mange (de troende) til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtrederne, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne". (Esaias 53, 12)
6) Menigheten i Filadelfia fikk følgende løfter: "Den som seirer vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye". (Joh. Ap. 3, 12)
Disse løftene angår den himmelske fasen av 1000-års-riket. I sine gjøremål skal den kristne menighet være en støtte i Guds tempel i det nye Jerusalem, slik at den for alltid skal være knyttet til denne byen.
Videre får den kristne menighet et trefoldig løfte om at Jesus vil skrive på den Guds navn, navnet på det himmelske Jerusalem og sitt eget nye navn. Dette vil da bety at den kristne menighet er fullstendig innviet til Gud, det himmelske Jerusalem og til Jesus.
7) Menigheten i Laodikea fikk følgende løfte: "Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone". (Joh. Ap. 3, 21)
Dette løfte angår den jordiske fasen av 1000-års-riket, og det angår den kristne menighets gjøremål i 1000-års-riket - som prester og konger. PÅ SAMME MÅTE SOM JESUS NÅ SITTER PÅ GUDS TRONE I HIMMELEN, PÅ SAMME MÅTE SKAL DEN KRISINE MENIGHET SITTE SAMMEN MED JESUS PÅ HANS TRONE I JERUSALEM.

Den kristne menighet skal være i ro i himmelen i trengsels-tiden på 7 år. Den skal hvile fra sine gjerninger, tilbe og lovsynge Gud og Jesus og få undervisning i åndelige spørsmål. Den enkelte kristne skal lære å kjenne Guds innerste vesen og den store åndelige sammenhengen, som han er satt inn i. Vi skal forstå dybdene i Gud og hans ordninger. "For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se åsyn til åsyn, nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. Men nå blir de stående disse tre, tro, håp og kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten". (1. Kor. 13, 12-13)
Hva som gjelder den kristne menighets nye innsikt, etter at den nytestamentlige oppstandelse er funnet sted, så vil jeg få lov til å sitere hva Erich Sauer sier i sin bok, På troens arena, s. 67-68: "Kristus vil gi evig herlighet til seiervinnerne. De skal få se kongen i hans skjønnhet. De skal regjere med ham til evig tid. De skal tilbe ham som prester i den himmelske helligdom. De skal utstråle -klarhet som stjernene i deres Fars rike.
Med hensyn til Guds majestet
skal deres del være hellig tilbedelse. Med hensyn til Guds natur,
skal hans bilde åpenbares til fullkommenhet i dem. Med hensyn til Guds liv,
skal deres barneforhold manifesteres i herlighet. Med hensyn til Guds skapning,
skal de herske over universet til evig tid.
"Den som har seiret, han vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg har seiret og satt meg med min Fader på hans trone" (Ap. 3, 21).
Dette er det fulle innholdet av seiersprisen. Det er den uforgjengelige og uvisnelige arven som er gjemt i himlene for oss og som troen griper tak i (1. Pet. 1, 4). Mens vi ennå lever her nede i svakhet og ufullkommenhet, så la oss huske at det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er (1. Joh. 3, 2). Og når Jesus, vårt liv, åpenbares, da skal vi åpenbares med ham i herlighet (Kol. 3, 4). "Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt" (2. Kor. 7, l). "Og hver den som har dette håp, han renser seg selv, likesom han er ren" (1. Joh. 3, 3)."
Etter at den sju-årige trengsels-tiden er til ende, så skal både englene og de hellige være med Jesus tilbake til jorden, og riket for Israel skal opprettes med sine ordninger. "Da skal Herren min Gud komme og alle hellige med deg, min Gud". (Sak. 14, 5)
"Forat han skal styrke deres hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige". (1. Tess. 3, 13)
"Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om da han
sa: SE, HERREN KOMMER MED SINE MANGE TUSEN HEL-
LIGE". (Jud. 14)
