- This war has revealed that Russia is a developing country, quite simply.

That's what author, media expert and freelance journalist Færseth (51) tells Dagsavisen.

He is current with the book "Spesialoperasjon". Ukraine and Russia 2004-2023', where he takes a closer look at the background to Putin's full-scale invasion. Færseth, who himself speaks fluent Russian and some Ukrainian, has closely followed developments in Ukraine since 2013. Previously, he has also written books about extremism, conspiracy theories and Russian disinformation.

Author and media scientist John Færseth.

Russia is more than Moscow

In his recent book, Færseth writes that it is difficult to imagine a Russian future that is not "deplorable, with poverty, loss of reputation and, in the worst case, complete chaos".

- People who have not been there have related that Moscow and St. Petersburg "are" Russia. But it is not. Outside the big cities, it is a terribly poor country. Soldiers from regions on the outskirts of the country who come to Ukraine, for example, have never seen paved roads in their lives. And it is from such regions that the bulk of the Russian forces come from. People from Moscow and St. Petersburg have largely escaped so far, he tells Dagsavisen.

The Russian economy has taken a severe hit.

— Cecilie Sendstad, FFI researcher

The sanctions from the West have damaged the Russian economy, he points out in the book, although they have not hit quite as hard as was initially hoped. Færseth equally believes that unrest may develop in Russia in the future.

- The resources to fight the war come from the regions outside the big cities. So one can imagine that a dissatisfaction will eventually develop, when these regions have to support the war both humanly and financially.

Ukrainian soldiers fire a cannon near Bakhmut. Photo: Libkos / AP / NTB

Putin has caused a "brain drain"

The author ends the book with a harsh judgment on the actions of Russian President Vladimir Putin.

"Instead of making Russia strong and respected again, as he set himself as his goal when he came to power, the angry, old man in the Kremlin has not only become Ukraine's, but also Russia's, worst enemy", writes Færseth.

- Can you elaborate on why you believe that Putin has become Russia's worst enemy?

- Firstly, Russia has become a pariah state . Second, the country and the army have suffered financially because the war in Ukraine is very expensive. The military resources are greatly weakened. In addition, there has been an enormous brain drain. By brain drain I mean that many, especially young and educated people, have left the country. And it is not at all certain that they will return to Russia, says the 51-year-old.

Russian President Vladimir Putin denies that Russia has anything to do with the damage to the Balticconnector gas pipeline in the Gulf of Finland. Photo: Kremlin / AP / NTB

- What will the long-term consequences of that be?

- It simply means a loss of competence. Loss of capacity that could have been used to improve conditions for the people living in Russia. Instead, they go on their way, while the authorities and Putin at the top clearly prioritize the military, he replies.

FFI researcher points to Russian measures

Chief researcher Cecilie Sendstad at the Norwegian Defense Research Institute (FFI) has reproduced Færseth's statements about deplorable conditions and a poor Russia. She agrees with the Russian brain drain the author points to, and which several other experts have previously highlighted.

- In particular, there have been many people with IT skills who have left Russia. This is another challenge, all the while the country has to build up IT systems in the absence of access to and updates to IT systems that they have previously bought from the West, she says to Dagsavisen.

FFI researcher Cecilie Sendstad follows Russia's macro and defense economy closely.

Sendstad, who follows developments in Russia's macro and defense economy closely, points out, however, that the Russian economy is doing significantly better than expected as a result of the sanctions from the West after the full-scale invasion of Ukraine started last winter.

- It is primarily as a result of the high petroleum revenues, which increased considerably in 2022, and secondly as a result of strong measures from the Russian authorities, she explains and continues:

- One thing is that they took measures immediately to limit the damage as much as possible, with the closing of the stock exchange for one month, capital controls, demands for "voluntary donations" from Western-owned businesses that chose to leave the country, but they also increase the public footprint in the economy considerably.

- Russia's economy has been set back three years

With the exception of during the corona pandemic, the Russian federal budget has not grown so much in such a short time in the entire post-2011 period.

- This is the first year we have in our data set, says the FFI researcher.

She nevertheless emphasizes that the Russian economy would have fared significantly better if Russia had not gone to war.

- Russia would then still have access to Western capital, markets and some technology that they no longer have - although not as much as they had before they annexed Crimea in 2014. Measured in fixed roubles, the economy is set back three years in time, says Sendstad.

Putin is building up the national debt

For the period ahead, the expectation is that the Russian economy will grow more slowly than was predicted before the invasion, explains the FFI researcher.

- This means that the Russian economy has taken a severe hit as a result of the war.

- But the accounting figures show that the economy is growing. That makes it easy for President Vladimir Putin to show that the sanctions have failed - even though they have significant consequences, because the Russian economy would have been so much better if they had not been there, says Sendstad.

A woman shows an updated version of the 100-ruble banknote during the official presentation in Moscow on June 30, 2022. (Photo by Natalia KOLESNIKOVA / AFP)

Another thing she thinks is worth mentioning is that for the first time in many years Russia and Putin are building up the national debt to finance the war.

- In addition, they drain the welfare fund, which is actually set aside for future pensioners, of resources. This suggests that they use up a lot today that was originally set aside as savings for the future. While the economy is not doing so badly right now , the economic consequences of the war will therefore be long-lasting, explains the FFI researcher.

- The war in Ukraine is expensive. Very expensive

Dagsavisen recently mentioned that 10.8 trillion roubles, equivalent to just over NOK 1,177 billion, will go to Russia's defense next year. This is an increase of almost 70 per cent from 2023.

- It is primarily due to necessity. It is an expensive war. Very expensive, said Flemming Splidsboel Hansen, senior researcher at the Danish Institute for International Studies (DIIS), to Dagsavisen at the beginning of October.

He added that Russian President Vladimir Putin is now "locked in something that is difficult for him to get out of".

Flemming Splidsboel Hansen is a senior researcher at the Danish Institute for International Studies (DIIS).

Flemming Splidsboel Hansen is a senior researcher at the Danish Institute for International Studies (DIIS). (Inge Lynggaard Hansen/Lynggaardhansenfoto.dk)

Det er vanskelig å se for seg en russisk framtid som ikke er begredelig og preget av fattigdom. Det mener forfatter John Færseth om konsekvensene av Vladimir Putins krig i Ukraina.

Russland og president Vladimir Putin gikk til fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022. Men krigen har ikke gått som presidenten ønsket. (Foto: Gavriil Grigorov/AP)

Det sier forfatter, medieviter og frilansjournalist Færseth (51) til Dagsavisen.

Han er aktuell med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», der han ser nærmere på bakgrunnen for Putins fullskala-invasjon. Færseth, som selv snakker flytende russisk og noe ukrainsk, har fulgt utviklingen i Ukraina tett siden 2013. Tidligere har han også skrevet bøker om ekstremisme, konspirasjonsteorier og russisk desinformasjon.

Forfatter og medieviter John Færseth møtte Dagsavisen til en prat om den ferske boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023». (Jørn H. Skjærpe)

I sin ferske bok skriver Færseth at det er vanskelig å se for seg en russisk framtid som ikke er «begredelig, med fattigdom, tap av anseelse og i verste fall fullt kaos».

– Folk som ikke har vært der, har forholdt seg til at Moskva og St. Petersburg «er» Russland. Men det er det ikke. Utenfor de store byene er det et forferdelig fattig land. Soldater fra regioner i utkantene av landet som kommer til Ukraina har for eksempel aldri sett asfalterte veier i sitt liv. Og det er fra slike regioner hoveddelen av de russiske styrkene kommer fra. Folk fra Moskva og St. Petersburg har i stor grad sluppet unna så langt, sier han til Dagsavisen.

Sanksjonene fra Vesten har skadet den russiske økonomien, poengterer han i boken, selv om de ikke har truffet fullt så hardt som man håpet på i begynnelsen. Færseth tror like fullt at det kan vokse fram en uro i Russland i fortsettelsen.

– Ressursene til å utkjempe krigen kommer fra regionene utenfor storbyene. Så man kan tenke seg at en misnøye etter hvert vil vokse fram, når disse regionene både må forsørge krigen menneskelig og økonomisk.

Russland og Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Ukrainske soldater har siden kjempet hardt mot okkupantene. (LIBKOS/AP)

Forfatteren avslutter boken med en krass dom over handlingene til Russlands president Vladimir Putin.

«I stedet for å gjøre Russland sterkt og respektert igjen slik han satte seg som mål da han kom til makten, har den sinte, gamle mannen i Kreml ikke bare blitt Ukrainas, men også Russlands verste fiende», skriver Færseth.