Dette at Jesus skal komme tilbake sammen med de hellige, etter at den store trengsels tid er slutt, er dessverre ukjente ting for mange kristne. Og selv om det er kjent, så vil mange ikke forkynne det eller ta hensyn til det, og grunnen til det er at den vanlige forkynnelsen går ut på at den kristne menighet overhodet ikke har gjøremål og oppgaver på jorda, etter at oppstandelsen er funnet sted. Den vanlige og gjengse forkynnelsen har isolert himmelen fra jorda, og ser ikke at Guds-riket under alle frelses-husholdninger har vært to-delt, idet den ene delen av -.Guds-riket er i himmelen, mens den andre delen er på jorden.
I vår tidshusholdning er imidlertid den største del av Guds-riket i himmelen, men i 1000-års-riket vil jorda få en stor andel av Guds-riket, i og med at Jesus er verdens konge ut ifra Jerusalem, og de troende deltar i styret på jorden.
Det står dårlig til med forkynnelsen når det gjelder akkurat dette, og grunnen til det er at fortolkningen har sjaltet ut jødene og deres løfter og mener at den kristne menighet har tatt over jødenes løfter. I og med at dette er skjedd, så har man heller ikke noe syn for riket for Israel, og det som skal foregå i den jordiske fasen av dette riket. Forkynnelsen går ut på at de troende skal til himmelen, og så skal vi være der for oss selv. Den vanlige forkynnelsen har gjort himmelen til et isolat, og er ikke i stand til å se at det i 1000-års-rikets tid skal være en intim forbindelse og kontakt mellom himmel og jord, og at de troende skal få overordnede oppgaver i dette styret.
Jeg vil i denne sammenheng sitere det som M. R. de Haan sier i Evangelisten nr. 15, 1983 i artikkelen, Jesus kommer igjen: "Deretter vil det følge en periode på omtrentlig sju år med fryktelige domshandlinger på jorden. Dette er kalt "trengselen", Jakobs trengselstid, Guds vredes dag, nevnt hundreder av ganger i Skriftene, og utførlig beskrevet i sin helheti den siste bok i Bibelen, Åpenbaringsboken. Ved avslutningen av denne perioden, når nasjonene er samlet mot Jerusalem, DA VIL DEN
HERRE JESUS KRISTUS PLUTSELIG KOMME TILBAKE TIL JORDEN MED SIN MENIGHET SOM VAR BLITT OPPRYKKET FØR TRENGSELEN. Da skal han ødelegge de ugudelige fiender,utfri Israel og opprette sitt herlige tusenårige rike, det bokstavelige Millenium, på jorden.
Sakarias ord er ikke til å misforstå:
se, det kommer en Herrens dag, da det hærfang som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte, for jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem, og staden skal bli tatt og husene bli plyndret, og
kvinnene bli skjendet, -
For Herren skal gå ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridt på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst -. Da skal Herren bli konge over hele landet, på den dag skal Herren være én, og hans navn ett". (Sak. 14, 1-4, 9).
Etter at Jesus og de hellige er kommet tilbake til jorden, får vi den gammel-testamentlige oppstandelse på den siste dagen, før opprettelsen av 1000-års-riket. Troende jøder og troende hedninger av forskjellige frelses-kategorier skal da stå opp og få sin lønn av Jesus og få tildelt sine oppgaver i 1000-års-riket. Disse vil få sine oppstandelses-legemer, og vil kunne få gjøremål i himmelen og på jorda. "Og jeg så troner, og de (de hellige) satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom (over de vantro jøder og vantro hedninger) og jeg så deres sjeler som ble halshugget for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret (Antikrist) eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd, OG DE BLE LEVENDE OG REGJERTE MED KRISTUS I 1000 ÅR". (Joh. Ap. 20, 4)
I 1000-års-riket skal Jesus sitte på sin herlighetstrone i det nyoppbygde templet i Jerusalem, og lov og Guds ord skal gå ut til all verden fra Jerusalem: 'Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet (Sion) der Herrens hus står være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder, og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakob Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier. FOR FRA SION SKAL LOV UTGA, OG