– For det første har Russland blitt en pariastat. For det andre har landet og hæren lidd økonomisk på grunn av at krigen i Ukraina er veldig kostbar. De militære ressursene er kraftig svekket. Dessuten har det skjedd en enorm hjerneflukt. Med hjerneflukt mener jeg at mange, spesielt unge og utdannede mennesker, har forlatt landet. Og det er slett ikke sikkert at de kommer tilbake til Russland, sier 51-åringen.

Det har ikke gått som Russlands president Vladimir Putin ønsket i Ukraina. (Pavel Bednyakov/AP)

– Det betyr tap av kompetanse, rett og slett. Tap av kapasitet som kunne ha vært brukt til å bedre forholdene for menneskene som lever i Russland. I stedet reiser de sin vei, mens myndighetene og Putin på toppen tydeligvis prioriterer militæret, svarer han.

Sjefsforsker Cecilie Sendstad hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har fått gjengitt Færseths uttalelser om begredelige forhold og et fattig Russland. Hun er enig i den russiske hjerneflukten forfatteren peker på, og som også flere andre eksperter tidligere har trukket fram.

– Spesielt har det vært mange med IT-kompetanse som har forlatt Russland. Dette er nok en utfordring, all den tid landet er nødt til å bygge opp IT-systemer i mangel på tilgang til og oppdateringer av IT-systemer som de tidligere har kjøpt fra Vesten, sier hun til Dagsavisen.

Sendstad, som følger utviklingen i Russlands makro- og forsvarsøkonomi tett, trekker dog fram at russisk økonomi klarer seg betydelig bedre enn ventet som følge av sanksjonene fra Vesten etter at fullskala-invasjonen i Ukraina startet i fjor vinter.

– Det er først og fremst som følge av de høye petroleumsinntektene, som økte betraktelig i 2022, og dernest som følge av kraftige tiltak fra de russiske myndighetene, forklarer hun og fortsetter:

– Én ting er at de iverksatte tiltak umiddelbart for å begrense skadene mest mulig, med stenging av børsen i én måned, kapitalkontroll, krav om «frivillige donasjoner» fra vestlig-eide virksomheter som valgte å forlate landet, men de øker også det offentlige fotavtrykket i økonomien betraktelig.

Med unntak av under koronapandemien, har ikke det russiske føderale budsjettet vokst så mye på så kort tid i hele perioden etter 2011.

Hun understreker likevel at russisk økonomi ville gått vesentlig bedre hvis Russland ikke hadde gått til krig.

– Russland ville da fortsatt hatt tilgang på vestlig kapital, markeder og en del teknologi som de ikke lenger har – dog ikke like mye som de hadde før de annekterte Krim i 2014. Målt i faste rubler, er økonomien satt tre år tilbake i tid, sier Sendstad.

For perioden fremover er forventningen at den russiske økonomien vil vokse saktere enn det man spådde før invasjonen, forklarer FFI-forskeren.

– Dette betyr at den russiske økonomien har fått seg en kraftig smell som følge av krigen.

– Men regnskapstallene viser at økonomien er i vekst. Det gjør det enkelt for president Vladimir Putin å vise til at sanksjonene er mislykkede – selv om de altså har vesentlige konsekvenser, for det ville gått så mye bedre med den russiske økonomien dersom de ikke hadde vært der, sier Sendstad.

I midten av september skrev NTB at verdien på den russiske valutaen rubel (bildet) hadde falt med rundt 30 prosent så langt i 2023. Da kostet én amerikansk dollar 97 rubler. Nå koster en dollar drøyt 93 rubler. (NATALIA KOLESNIKOVA/AFP)

En annen ting hun mener det er verdt å nevne, er at Russland og Putin for første gang på mange år er i ferd med å bygge opp statsgjelden for å finansiere krigføringen.

– I tillegg tapper de velferdsfondet, som egentlig er satt av for fremtidens pensjonister, for ressurser. Dette tilsier at de bruker opp mye i dag som egentlig var satt av som sparing for fremtiden. Mens økonomien akkurat nå ikke går så verst, vil de økonomiske konsekvensene av krigen altså bli langvarige, forklarer FFI-forskeren.

Dagsavisen omtalte nylig at 10,8 billioner rubler, tilsvarende drøyt 1177 milliarder norske kroner, går til Russlands forsvar neste år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.

– Det er først og fremst på grunn av nødvendighet. Det er en dyr krig. Meget dyr, sa Flemming Splidsboel Hansen, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), til Dagsavisen i starten av oktober.

Han la til at Russlands president Vladimir Putin nå «er låst fast i noe som det er vanskelig for ham å komme ut av».

Flemming Splidsboel Hansen er seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS). (Inge Lynggaard Hansen/Lynggaardhansenfoto.dk)

Alle som kritiserer Vladimir Putins angrepskrig mot Ukraina vet at de lever farlig. Lista over kritikerne som har dødd på mystiske vis blir stadig lengre. - En stolt russisk tradisjon, sier norsk ekspert.

Etter at Vesten innførte strenge økonomiske sanksjoner mot Russland og mange av landets oligarker, har listen over mistenkelige dødsfall blitt urovekkende lang.

- Det vi ser i Russland nå er metoder tilbake til Stalin-tida, folk forsvinner rett som det er. Dette kan de, og Putin begynner å bli god på dette, sier Iver B. Neumann, russlandforsker og direktør ved forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt.

- Putin har tydeligvis ikke fått med seg at det ble et lite militært problem for Stalin, med alle disse generalene han hadde kverka. Det er noen lærdommer her, men han vil vel bare si at de vant til slutt selv om prisen ble ganske høy, sier Neumann.

Svært mange høyt profilerte personer har dødd av mer eller mindre naturlige årsaker siden Vladimir Putin startet sin krig i Ukraina. Dermed begynner de ulykkesutsatte oligarkene i Russland å bli en utdøende rase.Russlands millionærer dør i draps-epidemi for å finansiere Vladimir Putins krig i Ukraina. Det er et ormebol av oligarker som kjempet om penger etter at sanksjoner lammet økonomien, sier investor Bill Browder, ofte kalt «Putins fiende nummer én», til nyhetskanalen ABC.rist»

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller Russlands president Vladimir Putin en jævla terrorist i et nytt intervju. Video: Twitter/MSNBC

I forrige uke ble sjefen for Russlands største privateide olje- og energiselskap Lukoil funnet død. Vladimir Nekrasov (66) var den tredje styreleder i selskapet som «døde plutselig» i løpet av de siste 18 månedene, og er den siste i rekken av høyprofilerte dødsfall blant russiske oljemagnater.

Nekrasov unngikk sanksjoner fra Vesten over krigen i Ukraina – og antas å ha hatt to EU-pass før hans død. Bortsett fra sitt russiske statsborgerskap, hadde han angivelig pass for Østerrike og Tsjekkia.

Statlige russiskkontrollerte medier skriver at de foreløpige obduksjonen fra legene i Moskva var at Nekrasov ble rammet av «akutt hjertesvikt», og døde brått i sitt hjem.

Det er ikke et ukjent utfall av obduksjonsrapporter, på lik linje med oligarker som faller ut vinduer fra høye bygninger eller som på særdeles klønete vis snubler og faller i sitt eget basseng. Selvmord, hjertesvikt eller plutselig illebefinnende er gjengangere for dødsårsaken.

En rekke kritikere av Putin-regimet har hevdet den siste bølgen av dødsfall er drap, og flere mener at Russlands paranoide statsoverhode nå renser sin indre krets.

- Jeg tror det er en innskjerpet disiplin i den russiske eliten etter at krigen har satt et hardt press på dem. Mange har mistet mye penger, og det er slutt på den livsstilen hvor de kunne reise til Monte Carlo. Kreml er nøye på å slå ned på disens, sier Aage Borchgrevink, som jobber som menneskerettighetsarbeider for Den norske Helsingforskomiteen.

Han tror en annen grunn kan være at det er interne oppgjør mellom klaner i eliten som følge av omfordeling av penger og andre verdier.

- Mange av disse personene er knyttet opp til olje- og gassbransjen, en av de sektorene som er rammet tungt av sanksjonene. Noen av de mest sentrale lederne bak Putin har vært ganske stille under hele krigen, mens andre har kommet med kritikk. Det er dårlige tider og de sloss om det de har, og noen av drapene tenker jeg er et signal fra Kreml at de må holde seg disiplinert, sier Aage Borchgrevink.

Selskapet bekrefter dødsfallet, men uttalte at han døde «i forbindelse med alvorlig sykdom». Det er usikkert hva som forårsaket det dødelige fallet, og det eneste man med sikkerhet vet er at han falt fra en avdeling i 6. etasje på sykehuset.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Mash skal dødsfallet ha vært selvforskyldt.