HERRENS ORD FRA JERUSALEM". (Mika 4,1-2)
I 1000-års-riket skal det heller ikke være krig mere, og menneskene skal smi sine våpen om til jordbruksredskaper. "Og han skal dømme mellom mange hedningefolk og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, OG DE SKAL SMI SINE SVERD OM TIL HAKKER OG SINE SPYD OM TIL VINGARDSKNIVER, folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem, for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt". (Mika 4, 3-4)
1000-års-riket er det samme som riket for Israel, og det er den sjuende og siste av tidshusholdningene. Etter at 1000-års-rikets tid er slutt, går vi inn i selve evigheten på den nye jord. Dessverre så er der en meget liten forståelse for 1000-års-riket i vår forkynnelse i dag. Mange kristne tror at den kristne kirke eller det kristne legeme har overtatt jødenes løfter, og at jødene må gå veien om den kristne kirke for å bli frelst. Man ser ikke at det kristne legemet og de troende hedninger er podet inn i jødenes løfter og inn i det gode jødiske olje-tre og den jødiske frelses-tradisjonen.
Nå når jødene kommer tilbake til Eretz Israel etter en 2600 år vandring ute i diasporaen, så kaller Gud dem tilbake igjen i den hensikt at Jesus skal komme tilbake igjen og opprette riket for Israel. Jødenes hjemvenden til sitt eget land er derfor den største utfordring som erstatningsteologien har stått ovenfor, og hva den vil gjøre med denne utfordringen, det får den selv svare på.Dersom man derimot har et riktig syn på jødene, deres løfter og 1000-års-riket, så er det klart at det synet som en kommer fram til og forfekter, må være meget forskjellig fra det som erstatningsteologien står for. Erstatningsteologene og erstatningsforkynnerne skiller i det hele tatt ikke mellom Israel og den kristne menighet i lesningen av N.T. Dette fører til at utsagnene i N.T. utelukkende går på den kristne menighet og kirkens vokster og ekspansjon.
I denne boka har vi forsøkt å skille mellom det som Gud har sagt og lovet jødene på den ene side og det som Gud har sagt og lovet den kristne menighet på den annen side, og den vil derfor være en motvekt mot erstatningsteologien og det som den hevder. Vårt syn vil få følgende konsekvenser for den hovedproblematikk som vi har belyst i denne boka, nemlig tidspunktet for den kristne menighets bortrykkelse:

1) Den kristne menighet skal bortrykkes før trengsels-tiden på 7 år, som skal komme over hele jorden, for å prøve dem som bor der, om de vil tilhøre Jesus eller Antikrist.
2) Den kristne menighet skal fram for Jesu domstrone, som er i him-
melen for å få sin nådelønn.
3) Den kristne menighet skal være i ro i himmelen i 7 år. I denne tids-
perioden skal den kvile fra sine gjerninger og ære og tilbe Gud og Jesus.
4) Etter at disse 7 år er gått, skal alle hellige og englene være med
Jesus tilbake til jorda, for å være med i styret i 1000-års-rikets tid.
5) I 1000-års-rikets tid vil Gud styre verden ut ifra sin trone i him-
melen, mens Jesus vil styre 'ut ifra sin trone i Jerusalem. Alle troende vil være med i et verdensomspennende styre, der kristendommen skal være den rådende, og den er anerkjent av alle mennesker ut over den hele jord. De troende som har fått herlighets-legemene skal både være med å styre ut ifra den himmelske og den jordiske fasen av riket, mens de troende av jøder og hedninger som har overlevd trengsels-tiden, skal være med å styre ut ifra den jordiske fasen av riket.
Tiden for den kristne menighets bortrykkelse nærmer seg. Det ser vi av tegnene i tiden, og dersom vi skal nevne to av dem, så må det være frafallets tegn og det forholdet at jødene er kommet tilbake til sitt eget land, Eretz Israel, og. bygger og bor der. Særlig det siste tegnet er det store tegn i tiden på at vi nærmer oss slutten av denne tidshusholdningen, og at en ny tid står foran sin begynnelse, nemlig riket for Israel. Men før dette kan skje, at Jesus kan komme tilbake og opprette 1000års-riket, så blir den kristne menighet bortrykket, og verden går inn i sine mange forferdeligheten i trengselstiden på 7 år.
Når Jesus ikke allerede har hentet den kristne menighet, så er grunnen til det at legemet ennå ikke er fullt. Det er med andre ord plass til noen til. La oss derfor bruke den korte tiden som er igjen til å vinne andre for Jesus, slik at så mange som mulig blir med når Jesus kommer f or å hente sine.
Det eksakte tidspunktet eller årstallet for Jesu komme for den kristne menighet, det er det ingen gitt å vite, men tiden kjenner vi. Gud har gitt oss det profetiske ord, som forteller oss om det som skal skje, før det er skjedd. Når Israel og jødene samles i sitt eget land igjen, så sier det seg selv at den kristne menighets tid går mot sin slutt. Dette gjelder også kirkens tid. Den kristne menighet og den kristne kirke er en paran-
tes som Gud måtte innføre midt inne i jødenes løfter. I og med at jødene ikke ville ta imot det konkrete tilbudet som Jesus tilbød dem om at riket for Israel var nær ved hans første tilstedeværelse på jord, så måtte Gud føre inn en ny frelses-ordning, den ny-testamentlige menighet, som nå har hatt sin tid i snart 2000 år. Vi vet også at før Guds rike kan opprettes på jorda, så går verden og de fleste mennesker inn i trengselstiden. Antikrist, den falske profet og Satan skal utfolde sitt voldsherredømme over jorda i 7 år, men etter den tid er det satt en stopper for Satans planer, og Guds-riket, som skapningen lengter etter, skal komme til syne i Israel og Jerusalem.
Vi som tror og som har den Hellige And i våre hjerter til innsegl og pant til forløsningens dag, vi har ingen ting å frykte. Herren skal hente oss hjem til seg, slik at vi unngår trengsels-tidens redsler. La oss derfor oppmuntre og støtte hverandre i den korte tiden som ennå er igjen til Jesus kommer, og minne hverandre om den ufattelige store frelsen og den store lønnen som Gud har beredt til alle som tror. La oss ikke bli trette og motløse, men la oss se på Jesus og det som han har gjort for oss. -La oss lese i Bibelen og se på alle de troende som allerede har stridt den gode kamp og nå er hjemme hos Herren. "Derfor, la oss da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så Dere ikke skal gå trette og bli motløse i deres sjeler". (Hebr. 12, 1-3)
Og når vi engang står foran tronen i den himmelske herlighet, da vil .vi erkjenne at det er rett det som Gud sa til jødene - og dette gjelder alle troende: "I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel (Jesus) frelste dem, i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem opp og bar dem alle den gamle tids dager". (Esaias 63, 9)
La oss være oppmerksomme på at han som begynte en god gjerning i oss, også skal fullføre den inntil Jesu Kristi dag, som er det samme som Jesu komme for den kristne menighet.
La oss helt til slutt minne hverandre om hvem vi venter på. Vi venter ikke på Antikristen, men på Jesus Kristus, som skal fri oss fra den kommende vrede som skal komme over jorda, for å prøve dem som bor på jorda - om de vil tilhøre Antikrist eller Jesus.Dersom du som ikke er en troende, måtte komme til å lese dette, så vil jeg oppfordre deg så sterkt som jeg kan til å ta imot Jesus i ditt hjerte i dag, slik at også du kan bli med når Jesus kommer for å hente den kristne menighet. Etter at den kristne menighet er tatt bort til himmelen, blir det fort mørkt i verden, og når Antikrist trer fram, vil alternativene for de aller flestes vedkommende bh: Enten tilbedelse av og underkastelse under Antikrist eller likvidering og martyrium.
Vi må huske på at han som sa: "KOM HIT Dere min Faders velsignede, arv det riket (1000-års-riket) som er beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt", han sa også: "GÅ BORT FRA MEG, Dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler". (Matt. 25, 34 og 41)
Vi kommer alle til å møte Jesus, enten som frelser eller som dommer. Den som ikke møter Jesus foran Jesu domstrone i himmelen, han møter ham foran den store kvite trone, hvor de ufrelste mennesker fra tidshusholdninger skal dømmes.

The Rapture

Ken Johnson

Engelsk

Jimmy Evans

For meg er valget klart: JEG VELGER JESUS, HIMMELEN OG 1000-ÅRS-RIKET.
Hva velger du?
People get ready - Golden Gospel Singers

Tingvoll den 11. oktober 1983
Oskar Edin Indergaard

Tillegg

Stein A Johannessen