Det er det samme sykehuset som de fleste russiske politikere og høytstående forretningsmenn benytter seg av, også kalt «Kreml-klinikken».

De mystiske dødsfallene blant oligarker og kritikere av president Vladimir Putin, har ført til spekulasjoner om dødsfallene kan være «arrangerte selvmord» - i realiteten rene likvideringer.

Ifølge en liste gjengitt i The Sydney Morning Herald var 23 prominente russere på listen over mistenkelige dødsfall ved årsskifte. Siden har antallet økt.

DREPT: President Vladimir Putin og tidligere styreformann i Lukoil Ravil Maganov ved en tilstelling i Kreml. Maganov døde «i forbindelse med alvorlig sykdom». Foto: AFP/NTB.

Jon Sweet, en pensjonert militæranalytiker fra USA, og Mark Toth, en nasjonal sikkerhetsanalytiker, beskrev Putin som kjører «en moderne FSB-versjon av Murder Inc». Murder Inc. var en organisert kriminalitetsgruppe som opererte i USA, og antas å ha vært ansvarlig for mer enn 1000 leiemord på 1930-tallet.

- Alle som blir sett på som en potensiell trussel ser ut til å ha en tiltrekning til et åpent vindu, sa Sweet til The Sun.

Iver B. Neumann skjønner sammenlikningen med Murder Inc., men mener det er noen klare forskjeller.

- I et aksjeselskap har man gjerne ikke en eneveldig leder, men det er det som er litt av problemet I Russland. Putin avgjør tydeligvis veldig mye på egen hånd. Jeg synes mafia er en bedre parallell og beskrivelse. Det sies ofte at Russland nå har en mafiastat, og det som skjer nå viser jo at det er noe i slike påstander, sier han.

- Hva tror du ale disse dødsfallene tyder dette på, er det en intern maktkamp eller Putin som står bak?

- Det blir jo spekulasjoner, men vi har en diktatorsituasjon i Russland nå hvor det er risikabelt for statsapparatet å gjøre viktige ting som Putin ikke har godkjent personlig. Det er utgangspunktet, og vi må anta at Putin selv vet om de mest prominente henrettelsene, sier Neumann.

- Man så jo blant annet fra studiet av Stalins måte å renske ut på at systemet rundt ble overivrig. Det er en lov i samfunnsvitenskapen at når noen har en forventning om at overordnede vil noe, så gjør de det. De tror de kan få ros eller straff. Det klassiske eksemplet er å samle sammen nok Kulakker for å få fylt kvoten som hver partioffiserer hadde på seg for å få fengslet polakker under kollektiviseringen. Det inkluderte også henrettelser. Vi kan ha å gjøre med overivrige statstjenestemenn som er glad i å henrette.

- En tredje mulighet er noen som har et horn i siden til disse menneskene, det være seg rivaler, statstjenestemenn, elskerinner eller hva det skulle være, selv tar saken i egne hender, sier Neumann.

DREPT: Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin ble ifølge den ukrainske presidenten drept av Vladimir Putin. Den russiske presidenten stemplet Jevgenij Prigozjin som forræder, og fra det tidspunktet var det bare et tidsspørsmål før Prigozjins dager var talte. Foto: AP/NTB.

- Det kan fortsette lenge. Igjen med referanse til Stalin så varte det jo lenge, og man kommer til et punkt hvor man spør seg hvorfor man skal gidde å stoppe nå, sier han.

Et av de mest omtalte dødsfallene er av Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin som ifølge den ukrainske presidenten ble drept av Vladimir Putin. Den russiske presidenten stemplet Jevgenij Prigozjin som forræder, og fra det tidspunktet var det bare et tidsspørsmål før Prigozjins dager var talte.

- Drapet på Prigozjin liknet jo en offentlig henrettelse av en person som gikk altfor langt. Det hadde et teatralsk element, og det var en advarsel til alle andre om hva som kan skje hvis de trosser Putin, sier Aage Borchgrevink.

Kreml prøver å si fra til de som er misfornøyde eller ikke vil innrette seg, at nå er det alvor og dette må dere forholde dere til.

- Det som skjedde med Prigozjin er jo en ganske klar beskjed om at de må holde kjeft, jeg må jo si det. Hvis det å skyte et fly ned fra himmelen ikke er en klar beskjed, så vet jeg ikke helt hva som skulle være det, sier Neumann.

Dags Avisen

English

Norsk

Claims Putin has become Russia's worst enemy: - An angry, old man